Året det var så varmt

Klimadebatten ble for alvor satt på dagsorden i 2006. I 2007 øker luftforurensingen i Oslo.

A plastic snowman stands on a ski course in Ruhpolding
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[29. desember 2006] Julehøytida har vært grønn og glitrende. For norske hageeiere har gressklipperen vært like relevant som snøskuffa og OL-mester Ivar Formos triste drukningsdød i romjula ble et endelig bevis på at vi ikke kan stole på kuldas kraft om vinteren. I denne utgaven av Ny Tid har vi forsøkt oss på å spå framtida. Det er populært å spå om været.

I 2006 har den politiske klimaendringen vært større enn den i naturen, og med årets bok har Tim Flannery vært en av dem som har sannsynliggjort at også mennesker er værmakere. Al Gore har turnert verden med film for å sette støkk og aksjonsvilje i oss alle. Paradoksalt nok er flyreisene den amerikanske politikeren tar for å fortelle oss dette, den sikreste måten å sørge for personlig utslipp av klimagasser på.

Når FNs klimapanel (IPCC) på nyåret legger fram sin fjerde rapport, vil vi ganske sikkert bli fortalt at temperaturendringene skjer raskere og er større enn noen gang. Rapporten blir dystrere enn de tidligere utgavene og vil skape mye debatt. IPCC vil varsle høyere vannstand og minkende poler og de vil kreve raske politiske tiltak. Presset på USA vil øke, for at verdens største kilde til drivhusgasser skal ratifisere Kyoto-avtalen. Og selv om IPCC er omstridt, konklusjonene bestrides og viktige forskere trekker seg fra panelet i protest mot enkelte av utspillene, blir panelet toneangivende for den internasjonale debatten også neste år.

Ingen vet sikkert i hvilken grad temperaturforandringene vi ser er menneskeskapte. Men uansett omfang, vi vet at i den grad mennesker er værmakere, kan vi også ta forholdsregler. 1980-tallets store miljøtrussel, hull i ozonlaget, ble stoppet av en effektiv miljøstrategi og forbud mot farlige gasser. Likevel; selv om klimagasser kan være viktige utslag på store trusler mot miljøet, kan de ikke være vår eneste rettesnor. Miljøvern er så mye mer enn klima. Derfor er det slett ikke sikkert at regjeringens tiltak mot klimautslipp er utelukkende til befolkningens beste. Når bilavgiftene fra nyttår endres slik at dieselbiler blir billigere, vil også den lokale forurensingen øke brutalt. 51 dager i fjor var luftkvaliteten i hovedstaden helsefarlig på grunn av for mye svevestøv. Med mer diesel, blir det også mer svevestøv. Det er dette som kalles å ta to skritt fram og ett tilbake.

---
DEL

Legg igjen et svar