Bestill sommerutgaven her

Asbestens geografi

Asbest var lenge langt farligere i Norden enn i resten av Europa. Etter hvert er asbest blitt like farlig i Europa (vest for Russland), USA og Sør-Afrika.

I de nordiske land ble import, omsetning og bruk av asbest forbudt i løpet av 1970-tallet. Faren for kreft hadde da vært kjent lenge. Men det krevde langvarig og iherdig kamp fra fagforeninger, leger, fagforeningsjurister – og fra helseskadde enkeltmennesker – for å få i gjennom slike asbestforbud.

Norge hadde langt strengere regler mot asbest enn EU da EØS-avtalen ble forhandla fram i 1991-92. Vi ble ikke pålagt å svekke asbestforbudet vårt, men fikk som en overgangsordning lov til å opprettholde asbestreglene våre, i første omgang i fire år. Denne overgangsordningen ble så forlenga inntil den ble overflødig i 1999.

Et kvart århundre etter

EU utvikla fra 1989 skritt for skritt et lovverk mot asbest som først i 1999 kom på høyde med det som ble innført i Norden et kvart århundre tidligere. Dette lange etterslepet fikk danskene merke da de på 1980-tallet ikke hadde lov til å sette merkelappen “Kan føre til kræft” på bygnings- og isolasjonsmateriale som inneholdt asbest. Da ble det ekstra påfallende at EU-kommisjonen satte i gang med total – og årelang – asbestsanering i den bygningen der den sjøl holdt til lenge før den foreslo noe generelt asbestforbud i EU.

Men kreftfaren er ikke over, verken i Norge eller i EU, fordi om asbest er forbudt. Kreft påført av asbest utvikler seg langsomt og kan slå ut lenge etter at en har jobba med asbestholdig materiale. EUs egne eksperter regner med at en halv million EU-borgere vil dø av asbestpåført kreft innen 2030. Og europeiske selskap tjener seg rike og mektige på å påføre millioner av mennesker kreft i andre deler av verden.

Profittstyrt dobbeltmoral

- annonse -

Det var i Europa bruk av asbest i bygningsmaterialer og som isolasjonsmateriale slo i gjennom, og det er fortsatt europeisk kapital som står bak asbestgruvene i Brasil, Sør-Afrika, Zimbabwe og Canada. Turner, Newall og Etex-Eternit er tre europeiske konsern med profittstyrt dobbeltmoral: de driver asbestfritt i Vest-Europa, men produserer og selger asbest ellers i verden. Samtidig fraktes asbestavfall til land i den tredje verden fordi det er billigst at slikt avfall håndteres uten noe regelverk som verner mot kreftfaren.

To land har dominert produksjonen av asbest, Sovjetunionen/Russland og Canada. I løpet av 1900-tallet har de stått for nesten 70 prosent av den samlede produksjonen av asbest. Andre land som har hatt betydelig produksjon av asbest, er Sør-Afrika, Zimbabwe, Kina, Brasil og Italia.

Putin tøff også om asbest

I 1975 var forbruket av asbest i Vest-Europa på 1,4 millioner tonn. I 2000 var det nede på 30.000 tonn. I USA har forbruket gått ned fra 800.000 tonn til 3000 tonn i 2004.

Men i Russland brukes det fortsatt en halv million tonn i året. Der satte Putin-regjeringen ned et ekspert-panel for å vurdere et asbestforbud på linje med EUs. Til tross for at spesialister på yrkessjukdommer utgjorde flertallet i panelet, var konklusjonen et sterkt forsvar for bruk av asbest. I russiske media blir andre lands asbestforbud ofte framstilt som handelskrig mot russisk asbesteksport.

Storimport av kreftfare

Asia er i dag det viktigste markedet for asbest – og derfor største importør av kreftfare. Den internasjonale asbestlobbyen setter derfor, eller likevel, mye inn på å hindre at asiatiske land vedtar forbud mot asbest.

