Attac: Stifta – eller ikke stifta?

Media har gitt et bilde av et Attac Norge i indre splid og først og fremst opptatt av å trekke Attac inn i den norske EU-debatten. Det er et falskt bilde – skapt av et angstbitersk ja-miljø omkring Europabevegelsen og deler av Ap-apparatet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I skrivende stund (onsdag kveld) er det fortsatt uvisst om stiftelsesmøtet torsdag kveld ender i kaos – eller når fram til en samlende løsning for å stifte Attac Norge.

Et forberedende møte i slutten av mars valgte et interimstyre på 10 personer med oppgave å forberede en politisk plattform, vedtekter og forslag til styre for den nye organisasjonen.

Trass i alle interne motsetninger la interimstyret for et par uker sia fram et enstemmig forslag til politisk plattform for Attac Norge. Plattformen er så krystallklar og systemkritisk at den bør feie til side alle spekulasjoner om at Norges-avdelingen av Attac blir en tafatt og høflig kommentar til den nyliberale omformingen av kloden.

Attac Norge blir ikke noe alibi for norske regjeringer som aktivt fremmer verdensomspennende nyliberalisme hvis stiftelsesmøtet velger et styre som står på den plattformen som er foreslått.

Forslaget til plattform kan i sin helhet leses på nettstedet . De sentrale punktene finner du i eget oppslag på denne sida.

Mene noe om EU?

Det springende punktet i forslaget til plattform er setningen om at Attac Norge ikke vil ta stilling til norsk medlemskap i EU.

Det var ingen i interimstyret som mente at det var naturlig for Attac Norge å ta stilling til norsk EU-medlemskap. Et flertall mente at det ikke var noen grunn til å vedtektsfeste det, mens et mindretall på tre ville ha det inn i vedtektene. Det endte med at flertallet ga seg – slik at et enstemmig interimstyre foreslår at ikke-standpunktet til EU-medlemskap skal inn i vedtektene.

Flertall og mindretall

Den store uenigheten oppsto da interimstyret skulle finne fram til et samlende forslag til styre for Attac Norge.

Et mindretall på tre, anført av Inger Lise Husøy, stortingsrepresentant for Ap, og Wenche Fossen, SV’er fra grupperingen Radikalt Europa, har igjen og igjen brakt EU-spørsmålet inn i debatten om styresammensetningen. De andre har vært opptatt av å finne fram til personer som kan representere bredden i motstanden mot den nyliberale verdensordningen – og som sjøl har vært aktive innen solidaritets- og bistandsorganisasjoner, miljøorganisasjoner samt internasjonalt, faglig arbeid.

Den grunnleggende forskjellen på flertall og mindretall i interimstyret er derfor at flertallet ikke har leita etter nei-folk, men etter aktivister innen det globaliseringskritiske miljøet i Norge, mens mindretallet har vært ensidig opptatt av å telle ja og nei-stemmer i det nye styret.

– Ingen fra Via Campesina!

Denne sjølhypnosen omkring EU-temaet har slått ut i at Husøy/Fossen ikke fant plass til noen fra miljøet omkring Norsk Bonde- og Småbrukarlag i sitt forslag til styre. Dette er utrolig på bakgrunn av at det nettopp er dette miljøet som, via den verdensomspennende småbrukerorganisasjonen Via Campesina, brakte «Seattle inn i Norge» og som gjennom Berge Furres innsats har utvikla et målretta solidaritetsarbeid for den oppsiktsvekkende bevegelsen av jordløse i Brasil.

Men noen plass i styret for Attac Norge kunne Husøy/Fossen ikke gi dette miljøet. For dem er kontakten med småbrukere og jordløse utafor Norge noe de ikke har hatt fantasi – eller vilje(?) – til å fatte rekkevidden av.

– Heller IS enn Olav Boye!

Like oppsiktsvekkende er det at Husøy/Fossen foretrakk Knut Øygard fra smågruppa Internasjonale Sosialister (IS) framfor Olav Boye fra Norsk Grafisk Forbund, med fersk erfaring som assisterende generalsekretær for det europeiske grafikerforbundet i Brussel, og med utstrakt virksomhet innen faglig solidaritets- og utviklingsarbeid i andre land.

