Åtte minutter som forandret verden

Denne uken er det femten år siden George Holliday kjøpte seg nytt videokamera. Det utløste de største opptøyene i USAs historie.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[rodney king-saken] 3. mars 1991 i Los Angeles våknet argentineren George Holliday av sirener. Han tok opp sitt nykjøpte Sony videokamera og gikk ut på balkongen. En svart mann hadde blitt stoppet i en trafikkontroll og ble nå mishandlet av fire politimenn. Femten år senere forteller Holliday at han tenkte «hva gjorde denne mannen for å fortjene slik juling?»

I dag mener mange at Holliday aldri burde forlatt sengen. Da hadde kanskje ikke 54 mennesker mistet livet, 2383 blitt skadd og over 12.000 blitt arrestert.

50 kølleslag

Video-opptaket til Holliday ble en av historiens mest kjente åtte minutter. I filmen ser man Rodney King bli tildelt mer enn 50 kølleslag, minst sju spark og et elektrisk støt fra en såkalt «stun gun». King, en svart 25-åring med kriminell fortid, ble jaget av politiet gjennom gatene i Los Angeles for råkjøring. Da han oppga flukten, ble han omringet av et dusin politimenn.

Legerapporten etter mishandlingen viste at King hadde ni brudd på hjerneskallen, hjernerystelse, en ødelagt øyenhule og et brukket kjeveben, benbrudd, skader i begge kne og delvis ansiktslammelse.

«Hva gjorde denne mannen for å fortjene slik juling?»

George Holliday

Seks dager etter at Holliday gikk ut på balkongen meldte Los Angeles politimesters Daryl Gates at tre politimenn måtte siktes for kriminelle overgrep. Politimester Gates var allerede kontroversiell i den afroamerikanske befolkningen, etter at han tidligere blant annet hadde uttalt at «svarte lettere blir skadet av politiets strupetak enn normale mennesker».

Litt over et år senere kom sjokkmeldingen: En jury som utelukkende besto av hvite, frifant de fire politimennene som sto tiltalt for å ha banket opp King. Myndigheten hadde besluttet å flytte rettssaken fra Los Angeles til forstaden Simi Valley. Forstaden var nesten utelukkende hvit, og var den kommunen i California som hadde den høyeste andelen av politifolk – særlig fra Los Angeles – i befolkningen.

Nytt videospill

Raseriet lot ikke vente på seg. Samme kveld som frifinnelsen ble kjent ble det erklært unntakstilstand i byen. Voldshandlinger og branner gjorde Los Angeles til en slagmark. Opptøyene begynte i South Central Los Angeles, ikke langt fra Watts, hvor de berømte Watts-opptøyene startet i 1965. Et nytt videoopptak entret scenen: Den hvite trailersjåføren Reginald Denny blir stoppet, dratt ut av lastbilen, ranet og får skallen slått inn med brannslokkere av rasende ungdommer.

Dagen etter beordret USAs president George Bush fire tusen soldater fra hæren og tusen føderale politimenn til Los Angeles. Samme dag klarte et av jurymedlemmene å helle bensin på bålet ved å uttale at «Rodney King var selv ansvarlig for det som skjedde». Dagen etter spredde opprøret seg til en rekke andre amerikanske byer.

«Los Angeles er en by i krig, en brennende slagmark ofret på rasehatets alter. Erfarne krigsjournalister sier at filmbyen er blitt USAs Beirut, eller like kaotisk som El Salvador for noen år siden,» rapporterte en sjokkert norsk journalist tilbake samme dag.

Dagen etter døde flammene ut. Men ikke raseriet. Året etter ble to av de fire tiltalte politimennene funnet skyldig av en ny jury. Denne gangen hadde den også svarte medlemmer.

Bilde som bevis

Ved lunsjtider onsdag 28. mai 2003 spaserte soldat Gary Bartlam inn i den lokale fotobutikken Max Spielman i hjembyen Tamworth i Staffordshire, nord for Birmingham. Soldaten overleverte en filmrull med 15 bilder til Emma Louise Blackie, og ba om at den skulle fremkalles innen en time. Hun var i ferd med å ta lunsjpause, og overleverte filmen til to kolleger.

Da hun kom tilbake fra lunsjen, fortalte kollegene umiddelbart at noe var alvorlig galt. Bildene hun fikk se, viste blant annet to irakere som simulerer analsex mens de holder tomlene oppe. På et annet bilde sitter en på kne og har hodet i fanget på en annen mann, som om han utførte oralsex. Etter å ha sett dette, ringte Blackie politiet. Ved tilbakekomsten fikk soldaten beskjed om at fremkallingen var noe forsinket.

Like etterpå ble Bartlam pågrepet av to politifolk. Det påfølgende avhøret førte til en rekke arrestasjoner i regi av det militære etterforskningsorganet Army’s Special Investigation Branch. Funnene førte til at tre soldater tirsdag ble fremstilt for en krigsrett i Tyskland, mens Bartlam i forrige uke ble dømt for en rekke forhold knyttet til episoder på bildene.

Trivial Pursuit

For George Holliday var ikke den første eller den siste amatørfotografen som skulle forandre verden. De mest kjente bildene fra 11. september 2001 ble tatt av amatørfotografer, og kommer for alltid til å prege vårt bilde av katastrofen.

