– Asylbarn behandles stemoderlig

Alt som har med asylbarn er luket ut i Justisdepartementets forslag til inkorporering av Barnekonvensjonen i norsk lov, i påvente av ny utlendingslov. – En skandale, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). – Dette kan være uheldig for asylbarn, sier Elin Saga Kjørholt i Redd Barnas Rettighetssenter.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I disse dager behandler Stortingets justiskomité regjeringens forslag om at FNs barnekonvensjon skal inkorporeres i norsk lov.

Justisdepartementets odelstingsproposisjon kommer i tillegg med en rekke forslag til lovendringer for å synliggjøre barnekonvensjonen, som Norge ratifiserte allerede i 1991. Men en side ved konvensjonen glimrer med sitt fravær; rettighetene til flyktningbarn.

I stedet har regjeringen overlatt til utvalget som skal utarbeide en ny utlendingslov å vurdere om og hvordan barnekonvensjon skal inn i utlendingsloven. Utvalget legger fram sitt forslag ved utgangen av året.

– Alt som har med innvandrerbarn er luket ut i odelstingsproposisjonen i påvente av ny utlendingslov. I Norge har utlendingsloven fått en farlig særstilling og går foran barnekonvensjonen. Det er helt skandale, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), medlem i justiskomiteen.

– Asylbarn behandles stemoderlig. Det er for eksempel veldig spesielt at man uten lovhjemmel plasserer omsorgen for de enslig mindreårige asylsøkerne i utlendingsapparatet. Plassering av norske barn uten omsorgspersoner ville aldri skjedd uten lovhjemmel, sier rådgiver Elin Saga Kjørholt i Redd Barnas Rettighetssenter.

– Må bare mase på dem

Når Stortinget nå behandler regjernings forslag til inkorporering av barnekonvensjonen i norsk lov, skjer det altså uten tanke på flyktningbarn, asylsøkerbarn og andre barn som faller inn under utlendingsloven.

Først i desember i år skal lovutvalget nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet legge fram sitt forslag til ny utlendingslov. I mandatet har utvalget, ledet av sorenskriver Bjørn Solbakken, fått en lang rekke problemstillinger som skal avklares.

En av dem går ut på å vurdere «på hvilken måte FNs barnekonvensjon skal innarbeides i utlendingsloven».

– Redd Barna sitter i referansegruppa til utvalget. Vi må bare passe på dem i forhold til å få inn barnekonvensjonens prinsipper i utlendingsloven. Vi tar det som en forutsetning at det skjer. Men dette kan være uheldig for asylbarna. Når man bare behandler en enkelt særlov, slik lovutvalget for ny utlendingslov gjør nå, kan det være vanskeligere å se helheten og de generelle prinsippene i barnekonvensjonen, sier rådgiver Kjørholt.

– Diskrimineres

Hun mener at det er på høy tid at det skjer endringer i Norges behandling av utenlandske barn, ikke minst asylbarn.

Det handler blant annet om lik rett til omsorg. Om retten til å bli hørt, retten til å ikke bli diskriminert og retten til nødvendig vern.

– Vi maser om det gang på gang; flyktningbarn får ikke samme omsorg som norske barn. Likevel fortsetter for eksempel praksisen med at enslige mindreårige asylbarn plasseres inn i utlendingsapparatet i stedet for hos barnevernet. Og det uten at det finnes noen lovhjemmel for det, kun et rundskriv fra departementet, sier Kjørholt, som påpeker at denne praksisen ville ha vært helt uaktuell overfor norske barn.

– For å avgjøre hvem som har ansvaret for et norsk barn, må det foreligge en formell beslutning om dette. Barnevernloven gjelder for alle. Men når et norsk barn mister foreldrene sine, fattes en formell avgjørelse basert på en individuell vurdering av hvem som er best egnet til å ha omsorgen for barnet. For enslig mindreårige asylsøkere vurderes ikke omsorgsbehovet individuelt, selv om dette vil være avgjørende for hva slags oppfølging barn får. Tidlig kartlegging og oppfølging av barna vil ikke bare være den menneskelig beste måten for å ivareta barna, det vil også være preventivt ved å hjelpe dem med å bearbeide noen av de vanskelige tingene disse barna bærer på.

