Attac står på startstreken

Etter et halvt år har Attac i underkant av 4500 medlemmer. Noen få lokallag er aktive og etablert, men de fleste står på startstreken.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den 31. mai holdt Berge Furre en gnistrende appell der han manet til globalisering av kampen, og globalisering av håpet. Stiftelsesmøtet for Attac Norge var i gang. Hvordan står det til med Attac et halvt år etterpå? Ny Tid har snakket med Attac-medlemmer i lokallagene, studert organisasjonens hjemmesider og innhentet medlemstall fra andre organisasjoner for å sammenligne.

Dette gjør Attac

Attac-Nettverk Gamle Oslo er ett av lokallagene som forsøkte å bringe Attacs saker inn i valgkampen. Vegard Velle forteller at de en lørdag før valget kledde seg i hvite dresser og stilte spørsmål til politikerne på Karl Johan.

– På SV-standen måtte Heidi Sørensen beskjemmet innrømme at partiet hadde stemt for å melde Norge inn i WTO, sier Velle.

Han forteller om politikergrillingen på Tøyen skole den 7. september. Alle stortingspartiene, unntatt Høyre og Kystpartiet, stilte opp for å bli grillet av Attacs nestleder Halle Jørn Hansen og publikum i salen. Dagen etter hadde man dagsseminar der de diskuterte om en annen verden er mulig.

Attac-Nettverk Gamle Oslo hadde i begynnelsen av november et møte sammen med Gamle Oslo Fagforening og Oslo Sporveisarbeideres Forening. Her ble det diskutert ulike utfordringer som de mener barnehager og kollektivtrafikk står overfor, blant annet konkurranseutsetting og privatisering. GATS-avtalens konsekvenser for offentlig sektor ble også diskutert. Det ble knyttet bånd mellom de tre organisasjonene, og man ble enige om gjensidig å støtte hverandre i konkrete kamper.

Den 9. november arrangerte lokallaget antikrigsfestival, og 200 personer fikk høre appeller, band og andre kulturelle innslag. Det ble også mobilisert til demonstrasjonen mot WTO-møtet i Qatar samme dag. Våren ble i stor grad brukt til mobilisering foran EU-toppmøtet i Gøteborg. Etter jul skal det settes igang studiegrupper på patentrettigheter, TRIPs-avtalen innenfor WTO, og krig og nyliberalisme.

Attac Blindern var det første Attac-laget som ble stiftet i Norge, og den første Attac-demonstrasjonen ble også gjennomført av dette laget. Dette skjedde i april utenfor kontoret til legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Den 9. november gjennomførte Blindern-laget en karavane som stoppet foran de viktigste symbolene på den internasjonale kapitalismen i Norge, før man endte opp foran Stortinget. Blindern-laget har også arbeidsgrupper på GATS, konsernmakt, patentrettigheter og matvaresikkerhet.

Attac Østbyen i Trondheim ser også ut til å ha kommet godt i gang. Laget startet opp i mars, og ble formelt stiftet i mai. Ifølge Odd Aril Viste har de i høst jobbet mest i forhold til antikrigsnettverket i Trondheim. De har faste månedlige medlemsmøter, og i de siste ukene har de tatt for seg militarisme og globalisering. Laget har også arbeidsgrupper på global motstand, økonomi og boligspørsmål. I tillegg har de en geriljateatergruppe.

Den type aktivitet vi har beskrevet hos Attac Blindern, Attac-Nettverk Gamle Oslo og Attac Østbyen, går igjen i mer eller mindre grad i de andre lagene.

I startfasen

De fleste lagene er i startfasen, og åpne møter og skolering i form av regelmessige studiemøter, ser ut til å være ganske vanlig. Attac Rogaland har – som flere andre lag – hatt åpent møte om WTO. Ifølge Svein Tuastad diskuterer nå styret om man skal ha faste kafémøter eller seminarer. I Kristiansand har de hatt internseminar der de diskuterte hvordan man kunne takle politiske uenigheter og utvikle en bred front.

Blant de lagene som også driver eller planlegger skolering i form av regelmessige studiemøter, finner vi Asker, Høyden i Bergen, Bøler-Østensjø i Oslo, Midt-Telemark og Mjøsa. På Hamar, som er en del av Attac Mjøsa, skal man også starte en arbeidsgruppe på alternativ handel. I Bø i Telemark har man regelmessig stand utenfor høyskolen med sikte på informasjon og rekruttering. I Steinkjer skal de ha rettferdig kaffeaksjon den 15. desember. I Tromsø markerte laget seg med stand på byen under demonstrasjonene mot EU-toppmøtet i Gøteborg i juni.

Mot krig og privatisering

Mange av lokallagene har engasjert seg i kampen mot krigen i Afghanistan. Noen, som Attac-Nettverk Gamle Oslo og Attac Tromsø, er også tilsluttet antikrigsnettverkene. På Grunerløkka/Sofienberg i Oslo diskuteres det ifølge Trygve Vinje om man skal engasjere seg i forhold til den varslede oppdelingen av skoleetaten i 12 sektorer. Likeledes oppdelingen av Oslo Sporveier. I begge tilfeller frykter man privatisering. Attac Mjøsa er i gang med å lage en lokalpolitisk plattform og handlingsplan i forhold til privatisering, multinasjonale selskaper og konkurranseutsetting. De har planer om å trekke til seg ressurspersoner fra lokalt nærings- og kulturliv.

– Dette tror vi vil være ei flott tilnærming til engasjerte mennesker på grunnplanet, og et viktig steg for å sette Attac skikkelig på plakaten, som noe positivt, uttaler Geir Henning Prestestuen til Ny Tid.

Ikke bare venstreside

I Attac Kristiansand er en tidligere bystyrerepresentant for Høyre leder, forteller Øyvind Moy. Arnulf Kolstad fra Attac Trondheim og omegn opplyser at både nestlederen i Trondheim Sp og en EU-tilhenger er med i lokallaget. Og når det gjelder Attac-Nettverk Gamle Oslo, forteller Vegard Velle, at de har konsulenter fra næringslivet som medlemmer.

Svein Tuastad fra Rogaland er opptatt av at Attac ikke blir oppfattet som den gamle venstresida. Han synes samarbeidet i styret er uproblematisk selv om det består av folk som er både for og mot EU. Han savner flere medlemmer fra sentrum i norsk politikk, den myke høyresida og kristne miljøer. Attac bør sette søkelyset på forholdet mellom rike og fattige land.

– Da må vi vende oss til grupper som ikke allerede er enige med oss. Attac bør bli økonomiens svar på Amnesty, forklarer Tuastad.

---
DEL

Legg igjen et svar