INFERNO DOWN UNDER: I likhet med verdens tornadoer og oversvømmelser har Australias branner gjennom årene fått navn. Nå kunne vi kalle dem ‘evighetsbranner’. Kan de ufattelige tragediene vi er vitne til være starten på en lysere fremtid for Australia? 

Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

Sydney er en flott by med verdensberømt arkitektur og moderne infrastruktur. Det er en relativt klar dag. Gigantiske cruiseskip ligger til kai. Ved siden av dem blir det spektakulære operahuset bittelite, men det er innsiden jeg er på vei til i kveld. Puccinis ‘La Boheme’. Det er strass og lange kjoler. Sprudlende forfriskninger i pausen. Sangere og orkester gir sitt beste, og det er mange fuktige øyne å spore etter at lungesyke Mimi har utåndet i Rodolfos armer og vi er på vei ut i natten.

Alt er normalt. Inntil vi stoppes av en person med bøsse i hendene, med påskriften «For våre brannmenn». Mange donerer. Selv i det store landet – kontinentet – Australia, og selv når man passer på å unngå steder som brenner akkurat nå, er det umulig å reise uten å kjenne på katastrofen.

Selv ankom jeg Adelaide Hills på sørkysten i november. Et par dager med ekstrem hete og truende vind ga et forvarsel for det som skulle komme. Tilfeldigvis hadde jeg reist videre da skogbrannen herjet området og tilintetgjorde land og eiendommer. John, min husvert, mistet sin beste venn, som trosset fire veisperringer i forsøket på å redde sitt hjem.

Likeledes – etter at jeg har forlatt Kangaroo Island og den unike nasjonalparken Flinders Chase, der jeg vandret gjennom uberørt skog med sjeldne fugler, kenguru og jQuery(document).ready(function($) { $.post('https://www.nytid.no/wp-admin/admin-ajax.php', {action: 'wpt_view_count', id: '43647'}); });