Argentinsk apokalypse

Hvorfor plages Argentina så ofte av uro, misnøye og politiske kriser?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[historie] Rett før julen 2001 stormer horder inn i Buenos Aires’ butikker og tømmer dem. Hva drev disse menneskene? Sult eller sinne overfor Det internasjonale valutafondet IMF? Dreide det seg om rent ran? Kanskje var opptøyene politisk styrt?

Javier Auyero, sosiologiprofessor bosatt i New York, har nå skrevet bok om opptøyene. Boken favner vidt og er viktig fordi tumultene inngår i et fast mønster i argentinsk politikk. Kaoset opptrer nærmest syklisk: Inflasjon leder til misnøye, misnøyen leder til opptøyer, opptøyene leder til rop om orden.

Dette ropet om orden har ført til flere militærkupp, senest i 1976. Hos Auyero handler det altså ikke om én isolert episode, men om et lands dynamikk. Som supplement til mediedekningen av valget nylig, der Cristina Fernández de Kirchner stakk av med seieren, er denne boka å anbefale.

Routine Politics and Violence in Argentina er dessuten en studie i hvordan politikken også formes utenfor parlament og presse. Det finnes et område mellom offisiell politikk og hverdagslivet, der vesentlige ting skjer. Nettopp her, i politikkens randsoner, formes Argentina.

En moderne føydalstat

Enkelte kaller plyndringen i 2001 for «IMF-opptøyene». Voldsutbruddet tolkes da som reaksjoner på det stadig sterkere presset Det internasjonale pengefondet la på landet. Men handler dette bare om fattige mennesker som var sultne? Det er snakk om flere overlappende forklaringer, i den grad boken gir svar på årsaken bak opptøyene.

Auyero tolker også IMFs rolle på en annen, men ikke mildere måte, enn de som snakker om «IMF-opptøyer». De privatiseringene Argentina gjennomgikk på 1990-tallet blåste vekk alt som måtte være av velferdsordninger. Landet har siden lidd av matvaremangel, lite hyggelig arbeidsledighetsstatistikk og få offentlige tilbud. Mange mennesker lever fortsatt i ren klientisme. Dette systemet varierer fra den ene provinsen til den andre, men Santiago del Estero er verst.

Det argentinerne gjør, er å kjøre i gang store arbeidsprogrammer. Folks sjanse til å få tilgang til mat og lege er ved å delta i stadig nye «arbeidsplaner»: Plan Vida, Bono Solitario, Planes Trabajar. Du kan, for eksempel, få bli med å drive et suppekjøkken. Da får du mat og kanskje time hos legen. Kontakten kommer i stand via mellommenn som er agenter for bestemte fløyer i Peronistpartiet. Her kreves nesten ingenting tilbake. Bare én liten ting: Stem riktig og tropp opp når bussen kommer for å hente deg til politisk massemønstring. Poenget er klart: Nekt, og en annen får suppe i kveld.

Når det så før julen 2001 kommer en ny runde med kutt i disse sparsomme velferdsordningene, renner begeret over. Det smeller. Opptøyene herjer de argentinske provinsene, så vel som hovedstadsområdet Gran Buenos Aires.

Talende nok eksploderer ikke de fattigste rurale områdene, men de viktigste industrialiserte provinsene som Buenos Aires, Córdoba og Santa Fe. Opprøret er dempet i startfasen. Et vanlig provinsscenario er menneskemengder som samler seg utenfor et stort supermarked og roper på mat. Etter diskusjon mellom sultende, politi og eiere ender det gjerne med at matvarer blir sendt ut. Mønsteret er det samme i Buenos Aires til å begynne med, men volden eskalerer.

Folk stormer inn i små butikker, og ikke bare mat, men også videospillere, husholdningsartikler, og hva man enn måtte tenke seg, forsvinner. Politiet er fraværende, ettersom de står utenfor de store utenlandske supermarkedene. Eller så kommer de til de tomme butikkene sånn passelig for sent. I det butikkeierne bevæpner seg, begynner dødsfallene å stige og ved ukas slutt ligger 18 mennesker igjen på gata. Myndighetene setter ut et rykte for å stanse opptøyene: Politiet forteller folk at akkurat deres nabolag skal plyndres av ville bander. Dermed tør ingen gå ut, opptøyene er over og President de la Rúa takker til slutt for seg.

Var det hele et statskupp satt i scene av Peronistpartiet? Auyero lanserer tanken, men ser ut til å avfeie den som konspiratorisk. Noen hadde en politisk agenda og fikk mellommennene til å jobbe for seg, men målene later til å ha hatt mest å gjøre med intriger innenfor provinsen Buenos Aires. Konsekvensene av opptøyene er for komplekse til å kunne reduseres til kalkulert kynisme. Opptøyene fikk et annet utfall – og en helt annen voldsomhet – enn tenkt. Butikkplyndrerne var heller ingen ensartet gruppe. Noen var i nød, andre gikk litt lenger og så sitt snitt til å feire jul med mat de ellers kunne ha skutt en hvit pil etter. Med andre ord var noen sultne og andre handlet impulsivt, mens enkelte var rene kjeltringer.

Opprørets sjel

Auyero setter opp en samfunnsvitenskapelig modell der politikk og hverdagsliv kobles sammen i en gråsone, og viser hvordan det finnes skjulte forbindelser mellom politikken og det daglige livet. Slik underbygger han sine case-studier, som dokumenterer hvordan politikken har armer inn i hverdagslivet og vice versa. Et sted inne i denne gråsonen finnes også feltet for kollektiv vold.

Dermed blir dette en bok som, i tillegg til å analysere Argentinas matopptøyer, sier noe om opprørets vesen. Spesielt i konklusjonen og begynnelsen trekker forfatteren linjer til andre opptøyer spesielt, som forstadsbråket i Frankrike, og oppstandens sjel generelt. Matopptøyene i Argentina i 2001 leses – paradoksalt nok – som et utrykk både for opposisjon og undertrykkelse. For den som vil se mer av denne dynamikken er Marin Scorseses film om The Drafts Riots i New York 1863, Gangs of New York, av interesse.

Som et verdifullt supplement til bokens harde fakta kommer intervjuene i teksten. Auyero skriver så godt at de kan leses for seg. Forskningsmessig gir de ikke et fullverdig bilde av Argentinas tilstand, men leseren har jo lov til å ta snarveien. Og å lytte til menneskene som deltok under opprøret er et godt utgangspunkt for den som vil ta pulsen på dette landet. Teksten har også nerve. Egentlig er det ganske hjerteskjærende, det hele.

---
DEL