Atskilt fra mor og far

– Barnehjemsbarna skal nå bli trodd, sier statsråd Laila Dåvøy, mens forholdene på barnehjem i Norge granskes. Men hva med de norske barna som ble stuet bort på internatskoler i utlandet?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nærmere 500 barnehjemsbarn har tatt kontakt med Stiftelsen Rettferd for taperne siden midten av september 2003. De søker om innhenting av dokumentasjon og erstatning for overgrep de opplevde på barnehjem og skolehjem rundt om kring i Norges langstrakte land.

Og barnehjemsbarna har allerede blitt møtt med erkjennelsen om at ikke alt var som det skulle ha vært på barnehjemmene: Bergen kommune har betalt erstatning, Oslo kommune vurderer om de skal gjøre det samme, og statsråd Laila Dåvøy har sagt sitt:

– Barnehjemsbarna skal bli trodd, selv om dokumentasjonen ikke er tilstede.

Nå har flere tatt til ordet for at også forholdene på norske internatskoler i utlandet bør undersøkes. Erfaringene til Krai Grasmo – misjonærbarn i Japan på 1950-60-tallet – er et eksempel på hvilke traumer atskillelse fra foreldre kan foreårsake.

– Det var et svik fra de voksne. Vi ble overlatt til oss selv, alene uten foreldre, i de viktige barneårene, sier Grasmo, som gjennom sine malerier i utstillingen «Barneskjebner» har satt fokus på forholdene ved internatet.

Grasmo er det første «misjonærbarnet» som har henvent seg til Rettferd for taperne for å registrere sin klagesak mot misjonen og norske myndigheter. Sistnevnte har – til tross for tilsynsansvar og at det for 15 år siden ble kjent at det hadde forekommet seksuelle overgrep på internatet – aldri vært på skolen i Japan for å foreta kontroller forholdene.

– Myndighetenes tilsynsansvar har svikta fullstendig, sier generalsekretær Ola Ødegaard i Rettferd for taperne.

---
DEL

Legg igjen et svar