Arbeidsrom

Fra 1. juni kan du ansette Viviana Mihai (25) og andre rumenere til hagearbeid, vasking og snekkerarbeid. En unntaksregel for Romania og Bulgaria er fjernet, noe som gjør det mulig for romfolk å ta seg lønnet arbeid i Norge. Romfolket omtales historisk som Europas fremste arbeidere. Nå får de strålende skussmål fra norske arbeidsgivere.

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Håp. – Jeg har ikke ord for hvordan dette føles. Det å selge noe, gir en langt bedre følelse enn å tigge. Dessuten behandler mennesker meg penere, og jeg tjener mer penger, som jeg kan sende hjem til sønnen min på åtte år.Ny Tid cover-24-12

Det sier Viviana Mihai (25), som tilhører romfolket. Hun viser stolt fram selgertillatelsen hun har hengende rundt halsen. Den gravide ettbarnsmoren fra Romania er nå offisielt anerkjent som lovlig arbeidstager i oljelandet Norge, som omtales som Europas rikeste land. Hun er ikke alene: Gjennom organisasjonen «Folk er Folk» har romfolk og andre rumenere både snekret, vasket og ryddet for en billig penge for mange norske arbeidstagere og husholdninger. Ingen har til nå vært misfornøyd.

Faksimile: Ny Tid 22. juni

For Mihai har muligheten til å gjøre en innsats i Norge skapt nytt håp. Etter at hun mistet jobben i jordbrukssektoren i kriserammede Portugal, så hun seg nødt til å tigge i Oslo for å tjene penger til familien. Hjemme i byen Tirgu Carbunesti i Romania venter mannen, som er ufør etter en arbeidsulykke, og sønnen Alexandru (8).

De første fem dagene i ny jobb har Mihai solgt nærmere 80 eksemplarer av magasinet. På det har hun tjent inn brutto 1700 norske kroner. Bortsett fra det som går med til å dekke mat til henne, går alle pengene til familien.

Vi møter Mihai under en bro i hovedstaden. Noen meter unna ligger en mann og en kvinne under et ullteppe, mens de forsøker å holde varmen i det kjølige morgenregnet. For Mihai har arbeidslørdagen for lengst begynt. Før måtte hun tigge for å tjene til livets opphold i Norge. En norsk «overgangsregel» gjorde at borgere av Romania og Bulgaria ikke har kunnet få arbeidstillatelse som andre EU-borgere i Norge.

NYANSATT: Hjemme i Romania venter sønnen (8) og den skadede mannen på inntektene Viviana Mihai (25) får i Norge. Nå selger hun Folk er Folk eller vasker for norske arbeidsgivere, takket være ny regelendring. FOTO: CARIMA T. HEINESEN

Ny regel

Men fra fredag 1. juni har Mihai kunnet byttet ut tiggerkoppen med et nytt jobb-bevis. Kortet forteller at Mihai er selger nummer 10 av det nye gatemagasinet «Folk er Folk», som er gitt ut av organisasjonen med samme navn. Gjennom å selge dette gatemagasinet, vil romfolket få benyttet seg av sin nyervervede arbeidstillatelse. Første utgave ble lansert 11. juni. Nå våger Mihai, som venter barn nummer to til høsten, å se lyst på framtiden.

– Nå kan jeg bedre legge grunnlaget for at barna mine får andre og bedre muligheter enn det jeg har hatt. Hva som er svaret? Utdannelse! Man kommer ingen vei uten utdannelse, sier Mihai.

Selv fikk hun fire av sju grunnskoleår i Romania, foreldrenes dårlige økonomi satte en hindring for videre skolegang. Under kommunisttiden fram til 1990 var romfolket høyt sysselsatt i Romania, men det endret seg etter at diktaturet falt.

De siste par tiårene har stigmatiseringen og utestengelsen av romfolket økt i Europa.

Med Romanias og Bulgarias medlemskap i EU, i 2007, fulgte en overgangsregel som forutsatte at arbeidstakere fra landene måtte stille med skriftlig bevis på ansettelse med tarifflønn, dersom de skulle komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. Manglende norskkunnskaper, høye krav til utdannelse og utbredte fordommer mot romfolk har gjort tigging til den eneste løsningen for mange arbeidsinnvandrerne.