Olav Boye har aldri lagt skjul på at han er EU-motstander, og det er nok for Husøy/Fossen. Derfor har de heller ikke brydd seg om å finne et faglig alternativ til Boye.

I stedet vil de ha IS inn i Attac-styret, den eneste grupperingen i Norge med et systematisk frynsete forhold både til voldsbruk og forpliktende frontarbeid.

Den nye smiger-og-smisk-linje IS har lagt seg på de siste ukene – etter et linjeskifte fra smal til brei front i den engelske moderorganisasjonen – er lite troverdig før de har klart å vise at den forplikter dem i praksis noen år. Attac-laga gir dem muligheten til det.

Wahl som hovedfiende

Helt hårreisende blir vurderingsevnen til Inger-Lise Husøy når hun gjør sitt ytterste for å få Asbjørn Wahl ut av Attac-styret. Asbjørn Wahl har ikke bare fem årbak seg i ledende stilling i ITF (Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen), det fagforbundet som i årtier har leda an i kampen mot nyliberalismen der den har vært på det aller sterkeste: å bryte ned ethvert skinn av menneskeverdige lønns- og arbeidsvilkår på de åpne hav. Han har ikke bare bygd opp aksjonen «Forsvar for velferdsstaten» som omfatter fagforbund innafor og utafor LO med et samla medlemstall på innpå én million.

Asbjørn Wahl har vært nøkkelpersonen bak Kommuneforbundets arbeid for å sette den norske privatiseringsdebatten inn i sammenheng med den generelle liberaliseringen av verdensøkonomien. Og han har de siste månedene vært drivkraften for å få det europeiske forbundet for offentlig ansatte inn i det som kort kan kalles «Seattle-fronten» mot den nye GATS-avtalen, den WTO-avtalen som skal åpne alle verdens grenser for fri flyt av tjenester i regi av selskap som ISS.

I forhold til dette, hva slags puslerier er det Inger-Lise Husøy vil at Attac Norge skal stelle med?


Forslaget til politisk plattform:

Etter et innledningsavsnitt, henta fra plattformen til den internasjonale Attac-bevegelsen, står det at Attac Norge vil samarbeide med den internasjonale Attac-bevegelsen om aksjoner og kampanjer med sikte på å:

  • Bekjempe den internasjonale spekulasjonsøkonomien.
  • Beskatte kapitalinntekter.
  • Avskaffe skatteparadis.
  • Arbeide for et åpent, demokratisk og rettferdig internasjonalt handels- og investeringssystem med muligheter for politisk styring av markedskreftene for å ivareta innbyggernes sosiale behov, matsikkerhet og en forsvarlig ressursutnyttelse.
  • Støtte kravet om allmenn sletting av den offentlige gjelden i fattige land, og en bruk av de frigjorte ressursene til beste for befolkningen og en bærekraftig utvikling, det som mange kaller en avvikling av den «sosialt og økologisk skadelige gjelden».
  • Forsvare det offentlige trygdesystem og motarbeide at det overføres til private pensjonsfond basert på spekulative finansplasseringer.

Når det gjelder EU, vil Attac Norge ikke ta stilling til spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union.

De store mål Attac har satt seg, dreier seg om å gjenerobre områdene som er gått tapt for demokratiet til fordel for finanskapitalen,

  • å motsette seg alle nye angrep på statenes suverenitet under påskudd av å sikre «retten» til investorene og andre kommersielle interesser,

og å skape, på verdensbasis, en mer demokratisk økonomi.

Det dreier seg ganske enkelt om at vi i fellesskap krever tilbake makten over vår verdens framtid.

Forslaget til plattform slår videre fast at de nærmeste arbeidsoppgavene vil være å motarbeide avtaler som presser land til

  • å privatisere offentlige velferdstjenester
  • å delta i den internasjonale kampanjen mot GATS-avtalen, WTO-avtalen om fri flyt av tjenester,
  • å arbeide for at FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal være overordna handelsreglene til WTO,
  • å arbeide mot internasjonal godkjenning av «patent på liv»
  • å overvåke bruken av det norske oljefondet og kreve at det underlegges etiske retningslinjer.
---
DEL

Legg igjen et svar