Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Artenes forsvinnelse

STRåLING / Forskere har gjort mobilstrålingsfunn som burde gi oss alle dårlig nattesøvn.

Teleselskapene har store forventninger til 5G – blant annet «100 ganger større fart». 5G skal gi «tingenes internett» infrastruktur for all verdens smarte tjenester og et grønnere samfunn. 5G vil også sørge for ny vekst i kommunikasjonsvolumet. Men forskning viser at fremtiden ikke kan være trådløs. Med systemet forsterkes partikkelskurer som svekker cellebasert liv. Deres virkninger kjenner vi allerede til fra 2G, 3G og 4G, blant annet ved at de danner lave frekvenser som «rir» på mikrobølgene, og dermed åpner en Pandoras eske av virkninger. Forskning på to ekstremer – trær og fruktfluer – passer til å demonstrere dette, hver på sin måte: Trær står i ro og reagerer ikke ut fra forventninger. Fruktfluer kan man lett forske på over flere generasjoner.

Syke trær. I forsøk ble fruktfluer eksponert for mobiltelefoni forplantningsudyktige i løpet av syv generasjoner. Funnet er i tråd med at menn får svekket sædkvalitet av å gå med mobilen i lommen. Slikt har kumulative effekter som først kan verifiseres når det er for sent. Funn på maur og fugl peker i samme retning, med desorientering og omsorgssvikt som i neste omgang får samme konsekvens. Slike observasjoner har vært gjort lenge kloden rundt.

I en studie av mobilmaster og trærs helse ble 700 trær i nabobyene Bamberg og Hallstadt observert over en tiårsperiode (2006–2016). På de sidene som vendte mot mobilmastene, ble trærne svekket i løpet av få år. Bladene gulnet altfor tidlig, toppene døde. Trær som sto i radioskyggen av store boligblokker, holdt seg derimot langt friskere. For nærmere analyse valgte forskerne ut 60 syke trær, 30 tilfeldige og 30 som var svakt eksponert. Kun trær som ikke hadde andre mulige skadeårsaker ble tatt med. Alle de 60 syke trærne var syke på den siden som vendte mot mastene. Strålenivået var forholdsvis høyt, men likevel under titusendelen av dagens grenseverdier. Bare de trærne som var eksponert for mobilmaster, viste mønsteret med skader på kun én side. Blant de 30 tilfeldig valgte trærne var alle de syke relativt sterkt eksponert. Derimot var de aller fleste i den svakt eksponerte gruppen også friske, og ingen hadde det ensidige skadebildet til de 60 syke. Fordelingen av treslag avspeilet tretypene i de to byene: De ble rammet uavhengig om de var nåletrær eller løvtrær, hagetrær eller «ville» trær, og uansett vekstvilkår.

Trærne var syke på siden vendt mot mastene. Strålenivået var forholdsvis høyt, men under titusendelen av dagens grenseverdier.

Mangelfullt utredet. Funnene i Bamberg/Hallstadt passer godt med andre funn på vegetasjon i ulike miljøer, på ulike kontinenter og gjennom lang tid. Vi står overfor svært viktige forskningsfunn, med klar relevans også for andre livsformer. Mekanismene synes å være stort sett de samme for dyr. De viktigste er antakelig at partikkelskurene får kanaler i cellevegger til å åpne seg, slik at kalsiumbalansen i cellene forstyrres og diverse skadelige oksidasjonsprosesser settes i gang. Siden dette er grunnleggende biologiske prosesser, kan utslagene være svært varierte – som det første slaget i biljard. Grenseverdiene angir først og fremst oppvarmingspotensialet, men dette er irrelevant for disse reaksjonene: Her handler det i stor grad om måten signalene sendes på. Med 5Gs frekvensbruk åpner det seg nye skadepotensialer, for nå introduseres frekvenser i millimeterstørrelse – som for eksempel E. coli-bakterier bruker for å kommunisere med hverandre. Både disse og andre bakterier er avgjørende for animalsk liv.

5G er ikke utredet med tanke på helsevirkninger, utenom et fåtall bagatellmessige studier. Tom Wheeler, sjefen for USAs kombinasjon av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og Statens strålevern for kommunikasjon, blokkerte for dette sist sommer, og under Trump vil beslutningen neppe reverseres. Men forskerne har for lengst levert kunnskap som burde gi både miljøvernere, bransjen og offentlig forvaltning dårlig nattesøvn – selv uten mobilen på nattbordet.

Einar Flydal
Einar Flydal
Flydal er pensjonist med bakgrunn som forsker og seniorrådgiver i Telenor-konsernet og universitetslektor ved NTNU.

Se redaktørens blogg på twitter/X

Du vil kanskje også like