Assange og det frie ord

Den konservative teologen og senere president i Kirkens Verdensråd Martin Niemöller uttalte følgende ord om nazistene etter å ha vært innsperret i konsentrasjonsleir fra 1937 til 1945:
FREEDOM OF EXPRESSION AND CENSORSHIP. FADI ABOU HASSAN. FADITOON.
FREEDOM OF EXPRESSION AND CENSORSHIP. FADI ABOU HASSAN. FADITOON.
Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 02.05.2019

Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Siden tok de sosialdemokratene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.

Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.

Det finnes flere versjoner av Niemöllers dikt. Historisk sett arresterte nazistene først kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsledere. Poenget er at den styrende makten angriper gruppe etter gruppe, og snart er det ikke noen igjen som tør å si noe.

Media blir stadig mer ensrettet. Akademiske institutter ensrettes, og den som sier noe kritisk, blir angrepet og bakvasket. Det kommer et brev eller en telefon fra noen til redaktøren/direktøren, som prøver å kvitte seg med kritikeren. Mange ganger, også i dag, viser det seg at det kun er på grunn av fagforeningene at det fortsatt er mulig å si noe – fordi man kan ikke uten videre avskjedige personer i fast stilling.

I dag vet vi at alle reelle argumenter for krigføring i Afghanistan, Irak, Libya og Syria har vært hemmelige. Alt vi leste i avisene ved krigens utbrudd om Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen og Muammar Gaddafis trussel mot Benghazi, var løgn – og de ansvarlige visste det. Hundretusener, kanskje en million mennesker ble drept på grunn av disse løgnene. Alle de store avisene og TV-kanalene ga oss falsk informasjon. Det er kun gjennom lekkasjene fra USAs forsvarsdepartement, fra tidligere ansatte i etterretningen og fra Hillary Clintons e-poster at vi i dag vet noe om hva som faktisk hendte. Disse lekkasjene – som Julian Assange og WikiLeaks publiserte – gjorde det nødvendig for de store avisene å skrive om saken. Lekkasjene gjorde det mulig for akademikere og journalister å si noe, uten å risikere sine stillinger og uten å bli stilt på bar bakke.

Uten disse lekkasjene kunne vi i dagens verden ikke snakke om demokrati. Arrestasjonen av Assange handler i det henseendet om en «arrestasjon av demokratiet», om muligheten av å si noe åpent.

Allerede i mars 2008 la det amerikanske forsvarsdepartementet fram planer for å bryte ned WikiLeaks’ troverdighet og for å bakvaske Assange. Dette førte til at mange journalister velger å si at de ikke bryr seg fordi de har ikke noe til overs for Assange. Men om de selv blir tatt, er «det ingen igjen til å bry seg».

Assange har blitt kritisert for at han ikke kun har formidlet andres lekkasjer, men for å skulle ha hacket seg inn på serveren til det demokratiske partiets nasjonalkomité (DNC), hvilket skulle være ulovlig og umoralsk. Dette er løgn, sier William Binney. Han er tidligere teknisk direktør ved National Security Agency (NSA) og den i verden som kanskje vet mest om disse tingene. Han har analysert DNC-materialet sammen med andre analytikere fra NSA. Den tekniske analysen viser at Assange ikke kunne hatt tilgang til materialet gjennom en «hack». Sporene i materialet viser, i følge Binneys og andres tekniske analyse, at materialet hadde blitt lastet ned til en minnebrikke eller en cd-rom internt. Det hadde ikke blitt overført via internett. Binney kunne bevise at det hadde vært en lekkasje fra DNC og ikke en «hack».

President Donald Trump ba nåværende utenriksminister, daværende CIA-sjef Mike Pompeo, om å snakke med Binney for å finne ut hva som hendte. Binney og Pompeo (som har beskrevet WikiLeaks som en fiendtlig etterretningstjeneste) snakket i en time, men ifølge Binney ble han aldri kontaktet på nytt – på tross av at dette var informasjon av stor betydning for president Trump.

Robert Mueller – som leverte sin rapport om Trump i midten av april – påstår at det handlet om «hacking». Men han har ikke kunnet motbevise Binney og hans NSA-team – Mueller har ikke kontaktet dem. Mueller var for øvrig president George W. Bushs FBI-sjef, som i februar 2003 konkluderte med at Irak hadde og ville slå til med masseødeleggelsesvåpen. Men alt var løgn – oppimot en million døde i krigen i Irak. Her ble mange flere drept som følge av Muellers og andres påstander i 2003 enn det hadde blitt drept i konsentrasjonsleirene i Tyskland ved tiden da Martin Niemöller ble tatt av nazistene.

Hvorfor stoler massemedia på Mueller nå, når man vet at han kom med falsk informasjon tidligere? Hvorfor stoler de på ham når han hevder at Assange eller noen i hans krets hadde hacket seg inn på serveren til DNC – på tross av at tidligere NSA-eksperter sier at tekniske bevis viser det motsatte? Hvordan er det mulig at alle større media sier det samme uten å stille spørsmål? Tekniske bevis synes ikke lenger å ha betydning. Ingen i større media tør lenger å snakke åpent. Det eneste som betyr noe, er lekkasjen, og når varsleren blir arrestert, er det langt færre som tør å si noe.

LES OGSÅ: Jeg er Julian av John Y. Jones
og: I dag er det Assange, hvem er det neste gang?

Se Jason Ross intervjue William (Bill) Binney 11. april
i forbindelse med arrestasjonen av Assange.


Gratis prøve
Kommentarer