Athen: På sletten innenfor de fire fjell

Siste nummer av det filosofiske tidsskriftet Agora presenterer en samling tekster skrevet av blant andre Freud, Derrida og Heidegger, under tittelen Athen. Det er et meget ambisiøst og interessant prosjekt.

Sigurd Ohrem
Ohrem er skribent for Ny Tid.

FILOSOFISK TIDSSKRIFT: Agora – Journal for metafysisk spekulasjon

Diverse

Aschehoug

Siste utgave av Agora, som bærer tittelen Athen, er et meget ambisiøst prosjekt, noe som ikke er uventet fra den kanten. Ideen er å gi et overgripende bilde – eller motbilde – av Athen fra klassisk tid og frem til i dag. For å oppnå dette presenteres en vev av tekster med svært ulik datostempling, fra Sigmund Freuds lille sjeldenhet om Akropolis fra 1936, og Martin Heideggers Athen – Hellasreisen fra 1962 – til nyskrevne tekster fra nålevende, norske Hellas-kjennere som Jorunn Økland.

Det er en variert og svært sammensatt meny redaksjonen varter opp med denne gang. Som i et typisk gresk måltid serveres en serie med småretter, tilpasset tid, sted og atmosfære, men også tyngre retter, langkokte måltidsinnslag som gjerne kan nytes i flere omganger, eller i et eget taffel.

Palimpsest

I det imponerende innledningsessayet, skrevet i fellesskap av redaksjonsmedlem Kaja S. Mollerin og Mari Lending, gis et sveipende, til dels storslått utsyn over tematikken og innholdet i utgivelsen, samt hovedperspektivet som ligger til grunn. Med fortettede referanser og kommentarer til de mange enkeltartiklene tegnes et broket, og ikke minst skiftende, bilde av Athen. Skulle en gi en kortfattet karakteristikk av det fikserbilde som dermed fremkommer, likner det mer på en palimpsest enn på en systematisk og oversiktlig plantegning. Fortellingen om Athen skrives på ny og på ny, eller mer presist: overskrives og korrigeres, utviskes og framkalles igjen. Slik sett kunne en få for seg at Athen i seg selv slett ikke eksisterte, men var en idé eller fantasi assosiert frem i et borgesiansk speilbibliotek.

Fortellingen om Athen overskrives og korrigeres, utviskes og framkalles igjen.

Men slik er det likevel ikke. Athen handler om diskontinuitet, gjentakelse og forskyvning/fortrengning, skriver innlederne, men først og fremst er Athen en kamparena der ulike parters tidsbestemte behov og interesser, kikkert- eller brilleutrustning bidrar til å forme byen rundt Akropolis i sitt tiltrengte bilde, byen ved Agoraen (det mildt sagt fragmenterte, antikke torget) eller – i et annet topografisk perspektiv – på sletten innenfor kretsen av de fire fjell.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

---
DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.