Asfaltens Mozart

«Den første norske hip hop-labelen man kan ta på alvor», skrev ungdomsmagasinet Spirit i 2004 i en artikkel om Pass It Records. Beskrivelsen passer best på Tee Productions, for det er Tommy Tee og hans plateselskap som har lagt grunnlaget for den norske hiphop-scenen siden etableringen i 1996. «Heartbeats made by Tommy Mozart // This […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Den første norske hip hop-labelen man kan ta på alvor», skrev ungdomsmagasinet Spirit i 2004 i en artikkel om Pass It Records. Beskrivelsen passer best på Tee Productions, for det er Tommy Tee og hans plateselskap som har lagt grunnlaget for den norske hiphop-scenen siden etableringen i 1996.

«Heartbeats made by Tommy Mozart // This is art, straight out the pavement», rapper Opaque på soloalbumet «Gourmet Garbage» (Tee Productions 2001), og asfaltens Mozart er hjernen bak brorparten av de beste norske hiphop-platene fra 1997 til i dag.

Veivalg

Året var 1995 og Tommy Flåten, alias Tommy Tee, sto ved et veivalg i livet. Han var programleder for Norges eneste landsdekkende hiphop-programmer, National Rap Show på NRK Petre og Planet Groove på ZTV. I tillegg var han salgssjef i det skandinaviske plateselskapet Mega Records, og framtida virket trygg. Det var bare et problem: Når skulle han få tid og anledning til å produsere og gi ut ny musikk? Svaret var klart: Tommy takket for seg i Mega Records, og startet isteden plateselskapet Tee Productions på tampen av 1996.

Han begynte å samarbeide med hiphop-trioen Warlocks, som hadde rukket å gi ut den uferdige debuten «Lyrical Marksmen» (dBut 1995). Oppfølgeren skulle egentlig gis ut av et annet plateselskap, men etter en dose drama endte «Top Notch» (Tee Productions 1997) opp som selskapets første utgivelse.

Det var en grensesprengende utgivelse. A-Team og B.O.L.T. Warhead hadde gitt ut pionérarbeid tidligere, men Warlocks var de første som viste at kvalitet og salgstall kunne gå hånd i hånd – og at en norskspråklig hiphop-scene var mulig. Trioen fikk en hit med den interne mimrelåta «Flashbacks», og «Top Notch» var først og fremst en beskrivelse av livet som ung hiphoper og graffitimaler langs T-banelinje 5 i Groruddalen i Oslo.

Byliv

Bylivet går som en rød tråd gjennom Tommy Tees beste verk. Etter «Top Notch» produserte Tommy 100 prosent av debutalbumet til mandalsrapperen N-Light-N, «Deep Green» (Tee Productions 1997). N-Light-N distanserte seg fra hiphop-klisjeene, og brøt med fordommene om at norsk hiphop bare handlet om en liten klikk i Oslo ytre øst.

Tommy fulgte opp med soloalbumet «Bonds, Beats & Beliefs» (Tee Productions 1998), der han trakk linjene mellom Oslo og New York. Han begrenset seg til noen få vers selv, men overlot isteden mikrofonen til Tee Productions’ andre rappere og rundt 30 sultne nykommere og gamle helter fra New York. Det var en hyllest til New York og samtidig et solid signal om at Norge ikke var fornøyd med å være i skyggen av sine amerikanske storebrødre.

T. P. Allstars’ «Norske byggeklosser» (Tee Productions 1999) var en slags oppfølger til soloalbumet, minus New York-rapperne – men etter denne trakk Tommy Tee seg tilbake fra rampelyset. Delvis ufrivillig, for i 2000 tok den norskspråklige rapbølgen Tee Productions på senga. Det førte til at de fleste gikk glipp av en av Tommys ypperste plateproduksjoner, Oslo-rapperen Opaque og hans før nevnte «Gourmet Garbage». Det er et klaustrofobisk, intenst og direkte skummelt album, med en rekke mørke fortellinger fra Oslos skyggeside – hiphop-ungdommen etter at de har vokst av seg breaking og graffiti og isteden oppdaget dop og kriminalitet.

Svensk oppfølger

«Gourmet Garbage» er et mørkt samtidsdokument, og på sett og vis tar Tommy opp tråden med «2 legender utan penger» (Tee Productions 2004) – et samarbeid med den svenske verstingrapperen Ken Ring.

«Den här går ut till mina söner som inte fattar varför förorten blöder», rapper Ken i «När natten faller på», og albumet er et ærlig innblikk i livet til en «neger med problemer» – for å sitere Cast i Equicez. Hverdagen til Ken har vært fullt av rus, kriminalitet, mediestøy, drabantbyliv, hiphop, familietrøbbel og tvilsomme bekjentskaper, og Tommys innadvendte og nærmest gotiske musikk står sterkt i stil til rapperens dystre beretninger fra den svenske storbyen.

Kens sjette album er på flere vis blitt en naturlig oppfølger til «Gourmet Garbage», men dessverre har både kritikere og platekjøpere vendt seg fra Tommy Tee, og albumtittelen «2 legender utan penger» kan fort bli profetisk etter at den forsvant ut av VG-lista etter en fattig uke. Plata fortjener bedre, og la oss håpe asfaltens Mozart snart opplever sin renessanse.

---
DEL

Legg igjen et svar