I Asia har bruken av asbest sunket i Japan, Sør-Korea, Taiwan og Singapore. Men bruken øker kraftig i Kina og viser ingen tegn til å synke hos storforbrukere som India og Thailand. Det samlede forbruket av asbest i Asia var i 2000 på 860.000 tonn. Nesten halvparten falt på Kina der utvinning og bruk av asbest skjer fullstendig uten hensyn til helsefaren, ifølge en dokumentasjon som Euro-LO nylig har gitt ut.(ETUI-REHS, juni 2005) Sitasjonen er ikke bedre i India, Pakistan og de fleste andre asiatiske land.

Asbest-korrupsjon i Brasil

I Latin-Amerika har Argentina, Chile, Uruguay og Honduras nylig vedtatt å forby bruk av asbest. Men ellers i Latin-Amerika brukes asbest like mye som før.

Brasil er storforbrukeren med sine 180.000 tonn asbest i året. Der har Lula-regjeringen til nå bøyd seg for presset fra den mektige asbest-lobbyen, den som sterke europeiske kapitalgrupper står bak. Denne lobbyen jobber langs flere linjer. Den benekter helsefaren, skremmer med at 200.000 jobber er i fare – og betaler langt mer når den kjøper opp parlamentsmedlemmer (også fra Lulas arbeiderparti) enn når den skal betale erstatning til kreftrammede arbeidere.

Fernanda Giannasi som leder kampanjen for et asbestforbud på vegne av arbeidstilsynet, trues stadig på livet. I et land som Brasil er slikt ikke tomme trusler. I januar 2004 ble tre inspektører fra arbeidstilsynet skutt og drept på vei til jobb. Etterforskningen viste at drapsmennene var betalt av langtransport- og landbruksinteresser med tette forbindelser på høyt nivå i det politiske livet.

Sør-Afrika som lyspunkt

Sør-Afrika er den eneste storprodusenten av asbest som har vedtatt et forbud mot produksjon og bruk av asbest. Asbestutvinningen foregikk under så opprørende vilkår at kampen mot asbest ble del av kampen mot apartheid. I britiskeide asbestgruver ble det på 1980-tallet målt et asbestinnhold i lufta som var 260 ganger høyere enn det som var tillatt i Storbritannia.

I Zimbabwe, en annen av de tradisjonelle storprodusentene av asbest, skjer utvinningen i regi av president Mugabes nærmeste venner. Det gjør at enhver asbestdebatt kveles. I juni ble LO-lederen Wellington Chibebe anklagd i media for å ha solgt seg til imperialistene da han foreslo et forbud mot bruk av asbest. Han trakk sjølsagt forslaget.

Skremt av ersatningskrav

I USA er det ikke lovforbud som har fått vekk bruken av asbest. Derimot er rettsvesenet tatt i bruk, først for å forby et lovforbud, og så for å gjøre bruk av asbest alt for risikabelt – for profitten. Miljøverndirektoratet (EPA) satte alt i 1979 i gang et arbeid for å få vedtatt et forbud mot bruk av asbest. Men næringsinteressene var sterke nok til at Reagan-administrasjonen stoppa det arbeidet. EPA fortsatte likevel å dokumentere helsefaren ved bruk av asbest, og i 1989 ble det vedtatt regler som satte forbud mot de fleste asbestholdige produkter. Dette regelverket ble kjent ugyldig av den føderale Apelldomstolen to år seinere.

Fagforeninger og miljøgrupper har seinere forgjeves prøvd å få vedtatt regler som forbyr eller begrenser bruken av asbest. Men det som lykkes, er alle rettssakene som asbestofre har reist mot selskap som har utsatt dem for kreftfare. Halliburton aleine – kjent som visepresident Dick Cheneys kjæledegge – står overfor 300.000 erstatningskrav fra asbestofre med et samla erstatningsbeløp på over fire milliarder dollar. Men de selskapene som ikke lenger våger å bruke asbest i USA, kjenner seg trygge i andre deler av verden.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte