Kortfilmfestival feirer 40-årsjubileum

Kortfilmfestivalen i Clermont-Ferrand er verdens største i sitt slag, og feiret i februar sitt 40-årsjubileum. Gjennom 8 tettpakkede dager ble over 500 filmer vist på 12 ulike arenaer.

Sigurd Ohrem
Ohrem er skribent for Ny Tid.

Å komme hit til Clermont-Ferrand ved foten av Aurvegne – etter en eksotisk togreise fra kriserammede Paris – og puste inn klar, kjølig fjelluft, hilse på usnobbete og vennlige innbyggere, og ikke minst oppleve en infrastruktur som er ideelt tilrettelagt for de mangfoldige evenementene, er som å komme til en annen verden. Stedet, som har rundt 140 000 innbyggere, favner blant annet to sammenslåtte middelaldersentra, Clermont og Montferrand, og har en historie som går helt tilbake til tiden før Julius Cæsar. Tvillingbyene, som omkranses av vulkaner, ble slått sammen en gang på 1700-tallet, og utgjør en perfekt ramme rundt en unik og usedvanlig fargerik festival. Byen er, foruten festivalen, mest kjent for å være hovedsete for Michelin-konsernet, og åsted for tegneseriene om Asterix og Obelix.

Stor variasjonsbredde. Årets festival mønstret i alt 23 ulike kategorier kortfilm, med den internasjonale og den nasjonale klassen som de største og mest severdige. I tillegg kom klasser med eksperimentell film, musikk, animasjon, mat og en «tributtkategori» der klassisk polsk kortfilm, med utspring i filmskolen i Łódz, fikk boltre seg i fri og livskraftig dressur.

Fra det mangfoldige festivalprogrammet har jeg valgt ut fire kortfilmer: to stykker med ren skandinavisk tilhørighet, et fransk-finsk samarbeidsprosjekt og et unikt fransk animasjons-bidrag. Samtlige filmer inneholder mye humor, i form av satire og/eller stilisert iscenesettelse, men det finnes også noen mørkere undertoner og dystrere budskap i flere av de omtalte filmene. Utvalget er subjektivt, men alle har de utmerket seg på forskjellige vis. Til sammen gjenspeiler de det mangfoldige, flerkulturelle og hybride uttrykket som jeg mener er så typisk for denne festivalen.

Hybride uttrykksformer. Et frodig og voksende finsk filmmiljø er representert med to filmer i hovedprogrammet på festivalen. Det er to svært ulike bidrag: en kortdokumentar under det internasjonale programmet, og en lengre fiksjonsfilm – et finsk-fransk samarbeid innenfor den nasjonale kategorien. I begge tilfellene har handlingen og koloritten noe umiskjennelig finsk over seg, en humoristisk snert, riktignok med helt ulik betoning. På linje med hovedinntrykket fra festivalprogrammet for øvrig spiller dessuten sistnevnte film på nettopp de enestående mulighetene et flerkulturelt og hybrid uttrykk representerer.

Politisk slapstick-dokumentar. I den hylende morsomme dokumentaren Puheenvuoro er vi vitne til en slapstick-aktig maraton, med form som en polsk riksdag av et kommunestyremøte. Den 7. november 2016 kommer byrådet i den finske byen Tampere sammen for å diskutere opprettelsen av det nye trikketilbudet. Denne debatten viser seg å vare i bortimot et halvt døgn, tilsynelatende uten at de kommer frem til noen slags enighet. Ni minutter tettpakket, autentisk commedia dell’arte fra den finske utkanten makter med sitt stilsikre grep det mange forsvarere av grasrotdemokratiet ikke klarer, nemlig å lede populismen tilbake til sin urkilde: det skandinaviske folkedemokratiet.

Se Puheenvuoro her:

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here