Atomisk!

– En, två, lycka till! Sånn ble Atomic sparket i gang på sin første plate. Den andre plata fikk årets Spellemannspris.

Ny Tid

Kvintetten trompet, sax, piano, bass og trommer er den klassiske jazzkvintett. Det har vært høydepunkt med parhester (på trompet og sax) som Roy Eldridge & Chu Berry, Dizzy Gillespie & Charlie Parker, Clifford Brown & Sonny Rollins, Miles Davis & John Coltrane og ikke minst 60-tallets Miles Davis & Wayne Shorter. Hver av dem har vært stilskapende og har brakt jazzen framover i en for den tida sjokkartet ekspressivitet.

I Norge var Atle Hammer & Mikkel Flagstad tradisjonsbærere inn i 60-tallet, Bernt Steen & Harald Bergersen med sin bopkvintett på 70-tallet – og så 80-tallets norske mesterlag, «Masqualero» med Nils Petter Molvær, Tore Brunborg, Jon Balke, Arild Andersen og Jon Christensen. Med klare røtter i Miles Davis’ 60-tallskvintett tok de opp i seg elementer fra senere frie former, etnojazz og esoteriske stemninger til et besnærende musikalsk uttrykk. Tjue år etterpå har en ny gruppe i vår del av verden skaffet seg en liknende posisjon – en ny skjellsettende videreutvikling av trompet/sax-tradisjonen kalt «Atomic».

Eksplosivt

Uttrykket må i denne forbindelse forstås som noe mer enn teoretisk kjernefysikk; i uttrykker ligger atomkjernenes eksplosive energi. En berømt «Atomic»-plate ble spilt inn av Count Basie på 50-tallet i en yttert intens og kraftfull storbandversjon. Og det er den fantastiske ekspressive energiutladningen som er det første kjennemerket når vi møter 2000-tallets Atomic. Her er det ingen hvileskjær, ikke et eneste øyeblikk uten aktiv tilstedeværelse. Det betyr ikke at det er kontinuerlig tut og kjør; bandet har mye dynamikk og dramatikk i seg og har en stor formsans og fascinerende melodisk kvalitet.

To svensker er bandets frontfigurer på trompet og sax. Trompeteren Magnus Broo (39 år) oppholdt seg flere år i USA før han fra 1990 satte sin farge på Stockholms jazzliv. Fredrik Ljungkvist (34) begynte som gitarist og sanger i popband, men kom på bedre tanker, gikk over til sax og behersker det meste av treblåserrekka, sopransax, tenorsax, barytonsax, klarinett og bassklarinett. Broo og han møttes i mester Fredrik Noréns nybopband, der de spilte i flere år før de dannet gruppa «Jazzfurniture» og så fant tre norske idéfeller og dannet Atomic.

Stjernekomp

De tre norske må sies å utgjøre et norsk stjernekomp: pianisten Håvard Wiik (29), bassisten Ingebrigt Håker Flaten (32) og trommeslageren Paal Nilssen-Love (29). De har alle gått på jazzlinja i Trondheim, var medlem av den Coltrane-influerte gruppa «Element» i siste halvdel av 90-tallet før de dannet den pulserende ryggraden i Atomic. Dertil har de to og to spilt i utallige andre sammenheng, deltatt sammen ved en rekke festivaler og plateinnspillinger – det er altså musikere som kjenner hverandre meget godt. Dette merker vi på måten små musikalske idéer oppstår hos noen, gripes på impuls av andre, vris og vendes, sendes tilbake i et sånt samkvem som oppstår av briljante improvisasjonsmusikere.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.