On The Inside of a Military Dictatorship Regissør Karen Stokkendal Poulsen

Aung San Suu Kyis vekst og internasjonale fall


MYANMAR: Å omtale Myanmar som et militærdiktatur i 2019 er like provoserende som å hevde at keiseren går uten klær.

Aagre leder Burmakomiteen i Oslo.
Email: Audun@burma.no
Publisert: 2019-09-26
On The Inside of a Military Dictatorship
Regisør: Karen Stokkendal Poulsen
(Danmark, Frankrike)

Det er som i eventyret – prinsessen som skulle arve kongeriket, blir hindret av den onde stefaren. Aung San Suu Kyi, datteren til frigjøringshelten Aung San, ble i 25 år nektet regjeringsmakt av det samme militæret som faren etablerte. Filmen On The Inside of a Military Dictatorship innledes som et eventyr av H.C. Andersen: «Det begynte med en kvinne og militæret […]. En dag sa de at de ville gi fra seg makten og etablere et ekte demokrati. Planen var nedfelt i den hellige boken: Grunnloven.» Slik starter dokumentaren, og slik startet sagaen om reformprosessen. For det skal snart vise seg at eventyret var en fiktiv drøm. For noen ble det et mareritt.

Filmen gir et unikt innblikk i Myanmars reformprosess fra 2011 til 2016, gjennom intervjuer med noen av hovedrolleinnhaverne bak endringene, fra en tid da de skinte som sterkest. Gamle generaler ble sett på som reformatorer, og de vestlige ambassadenes trodde virkelig at reformene var militærets exit-strategi. At generalene innså at de hadde kjørt et ressursrikt land i grøfta, og trengte hjelp utenfra for å bygge et reelt demokrati. Dette ble igjen tolket som en innrømmelse, og en fordekt beklagelse for årtier med drap, voldtekt, fengsling og plyndring. Flere vestlige land, med Norge i spissen, trodde på fortellingen i den grad at de endte med å slå ned på reformprosessens kritikere, som først ble stemplet som hardlinere og spoilere, og hvor organisasjoner som så glasset som halvtomt og ikke halvfullt, ikke lenger fikk samme støtte.

https://vimeo.com/323451199

Det var en kortsiktig strategi. For etter 25. august 2017 viste militæret sitt sanne ansikt for en hel verden gjennom massive militære aksjoner av rohingyamuslimene. Over 700 000 ble drevet på flukt. Mange av de vestlige lederne som var sterkest i troen på militæret, valgte å legge ansvaret på Aung San Suu Kyi, mens hærsjefen Min Aung Hlaing utvilsomt hadde det militære, juridiske …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
Abonnement kr 195/kvartal