– Brudd på konvensjonen

Norsk utlendingsforvaltnings forhold til Barnekonvensjonens artikkel 12 – retten til å bli hørt – er ifølge rådgiveren i Redd Barna et trist kapittel.

– Også alle barn som søker asyl sammen med sine foreldre har rett til å bli hørt. Men det blir barna overhode ikke, i strid med Stortingets instruks. Vi tok opp dette i organisasjonenes supplerende rapport til FN for fem år siden, men ingenting har skjedd, sier Kjørholt, og legger til:

– Kanskje har heller situasjonen blitt enda verre. Regjeringen tar ikke dette på alvor i det hele tatt. Mangelen på at asylbarna blir hørt er brudd på barnekonvensjonen.

– Har ikke oversikt

Et annet område som ikke fungerer, er ifølge Kjørholt vergesystemet. I henhold til reglene skal det oppnevnes hjelpeverge for enslige mindreårige asylsøkere.

– Hjelpevergen er barnets rettslige representant. Men vi i Redd Barna ser stadig situasjoner hvor vergen står hjelpesløs og uten veiledning overfor store oppgaver, påpeker hun.

Enslige mindreårige asylsøkere må ha verge til stede under intervjuene når de søker om opphold i Norge. Etter intervjuet flyttes barna fra transitt til familie eller mottak i andre kommuner. Ingen i Utlendingsdirektoratet (UDI) følger opp om barna får oppnevnt en ny hjelpeverge, til tross for at det er UDI som har omsorgsansvaret for de fleste av dem.

– Vi har spurt UDI om hvor mange av asylbarna som har hjelpeverge. Men de kan ikke svare oss og gi oss tall. De har rett og slett ikke oversikt, sier Kjørholt.

– Kjempeproblem

I det siste har norske myndigheter innført nye ordninger som etter Redd Barnas mening ikke har gjort situasjonen bedre for flyktningbarn.

– Vi har ikke fått svar på om kravet om underhold for å få familiegjenforening også skal gjelde for enslige mindreårige. I tilfelle er dette et kjempeproblem. Hvordan skal de få råd til å gjenforenes med sin familie, spør Kjørholt, som minner om barnekonvensjonens artikkel 10 og retten til familiegjenforening.

– Et annet problem var at vi bare fikk en ukes høringsfrist på forslaget om underholdskrav. Derfor rakk vi ikke å få avgitt noen egen høringsuttalelse i saken på vegne av barna, sier Kjørholt, og forklarer at Redd Barna måtte kaste seg på høringsuttalelsen fra Norsk asylsøkerorganisasjon (NOAS).

– Forutsetning

Nå setter Redd Barna altså sin lit til at rettighetene i barnekonvensjonen blir ivaretatt i den nye utlendingsloven.

– Myndighetene sier at konvensjonen ikke har blitt tatt med i Justisdepartementets arbeid med barnekonvensjonen, på grunn av at utvalget for ny utlendingslov skal gjøre det. Og det håper vi jo at de i utvalget vil gjøre. Ja, det tar vi som en forutsetning, sier rådgiver Kjørholt, som lover at Redd Barna som referansegruppe kommer til å følge nøye med.

Inga Marte Thorkildsen synes det er hårreisende at utlendingsloven lever et liv på siden av resten av det norske lovverket.

– Vi har foreslått at enslige mindreårige asylsøkere skal komme inn under barnevernloven og at asylmottak skal omgjøres til barnevernsinstitusjoner. Hvis dette hadde dreid seg om norske barn, hadde ting skjedd på en helt annen måte. Men flertallet på Stortinget mente våre forslag ble for dyre, sier SV-politikeren, som mener at barnas beste ikke akkurat står i høysete i utlendingsforvaltningen.

---
DEL

Legg igjen et svar