Men hva skjedde med George Holliday etter at han ga sin åtte minutter lange video til tv-selskapet KTLA?

Før han sto opp den natten var Holliday en gift mann og sjef for et stort rørleggerfirma. I dag er han to ganger skilt og får så vidt endene til å møtes.

I tillegg fikk han noen tusen dollar for å ha gitt rettigheter til opptaket til filmregissører, et diplom fra politiet i Los Angeles og sitt eget navn på et Trivial Pursuit-kort – dessverre stavet feil som «Halliday».

Men da Los Angeles Times snakket med ham for to uker siden, ville han ikke legge skylda på noen. Selv om Holliday var sjokkert over det han så gjennom videokameraet for femten år siden, ønsket han ikke å gi Los Angeles-politiet dårlig rykte. Bestefaren hans var jo «bobby» i London.

– Filmen min stiller politiet i et dårlig lys, men hver gang en politimann kjenner meg igjen forteller de meg at jeg gjorde det som var riktig, sier han.

I år vil argentinske George Holliday bli amerikansk borger. Og han skal gi ut sin video på dvd. Planen er å selge den på en venns hjemmeside helt til de finner en distributør. Han håper at dvd-en kan brukes av lærere og studenter som ikke vet noen ting om Rodney King-saken.

For Rodney King gikk det heller ikke så bra. For fire år siden hadde King brukt opp erstatningen på 3,8 millioner dollar, og han markerte tiårsdagen for USAs verste opptøyer på et rehabiliteringssenter. For fem måneder siden ble han igjen arrestert, denne gangen mistenkt for drapstrusler mot sin datter og eks-kjæreste.

Amatørenes videorevolusjon

1963: Drapet på John F. Kennedy

22. november, Dallas i Texas, tok amatørfotografen Zarpruder med sitt åttemillimeterkamera den eneste kjente filmen av drapet på John F. Kennedy. foto: ap/scanpix

1987: Bak fengselsmurene

Menneskerettighetsaktivister begynner å bruke de håndholdte videokameraene i sitt arbeid. Blant annet brukte menneskerettighetskomiteen i El Salvador video til å avsløre de grusomme forholdene i Mariona-fengslet. Gjennom videoene kunne de innsatte vise eksempler på tortur.

1991: Rodney King-saken

George Holliday filmer politiets mishandling av Rodney King. Den åtte minutter lange videoen fører til de store opprørene i Los Angeles året etter.

1993: Beleiringen i Waco, Texas

Kultlederen David Koresh sender to video-meldinger til FBI dager før en brann ødelegger huset der kulten holder til og dreper over 80 mennesker. Videoen viser Koresh, som er såret av et skudd, forklare sin tro mens han ber barna sine si farvel til denne verden. Deler av filmen er vist over hele verden.

1995: Drapet på Yitzhak Rabin

Amatørfotograf Ronni Kempler filmer drapet på Israels statsminister Yitzhak Rabin. Kempler sto på et hustak med oversikt over området hvor Rabin ble drept. Israelsk tv sendte videoen som viser hele forløpet til drapet.

1996: Krigsforbytere

Krigsforbryterdomstolen i Haag bruker flere amatørfilmopptak når de setter i gang rettssaken mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Videopptakene er helt avgjørende når blant annet den serbiske general Radislav Krstic blir dømt for massakren på over 7000 menn og gutter i Screbrenica. Han ble dømt i 2001.

1997: Hale-Bopp selvmordskult

En farvel-video fra Heavens gate-kulten kommer som et brev til et tidligere medlem. Dette resulterer i at de finner 39 døde kultmedlemmer. På filmen kan man se kultleder Marshall Applewhite forklare planen om å begå selvmord slik at de kan forlate sin «materielle kropp» fordi de ser på kometen Hale-Bopp som et signal om at det er på tide å forlate jorden. foto: ap/scanpix

1998: Fra under burkaen

Film som er tatt opp av Den revolusjonære sammenslutningen av kvinner i Afghanistan (RAWA) skaper oppmerksomhet over hele verden omkring kvinners mangel på rettigheter i landet. Grusomme bilder av henrettelser og mishandling av kvinner som brøt loven om å gå med burka offentlig blir sett av millioner av mennesker over hele verden.

2001: 11. september

Mark Heath dokumenterer at World Trade Center faller ned rundt ham. Han søker ly bak en bil mens han forteller at han ser hele tårnet rase ned. Man kan høre at han roper «Jeg håper jeg overlever, jeg håper jeg overlever, jeg håper jeg overlever». Noe han gjør.

2003-2006: Tortur i Irak

De britiske og amerikanske torturskandalene i Irak er alle basert på amatørfotografier tatt av soldatene. foto: ap/scanpix

2004: Tsunami

Katastrofen som rammet landene rundt Det indiske hav 26. desember ble festet til film av et stort antall videokameraer, spesielt av de mange turistene i Thailand.

2005: Bomber på Bali

En amatørvideo fanger inn selvmordsbombere på vei inn på en resturant. Sekunder senere ser vi en kraftig eksplosjon, og gjester som flykter i panikk. foto: ap/scanpix

Kilde: www.seeingisbelving.ca

---
DEL

Legg igjen et svar