Åtte seire på rad for Chavez

Søndagens folkeavstemning om Chavez’ være eller ikke være ble den åttende seieren på rad siden desember 1998. Opposisjonen nekter å godkjenne resultatet, men får ikke engang støtte fra USA.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med 57,8 prosent, eller 4.9 millioner stemmer – 1,2 millioner flere enn under valget i 1998 – ble det lett match for den utrolig populære Hugo Chavez å beseire opposisjonen. De fikk 42 prosent, eller 3.5 millioner stemmer.

Selv om opposisjonen skulle ha beseiret Chavez, hadde den ikke oppnådd de nødvendige 3,7 millioner stemmene som Chavez fikk i det seneste presidentvalget, og som var kravet for å få i stand et nyvalg til presidentposten.

Ulidelig spennende

Jeg satt på Caracas internasjonale flyplass søndag ettermiddag for videre reise til Bogota. Radioen fortalte om enorm oppslutning fra de venezuelanske velgerne. Den sentrale valgkommisjonen CNE besluttet derfor å forlenge fristen til midnatt for dem som fremdeles sto i kø etter valglokalenes formelle stengetid. Ved enkelte valglokaler sto folk i kø opp til ti timer. Det var ulidelig spennende etter midnatt.

Utenfor presidentpalasset Miraflores samlet det seg titusenvis av chavister som hele natten ropte: «Hu, Ha, Chavez no se va»! Hu, ha Chavez kommer ikke til å gå! Og da den 50-årige tidligere fallskjermjeger-obersten steg ut på palassets balkong klokken 0400 om morgenen steg jubelen til orkanstyrke da han forklarte dem: «Den fjerde republikken er for alltid død.» Opposisjonen, denne brokete forsamling av alt fra fascister, Opus Dei og tidligere venstrepartier som MAS og Bandera Toja (tidl. maoister), var blitt beseiret med 1,3 millioner stemmer.

– Vi har befunnet oss i en overgangsperiode i flere år. Med denne reelle nasjonale seieren kan vi si at revolusjonen går inn i en ny etappe. Venezuela har forandret seg for all framtid. Det er ingen vei tilbake. Den fjerde republikken er for all tid begravet, sa en leende Chavez som så lettet ut etter den første «eksamensprøven,» som han kalte folkeavstemningen om sitt mandat.

Solid støtte

Etter drøyt fem år som president har han en overveldende støtte, til tross for en innenlandsk og internasjonal motkampanje, der USA ikke har mistet en sjanse til å kritisere presidenten. I Latin-Amerika kan populistiske presidenter bli valgt, men etter kort tid er folkets støtte minimal. Chavez har i stedet styrket sin stilling i takt med at folket ser konkrete resultater av hans arbeid.

I Peru har president Alejandro Toledo ca. fem prosents oppslutning på meningsmålingene, til tross for at han bare har sittet i to år. I Ecuador er situasjonen for Lucio Gutierrez om mulig enda verre. Andre sentral- eller sør-amerikanske presidenter befinner seg i samme utsatte posisjon. Hadde grunnloven i disse landene tillatt en folkeavstemning etter halve mandatperioden, ville det politiske kartet blitt tegnet om. Det er bare i Venezuela og på Cuba at man har denne demokratiske muligheten.

Hugo Chavez har, i motsetning til de fleste latin-amerikanske statssjefer, verken privatisert eller gitt etter for IMF eller Verdensbanken. I dag har Venezuela den raskest voksende økonomien, og milliardene fra oljeinntektene går blant annet til de mange sosiale reformene som revolusjonen har innledet. Ettersom Venezuela er USAs femte største oljeleverandør, så er president George W. Bush i praksis en av de viktigste støttespillerne for en politikk som den politiske høyreopposisjonen kaller Cuba-styrt. For Bush må dette være et mareritt.

Og Chavez hviler ikke, men fortsetter intenst med sosiale reformer:

– Fra og med i dag og til desember 2006 innledes en ny etappe i den bolivariske revolusjonen. I den skal de sosiale reformene gis kontinuitet, kampen skal skjerpes mot urett og ekskludering av menneskene, og fattigdom skal bekjempes. Jeg ønsker alle velkommen, til og med opposisjonen, til å slutte opp om arbeidet med å gjøre Venezuela til et fedreland for rettferdighet, til en rettsstat med sosial rettferdighet.

Voldsomme aksjoner

Men søndag ettermiddag hadde opposisjonen i stedet voldsomme aksjoner i sentrale deler av Caracas, der tre personer ble skadet. Opposisjonen anklaget regjeringen for massiv valgfusk, noe verken Carter-senteret eller OASs ordfører Cesar Gaviria ville være med på. Til og med USA, som ventet med å uttale seg om folkeavstemningens resultat, oppfordret opposisjonen til å «akseptere valgnederlaget eller komme med konkrete bevis på valgfusk».

For USA er søndagens valg ytterligere et nederlag i Latin-Amerika. USA har til og med finansiert opposisjonen i form av konferanser og seminarer, via utenriksdepartementet. Men til tross for massemedienes kampanje med skitne innslag, manglet det vesentligste: folkets støtte.

I Buenos Aires, Santiago de Chile, Bogota, Lima og andre latinamerikanske byer, festet og danset mennesker som i Chavez og den politiske prosessen i Venezuela øyner et håp og en stimulans. Seieren søndag i Venezuela er også en seier for Latin-Amerika, en seier for hele verdens venstre, slik den spanske journalisten Pascual Serrano oppsummerte folkeavstemningen om Hugo Chavez.

---
DEL

Legg igjen et svar