URANIUM FILMFESTIVAL. Av Hans-Georg Koehler, Berlin

Atomkraft på filmlerretet

Det er flere gode grunner til at Uranium-festivalen burde arrangeres i Norge. Men ikke med støtte fra Statoil.

hansgkkohler@web.de
Kohler er fast anmelder for Ny Tid.
Email: hansgkkohler@web.de
Publisert: 16.03.2017

Det er vel ikke å ta for hardt i når man påstår at menneskeheten bokstavelig talt står på kanten av stupet. Det får man i alle fall inntrykk av under Uranium-filmfestivalen, som nylig fant sted i Berlin. Hvordan kan fortiden ødelegge for vår fremtid? Det kan fort vise seg at de som prioriterer arbeidsplasser fremfor miljø, til slutt sitter igjen uten fysisk eksistensgrunnlag, foruten tilgang til rent vann og jord. Trolig vil det å skape arbeidsplasser i en slik situasjon være sekundært. Når vår omverden står i fare for å være dødelig forurenset, blir det å skaffe arbeidsplasser en absurd bedrift.

Mye rart har skjedd i Berlin opp igjennom årene. Grunnstoffet uran og Berlin har faktisk noe til felles: I 1789 ble tungmetallet oppdaget av en av byens vitenskapsmenn. I 1938 lyktes andre forskere med kjernespaltning i Berlin-Dahlem. Ryktet om den nye energikilden spredde seg fort, og skulle forandre jorden for alltid. Over hele kloden ble hundrevis av atomkraftverk bygget. Utallige atombomber med en forferdelig ødeleggelseskraft ble konstruert.

Filmfestivalen Uraniums grunnleggere var Marcia Gomes de Oliveira og Norbert Suchanek. I 2008 skapte de dokumentarfilmen The Speech of the Chief om livet til Mbya-folket i Brasil. Flere atomkraftverk ble bygget på Mbyaenes landområder. Regissørene ble oppmerksomme på at det eksisterte mange filmer som omhandlet tematikken, men at det manglet en plattform for visning av filmene. Dermed var Uranium-festivalen et faktum.

Til å begynne med var det bare en liten årlig festival i Rio de Janeiro. To måneder før den skulle åpnes i mars 2011 fant atomkatastrofen i Fukushima i Japan sted. Med ett var en nærmest glemt tematikk atter satt på dagsordenen, påpeker Oliveira: «Totalt uventet ble vi over natten til en global festival. Det kom forespørsler fra USA, Sør-Afrika og Europa.» Festivalen finner nå årlig sted i Portugal, India, USA, Mexico, Canada, Japan og Tyskland. Kanskje snart også i Norge?

Berlin-festivalen. Tematisk befatter filmfestivalen seg ikke bare med atomkraft i seg selv, men prøver også å belyse hele uran-komplekset. «Vi vil utgjøre en påminnelse om alle katastrofer, og problematisere hele atomkjedeforløpet fra urangruvedrift via nukleærmedisin og helt frem til uranavfall-utfordringen,» forteller Suchanek. Over 300 filmer er i festivalens beholdning hittil.

For Jutta Wunderlich, festivalkoordinator i Berlin, var katastrofen i Tsjernobyl den utslagsgivende hendelsen i hennes liv. I 2014 hentet hun festivalen til den tyske hovedstaden. Under denne høstens festival ble 22 dokumentarer og spillefilmer med atom-tema vist på Kulturbryggeriet i Prenzlauer Berg.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer