Atomtester for Brasil

Den brasilianske marinen bruker norsk reaktor i utviklingen av atomdrivstoff til sine ubåter. Halden-reaktor ga Brasil uran for å «unngå byråkrati».

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Avsløring. Det er den anerkjente brasilianske avisa O Estado de São Paulo som i en lengre reportasje fra Halden, Østfold, 12. mai først fortalte om den nye avtalen.

Institutt for energiteknologi (IFE) sier at samarbeidet mellom Brasil og forskningsreaktoren i Halden seg om «bestrålingstester», som er nødvendige i utviklingen av reaktorene som skal gi de atomkraftdrevne ubåtene framdrift.

– Dette var spennende, sa kommandør André Luis Ferreira Marques, fra den brasilianske marinens atomprogram (PNM), til avisa Estado de São Paulo etter en svært vellykket atomkrafttest 10. mars.

Den første brasilianske, atomdrevne ubåten skal være klar i 2023, og en stor brasiliansk delegasjon har det siste halvåret fulgt testene i Norge. Ifølge O Estado de São Paulo falt valget på Halden, fordi Brasil ikke har noen egnet forskningsreaktor.

Ny Tid får bekreftet atomprosjektet fra direktøren ved Halden-reaktoren:

– Det er riktig at IFE i Halden har en kontrakt med Den brasilianske marinens teknologisenter (CTMSP), som består av å gjennomføre tre bestrålingstester i Halden-reaktoren. IFE Halden er viden kjent i den nukleære verden som det ledende instituttet for å utføre bestrålingstjenester, og vi har gjennomført mer enn 600 bestrålingstester for organisasjoner rundt om i verden. Dette er et viktig økonomisk grunnlag for IFE Halden, sier forskningsdirektør Fridtjov Øwre til Ny Tid.

Ga uran

En annen viktig faktor var «den norske regjerings holdning til den brasilianske marinens atomprogram, som defineres som «kun for fredelige formål». Men norske myndigheter viste ifølge avisa Estado de São Paulo enda større velvilje:

For å gjennomføre testene stilte Institutt for energiteknologi i Halden uranpellets til disposisjon for den brasilianske marinen. Det dreide seg riktignok ikke om mer enn 20,2 gram. Brasil har allerede store lagre av uran, men det må godkjennes av Kongressen dersom dette skal tas ut av landet. Og på grunn av dårlig tid og mye byråkrati ble det bestemt at Norge skulle skaffe det kontroversielle uranet til veie, skriver avisa.

KONVERTERES: Det er en ubåt av denne typen, en dieseldreven i Scorpene-klassen, som nå skal konverteres til en atomdrevet ubåt i Brasil, ved hjelp fra den norsk tungvannsreaktoren i Halden. Her på et verft i Cherbourg, Frankrike. FOTO: WIKICOMMONS

– Institutt for energiteknologi har kontinuerlig urandioksid pulver på lager. Fra dette lagret produserer IFE uranpellets til bruk i ordinær drift av egne reaktorer og til bruk i forskjellige typer eksperimenter. I dette prosjektet produserte IFE brensel etter spesifikasjoner fra Den brasilianske marinens teknologisenter. IFE brukte urandioksidpulver kjøpt inn på vanlig måte av IFE, sier Øwre.

Direktøren bekrefter at IFE tilbød seg å produsere nødvendige urandioksidpellets i Norge for holde kostnadene nede, spare tid og utelukke behovet for transport av nukleært brensel fra Brasil til Norge.

Blå Amazonas

Det var i 2007 at brasilianske myndigheter vedtok å utvikle et eget program for atomdrevne ubåter i marinen. Ubåtene skal først og fremst brukes til å forsvare landets omfattende olje- og gassressurser, som marinen kaller «Det blå Amazonas».

I 2047 skal Brasils marine etter planen ha seks slike ubåter til disposisjon. Disse skal bygges i Brasil, men blant annet ved hjelp av fransk teknologi og bistand. Til sammen sju andre land har atomdrevne ubåter. Ifølge Øwre står det spesifisert i kontrakten med brasilianerne at alle kjernekraftrelaterte aktiviteter i Brasil har utelukkende fredelige formål og prosjektet har ingen som helst kobling til utvikling av masseødeleggelsesvåpen.

Paulo Guimarães, ambassaderåd ved den brasilianske ambassaden i Oslo, definerer forsvar som et felt der det er store muligheter for et tettere samarbeid mellom Norge og Brasil.

– Norge har teknologi, og offshore-overvåking er for eksempel noe som brasilianske myndigheter har begynt å prioritere høyere. Det brasilianske forsvarsdepartementet har budsjett til å gå til anskaffelse av ny teknologi, så her er det muligheter, sier Guimarães til Ny Tid.

Dypdykk

Ifølge IFE jobber den brasilianske marinen med å utvikle en reaktor for nukleær framdrift, og marinen trenger data fra bestrålingstester i en forskningsreaktor for å få godkjent sine brenselsmaterialer av sikkerhetsmyndighetene. Testene i Halden betegnes i brasiliansk presse som svært vellykkede. De viste at atomubåten med dette drivstoffet vil kunne dykke til 350 meter under havoverflaten, i en fart på 50 km/t, ifølge kommandør Marques.

Atomreaktoren i Halden ble bygget i perioden 1955 til 1958 av daværende Institutt for Atomenergi (nå Institutt for Energiteknikk, IFE) inne i Månefjellet. Tungtvannreaktoren i Halden ble bygget som en forsøksreaktor. Den produserer damp og er en tungtvannskjølt kokereaktor, har vært tidsvis omstridt senere år. Haldenreaktoren er en av to atomreaktorer i Norge, den andre er på Kjeller – begge er underlagt Institutt for energiteknikk. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 24.05.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL