Enda en bok om filosofen Hans Skjervheim (1926-1999)? Er ikke emnet uttømt nå, etter diverse rapporter fra Skjervheim-seminaret og andre antologier? Svaret er nei. Selv om filosofer og Skjervheim-elever som Atle Måseide, Gunnar Skirbekk, Jon Hellesnes og Nils Gilje er godt representert, har Skjervheim inspirert til diskusjon innen et vidt spekter av fagområder. Det er derfor ingen tilfeldighet at redaktørene ikke er fagfilosofer: Lars Petter Storm Torjussen er pedagog og Andreas H. Hvidsten statsviter.
Resten av de 15 bidragene er skrevet av Øyvind Østerud (statsviter), Ole Jacob Madsen (psykolog), Catrine Holst og Aksel Tjora (sosiologer), Arne Johan Vetlesen (filosof), Frode Helmich Pedersen og Jan Inge Sørbø (litteraturvitere), Martin Eide (medieviter) og Lill Kristin Mork Bjørgen (barnevernspedagog).
Mistankens hermeneutikk
Flere av bidragene aktualiserer Skjervheims kritikk av «mistankens hermeneutikk». Hvidsten bruker debatten om utenlandske forskere i akademia fra 2021 som eksempel. Han kritiserer sosialpsykologen Nicolay Gausels innspill: «Ifølge sosial identitetsteori», argumenterer Gausel, «skyldes Cecilie Hellestveit sin bekymring for utlendinger ene og alene at hun er innlemmet i en sosial identitet som kalles norsk.» Hvidsten har fremhevet ordene . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
