At droyma. At hugsa.

Hva er de sanne eventyrene fra Færøyene?

Ny Tid

Det begynner allerede på flyet. Følelsen av eventyr. Ikke det vanlige reiseeventyret, men øysamfunn-eventyret, Den-brysomme mannen-eventyret og mininorge-eventyret langt ute i havet. Og så språket selvsagt, en eventyrblanding av innenlands hardangerdialekt, nederlandsk og islandsk. Et humpetitten-språk. Amerikabløte r-er, ir- og ur-avslutninger på en mengde ord, og et hoppende, lystig tonefall. Flyvertinnene ønsker oss vælkomin om bord på Atlantic Seaways, på språket som kan kalles skandinavisk – færøysk tilpasset Skandinavia, offisielt kalt gøtudansk. Gratis alkohol, gratis minimat, te og kaffe – med uppiaftur. En liten drøm for oss som er vant med Norwegians dyre menykart, og for alle de tørste færøyske mennene som flyr hjem fra norsk sokkelarbeid denne fredagskvelden. Det er vikuskifti! En gin tonic-boble, en språklek-boble som omslutter oss hele reisen, helt fra vi forsvinner inn i et tykt, bomullstett tåkelag, brått lander på en bane – et asfaltert Atlantis inni tåkemuren – videre inn i taxfree-butikken, inn i taxien og videre gjennom et stadig tåkebelagt, brungrønt og treribbet månelandskap på veien til Torshavn. Færøyene er et eventyrøyrike. Og på bannere rundt Torshavn står det «Vælkomin til DAGARNAR: Nordic Performing Arts Days 2016». Vit spæla finskar, svenskar, norskar, danskar, islendskar leikir. Og vi er også kommet hit for å leke!

Screen Shot 2016-06-15 at 14.55.57Færøyene har endelig begynt å satse på kultur, sier Merda, den færøysk-danske regissøren av festivalens åpningsstykke Veitslan eller Festen. Merda bor til vanlig i København, men har samlet en gjeng nordiske aktører til å lage forestillingen. Islandske, danske, grønlandske og færøyske skuespillere, en dansk komponist, en dansk lysdesigner, og en norsk scenograf – som også er min billett inn i eventyret. I to dager før festivalåpningen, mens den nordiske familien øver på familiedramaet Festen i de beskjedne lokalene til Tjodpallur – nasjonalteateret – går jeg rundt i Torshavn og gomler på færøyske ord. Vit tyda nordurlendskar leikir til føroyskt. Jeg tyder færøyske ord og leker med tanken om hva teateret egentlig er: At droyma. At hugsa stort. Og smátt, langt og breitt, står det i programmet til festivalen. Kan teateret være inngangen til et ukjent samfunn og fortelle noe grunnleggende om det?

Veitslan byggir á filmin Festen av Thomas Vinterberg sum i 1999 vann gyltu pálmarnar. Festen er et familiedrama i ibsensk tradisjon: Faren fyller 65 år og skal feire stort, og den eldste sønnen, Christian, holder talen som avslører en stor hemmelighet, farens seksuelle overgrep mot ham og tvillingsøsteren Linda, som har begått selvmord noen år tidligere. I et alkoholisert virvar av skåling, sang, vitsing og rop, moren som i en ny tale forklarer at Christian alltid har hatt vanskeligheter med å skille mellom virkelighet og fantasi, utkastelse av Christian og deretter mer skåling og sang, fortsetter festen, helt til den yngste søsteren leser Lindas selvmordsbrev som forteller sannheten om farens handlinger. Skrålingen går over i melankolsk færøysk folkesang og deretter grønlandsk sjamanistisk helbredelsessang. Festen er over. Maskene har falt. Da Festen ble satt opp første gang i høst, var det over 5000 som så det – et overveldende tall i færøysk sammenheng, sier Merda. En teatersuksess! Hvorfor slår en fortelling som Festen an i et øyrike som Færøyene? Betyr det at denne fortellingen er typisk for Færøyene? Hva med alle de andre fortellingene? Jeg blir nysgjerrig på hva mer som gjemmer seg bak den vindsterke masken i dette øyriket, og begynner å undersøke, det vil si jeg begynner å drømme: Hvilke eventyr er typisk færøyske?

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.