Atomisk!

– En, två, lycka till! Sånn ble Atomic sparket i gang på sin første plate. Den andre plata fikk årets Spellemannspris.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kvintetten trompet, sax, piano, bass og trommer er den klassiske jazzkvintett. Det har vært høydepunkt med parhester (på trompet og sax) som Roy Eldridge & Chu Berry, Dizzy Gillespie & Charlie Parker, Clifford Brown & Sonny Rollins, Miles Davis & John Coltrane og ikke minst 60-tallets Miles Davis & Wayne Shorter. Hver av dem har vært stilskapende og har brakt jazzen framover i en for den tida sjokkartet ekspressivitet.

I Norge var Atle Hammer & Mikkel Flagstad tradisjonsbærere inn i 60-tallet, Bernt Steen & Harald Bergersen med sin bopkvintett på 70-tallet – og så 80-tallets norske mesterlag, «Masqualero» med Nils Petter Molvær, Tore Brunborg, Jon Balke, Arild Andersen og Jon Christensen. Med klare røtter i Miles Davis’ 60-tallskvintett tok de opp i seg elementer fra senere frie former, etnojazz og esoteriske stemninger til et besnærende musikalsk uttrykk. Tjue år etterpå har en ny gruppe i vår del av verden skaffet seg en liknende posisjon – en ny skjellsettende videreutvikling av trompet/sax-tradisjonen kalt «Atomic».

Eksplosivt

Uttrykket må i denne forbindelse forstås som noe mer enn teoretisk kjernefysikk; i uttrykker ligger atomkjernenes eksplosive energi. En berømt «Atomic»-plate ble spilt inn av Count Basie på 50-tallet i en yttert intens og kraftfull storbandversjon. Og det er den fantastiske ekspressive energiutladningen som er det første kjennemerket når vi møter 2000-tallets Atomic. Her er det ingen hvileskjær, ikke et eneste øyeblikk uten aktiv tilstedeværelse. Det betyr ikke at det er kontinuerlig tut og kjør; bandet har mye dynamikk og dramatikk i seg og har en stor formsans og fascinerende melodisk kvalitet.

To svensker er bandets frontfigurer på trompet og sax. Trompeteren Magnus Broo (39 år) oppholdt seg flere år i USA før han fra 1990 satte sin farge på Stockholms jazzliv. Fredrik Ljungkvist (34) begynte som gitarist og sanger i popband, men kom på bedre tanker, gikk over til sax og behersker det meste av treblåserrekka, sopransax, tenorsax, barytonsax, klarinett og bassklarinett. Broo og han møttes i mester Fredrik Noréns nybopband, der de spilte i flere år før de dannet gruppa «Jazzfurniture» og så fant tre norske idéfeller og dannet Atomic.

Stjernekomp

De tre norske må sies å utgjøre et norsk stjernekomp: pianisten Håvard Wiik (29), bassisten Ingebrigt Håker Flaten (32) og trommeslageren Paal Nilssen-Love (29). De har alle gått på jazzlinja i Trondheim, var medlem av den Coltrane-influerte gruppa «Element» i siste halvdel av 90-tallet før de dannet den pulserende ryggraden i Atomic. Dertil har de to og to spilt i utallige andre sammenheng, deltatt sammen ved en rekke festivaler og plateinnspillinger – det er altså musikere som kjenner hverandre meget godt. Dette merker vi på måten små musikalske idéer oppstår hos noen, gripes på impuls av andre, vris og vendes, sendes tilbake i et sånt samkvem som oppstår av briljante improvisasjonsmusikere.

---
DEL

Legg igjen et svar