Atomvåpenforbud: Norge har blitt passive

Den 12. juni skal forslaget om norsk forbud mot atomåpen behandles i Stortinget. «Vi forventer bred støtte til forslaget,» sier leder i organisasjonen Nei til atomvåpen, som til nå er skuffet over Norges passive innstilling.
Daværende utenriksminister Espen Barth Eide (midten)
Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 03.06.2015

Onsdag leverte Stortingets utenriks- og forsvarskomite sin innstilling til forslaget om et norsk forbud mot atomvåpen. Forslaget, som ble fremmet av partiene SV, Senterpartiet og Venstre i mars, går ut på at Norge skal være en pådriver for forbud mot atomvåpen. Forslaget skal behandles i Stortinget den 12. juni. I forrige utgave av Ny Tid kritiserte kronikkskribent Margrete Tingstad fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet den norske regjeringens manglende støtte til arbeidet for å forby atomvåpen globalt. Leder i organisasjonen Nei til atomvåpen, Anne Gerd Haarr, forventer at forslaget vil føre reelle endringer i Norges arbeid mot atomvåpen. «Vi forventer at Stortinget skal bruke flertallet sitt til å ta et standpunkt om at Norge må være en pådriver for et forbud mot atomvåpen,» sier Haarr til Ny Tid.

Under den rødgrønne regjeringen tok Norge ledelsen i å starte opp «det humanitære initiativet». Initiativet har bidratt til ny kunnskap om trusselen atomvåpen representerer, og skapte dermed nytt engasjement rundt kjernefysisk nedrustning. Som en del av dette initiativet arrangerte Norge i 2013 den første statskonferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Konferansen har siden blitt fulgt opp av store konferanser i Mexico og Wien. Over 155 land er nå med på initiativet. Norge har ifølge Nei til atomvåpen nå inntatt en langt mer passiv rolle i arbeidet. Den nye kunnskapen om atomvåpen har ført til at et internasjonalt forbud mot atomvåpen har kommet på agendaen, og under konferansen i Wien i desember la Østerrike frem «Det humanitære løftet», der de lover å jobbe for å stigmatisere, forby og eliminere atomvåpen. 107 land har så langt tilsluttet seg løftet.

Brobygger. Haarr understreker at det er viktig å spre kunnskap om hvilken trussel atomvåpen utgjør, og forteller at minst 11 atomvåpen i dag er på avveie. «Atomvåpen er en mye større trussel enn det folk flest vet, og det skjer langt flere nestenulykker enn man får vite om. Til enhver tid finnes det rundt 2000 atomvåpen i verden,» forteller hun. «Vi vet at det er atomvåpen på avveie, og det er vanskelig å rangere om det er krig eller ulykker som er den største trusselen.»

Atomvåpen er en mye større trussel enn det folk flest vet, og det skjer langt flere nestenulykker enn man får vite om.

Under sitt landsmøte i april vedtok Arbeiderpartiet at de skal jobbe for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Haarr håper nå at de vil støtte forslaget når det skal opp i Stortinget den 12. juni. «Vi vet at Arbeiderpartiet er skeptiske til at Stortinget skal instruere regjeringen i utenrikspolitiske saker. Forbud mot atomvåpen må være noe som er hevet over partipolitikk. Vi ønsker at Arbeiderpartiet stemmer ja til forslaget, og håper de vil øve press mot regjeringen på andre måter dersom de ikke gjør det. Det er få spørsmål det er så bred enighet om som atomvåpenspørsmålet – det er en sak vi har sjansen til å stå samlet om, og vi kan gjøre en forskjell med full backing fra befolkningen,» sier Haarr. «Nå håper jeg Stortinget fyller sin rolle som brobygger mellom folket og regjeringen.»

Dårlig sikkerhet. I begynnelsen av mai publiserte den tidligere britiske ubåt-matrosen William McNeilly (25) et 18 siders langt dokument på nettsidene Wikileaks. Dokumentet inneholder en detaljert gjennomgang av sikkerhetsmangler ved det britiske atomprogrammet Trident. Programmet er et operasjonelt system av fire ubåter i Vanguard-klassen bevæpnet med Trident II D-5 ballistiske missiler, som er i stand til å levere termonkulære stridshoder fra flere uavhengige målrettbare fartøyer. Det er den dyreste og farligste av de britiske militære styrker. I dokumentet lister den unge varsleren opp flere kritikkverdige forhold ved Tridents sikkerhetsprogram. Blant sikkerhetsbekymringene er mangel på testing av trygge rakettlanseringer, brann i rakettkammere og dårlig kontroll av sikkerhetskort.

McNeilly sitter nå i forvaring etter å ha overgitt seg til politiet etter nærmere to uker på flukt. Haarr ser på saken som et viktig skritt i retning av å opplyse om konsekvensene av atomvåpen. «Vi er glade for at saken får oppmerksomhet. Det er bra at Wikileaks lekket dette, og at medier plukket dette opp – også her i Norge,» sier Haarr. «Dette er en sak som i aller høyeste grad berører oss direkte – ikke bare er Storbritannia en av våre nærmeste allierte, men Norge ligger også slik til at en eventuell ulykke ville kunne ramme våre farvann,» sier hun.

Vi ser et tydelig signal om at Regjeringen ikke ønsker å være en pådriver for nedrustning av atomvåpen.

Skuffet over Norge. Ikkespredningsavtalen, eller The nuclear Non-Proliferation Treaty (NPT), trådde i kraft i 1970, og er verdens mest omfattende og viktigste nedrustningsavtale. 189 land er i dag parter i avtalen. India, Pakistan og Israel og Sør-Korea har aldri undertegnet eller ratifisert avtalen, og har utviklet atomvåpen siden den trådde i kraft. Nord-Korea ratifisere avtalen, men annonserte sin tilbaketrekning i 2003. Norge har undertegnet og ratifisert avtalen.

Den 23. mai i år ble FNs tilsynskonferanse for ikkespredning av atomvåpen avsluttet i New York. Statene lykkes ikke i å bli enige om et sluttdokument for avtalen. Likevel har et flertall av statene som deltok, lovet å jobbe for et forbud mot atomvåpen, og det er ventet at forhandlingene om dette vil starte i løpet av året. Haarr er skuffet over at Norge ikke er et av disse landene. «Det er enormt trist at Norge foreløpig ikke er blant de 107 landene som har stilt seg bak et forbud. Det er også et ganske tydelig signal om at Regjeringen ikke ønsker å være en pådriver for nedrustning av atomvåpen, men heller blokkerer dette arbeidet,» sier Haarr.

Statssekretær i utenriksdepartementet (UD) Baard Glad Pedersen begrunner den manglende norske støtten til et internasjonalt atomvåpenforbud med Norges medlemskap i NATO. Haarr mener imidlertid at det ikke er noen motsetning mellom medlemskap i NATO og aktivt arbeid for atomvåpenforbud. «Det er fullt mulig å arbeide for et atomvåpenforbud som NATO-medlem. Det er ikke uvanlig at landene innad i NATO-alliansen har ulike synspunkter, og Norge har ofte spilt en progressiv rolle i dette spørsmålet. Hvis vi vil ha en verden fri for atomvåpen, må vi NATO-land også ta ansvar og presse på for nedrustning,» sier Haarr.


 

carima@nytid.no

Gratis prøve
Kommentarer