Årets nordmann

Hun får nestekjærligheten til å gro både på og utenfor kinolerretet. Ny Tid har kåret Margreth Olin til Årets nordmann 2008.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Filmskaperen kjemper mot innstrammingene i norsk asylpolitikk og advarer mot et samfunn styrt av frykt. Hun får prisen av Ny Tid blant annet fordi hun er primus motor bak kampanjen nestekjærlighet.no.

– Dette var uventet og hyggelig. Jeg er beæret, sier Margreth Olin (38).

– Det at vi prøver å løfte andre stemmer inn i debatten rundt flyktninger er noe som mange setter pris på. Det føles veldig, veldig bra, sier Olin, som tilbringer førjulsdagene på kontoret til Speranza film i Oslo, hvor hun arbeider som regissør og produsent. Olin er mest kjent for filmene Kroppen min og Ungdommens råskap. I fjor var det Mari Kohinoor Nordberg som ble kåret til Årets Nordmann.

Olins kampanje for nestekjærlighet har tre mål: at Norge skal følge FNs anbefalinger når asylpolitikken utformes, at enslige mindreårige asylsøkere ikke skal sendes tilbake til krigsområder med en gang de fyller 18, og at personer som har blitt skilt av krig og undertrykkelse fortsatt skal ha adgang til familiegjenforening.

Nestekjærlighet

Da kampanjen ble lansert for første gang i 2006, fikk daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen overlevert 16.000 underskrifter. Senere har Hanssen blitt avløst av Dag Terje Andersen, som sammen med statsminister Jens Stoltenberg i høst presenterte en innstramming i norsk asylpolitikk. Dermed fant Olin det nødvendig å gå enda en runde med innsamling av underskrifter, denne gangen supplert med støttegruppe på vindmåleren for den norske folkemeningen: Facebook. Så langt i høst har drøyt tre tusen mennesker skrevet under på oppropet, og Olin ber alle som skrev under i 2006 om å gjøre det en gang til.

– Da Erna Solberg satt med ansvaret for asylpolitikken satt jeg med en avmaktsfølelse. Da vi fikk en ny regjering følte vi at vi måtte være der, og vi kjørte en kortsiktig kampanje og overleverte underskriftene til Bjarne Håkon Hanssen til jul 2006. Når regjeringen da kommer med denne innstrammingspakken og tar et stort steg tilbake, tenkte jeg at vi måtte relansere denne kampanjen, sier Olin.

Det er ikke ofte en sittende regjering bruker ordet «innstramming» om sin egen politikk, men det var det ordet som ble brukt da Stoltenberg-regjeringen la fram hovedpunktene i den nye asylpolitikken. Målet var ifølge Stoltenberg å «begrense antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse». Olin reagerer spesielt på behandlingen av mindreårige asylsøkere over 16 år, som kan gis midlertidig oppholdstillatelse til de fyller 18, for deretter å nektes videre opphold.

– Nå åpner regjeringen for at enslige mindreårige skal bli sittende med en midlertidig oppholdstillatelse og bli sendt ut når de er 18 år. De etiske grunnprinsippene i vårt samfunn er på vikende front når man åpner for en sånn praksis. Dette er bevisst å bruke noen av de mest sårbare i dette samfunnet for å sende politiske signaler. Det er uverdig og uetisk.

Kompromissløs

SV tok dissens fra åtte av de tretten punktene i regjeringens innstramming, og i likhet med de andre gangene SV har tatt dissens ble det spekulert i om partiet heller burde trekke seg fra det rødgrønne regjeringsprosjektet. Olin vil ikke ta standpunkt til det.

– Jeg synes det er et vanskelig spørsmål, så det har jeg unnlatt å svare på. Jeg er ikke med i SV, og SV får ta sine egne kamper. Jeg blir ofte spurt om hvorfor jeg ikke er politiker. Som utenforstående og som kunstner kan man være mer kompromissløs og komme med andre innspill. At SV tar dissens er avgjørende, at Senterpartiet ikke gjør det er ekstremt skuffende, sier Olin, som for tiden bruker arbeidsdagene på å gjøre sin neste film, Engelen, med Maria Bonnevie i hovedrollen, ferdig til premieren i august.

– Hva kan bli bedre med integreringen av de asylsøkerne som faktisk får opphold i Norge?

– Vi må gjøre mye mer, og ha et større fokus på en fornuftig integrering. Det gjelder helt fra barna er små, utfordringene i skolen er kjempestore. Gode resultater kommer med god vilje og hardt arbeid. Men man må tørre å se utfordringene i øynene og gi seg i kast med dem.

– Krigene i Kongo og Irak har alene skapt millioner av flyktninger. I fjor tok Norge imot drøyt seks tusen asylsøkere. Hvor mange mener du det er forsvarlig å ta imot?

– Det er 42 millioner flyktninger i verden i dag. 21 millioner av disse er barn. Det er en tragedie man ikke er i stand til å ta inn over seg. De aller fleste av disse har ikke mulighet til å komme til Norge og Skandinavia, og de ønsker det heller ikke. Vi skal ikke ta alle disse millionene og flytte dem hit. Men ved å ta imot mange av disse menneskene som kommer til oss vil vi bli et rikere samfunn. Vi skal være takknemlige for at vi sitter i en posisjon hvor det er vi som kan hjelpe, sier Olin. Hun vil ikke tallfeste hvor mange asylsøkere hun mener Norge har kapasitet til å ta imot, men advarer mot en politikk som spiller på frykten for det fremmede.

– Jeg er ikke redd, og et samfunn skal ikke være styrt av frykt i forhold til å ta imot mennesker som trenger hjelp.  Vi må bruke de mulighetene vi har til å skape et samfunn hvor vi tar vare på hverandre. Uansett bakgrunn.

---
DEL