De siste månedene har romfolkets situasjon i Norge vært mye omtalt. Store debatter, senest i Oslo bymuseum 21. juni, om alt fra forsøpling til tiggerforbud og sanitæranlegg vitner om bred uenighet om hva som bør bli romfolkets framtid.

NYTT ROM: Daniel Caldararu (t.v.) og Viorel Bucurim har erfaring fra landbruket i hjemlandet Romania. Her er de ansatt for å gjøre om en bygning på Grünerløkka til designstudio for Lillunn AS, som har opphavsrett til Mariusgenseren. LIllunn AS skryter av den faglige kyndigheten. FOTO: JØRGEN SVARSTAD

De nye reglene innebærer at også Norge nå, etter flere andre europeiske land, har gitt romfolket mulighet til å få arbeidstillatelse. Dermed har romfolket i Norge rettigheter på lik linje andre EØS-arbeidere.

Oppheving av overgangsregelen ble vedtatt i Stortinget den 31. mai, med umiddelbar virkning. Men både hos UDI og politiet får Ny Tid opplyst at de er usikre på den nye ordningen. Bjønnulv Evenrud, organisasjonssekretær i «Folk er Folk», opplyser til Ny Tid at endringen må godkjennes av Kongen i statsråd før avtalen formelt på plass. Men at du allerede i dag kan ansette en rumener med rombakgrunn til å vaske leiligheten eller grave i hagen. Arbeid for under 4000 kroner kan betales uten melding til myndighetene.

– Etter at jeg begynte å jobbe, ser folk på meg på en annen måte. De er hyggelige, nysgjerrige, og behandler meg med respekt. De kjøper magasinet og viser interesse for hva som står der, sier Mihai. Mens hun måtte tigge, ble hun ofte utsatt for trakassering fra tilfeldig forbipasserende på gaten.

– Jeg har blitt spyttet etter, kjeftet på og opplevd mye rasisme fra forbipasserende. Det hendte ofte at folk sparket borti koppen min, så kronene jeg hadde tjent skulle forsvinne, sier Mihai. I januar kom hun på sitt andre Norgesopphold.

HYTTEARBEID: Et arbeidslag av romfolk fra Romania snekret denne hytta utenfor Spydeberg i Østfold i juni: – Jeg kommer til å ønske å bruke disse igjen hvis jeg har behov for det. Og kommer også til å anbefale de til andre, skrev den norske hytteeieren. FOTO: FOLK ER FOLK

Populær arbeidskraft

Det har ikke gått mer enn et par uker siden regelendringen trådde i kraft, men jobbtilbudene lar ikke vente på seg. Fra Folk er Folk får Ny Tid opplyst om at oppdragene gjelder alt fra vaskejobber – som Minhai også har utført – til flytting og spilling i bryllup. En av oppdragsgiverne, Beate Eiklid, hyret romkvinner til flyttevasken hun skulle ha utført i sin bolig i Fetsund.

– De som kom og jobbet for oss, var svært gode til å jobbe. De satte igang med arbeidet med en innsats og en iver som jeg aldri før har sett når jeg har fungert som arbeidsgiver. De gjorde en enorm jobb for oss, rett og slett, forteller Eiklid til Ny Tid.

Hun forteller at hun ble positivt overrasket over kvinnene som kom for å utføre arbeidet.

– Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men jeg ble imponert både over innsats og humør. Dette var virkelig folk som kan jobbe, sier Eiklid.

Hun planlegger allerede å hyre flere romfolk til arbeidsoppgaver i framtiden.

– Dette var først og fremst noe vi gjorde for å støtte de som tigger, men det viste seg jo at det var de som hjalp oss, sier Eiklid.

Men ikke alle er like fornøyd med romfolkets tilstedeværelse i det norske samfunn. Ukentlig rapporteres det i norske medier om problemer knyttet til tiggere på gaten i norske byer. Mens partiene SV, Rødt og KrF ønsker å bygge sanitæranlegg for de omreisende tiggerne, har Høyre og Frp har tatt til orde for å gjeninnføre tiggerforbudet, som ble opphevet i Norge i 2006. På Høyres landsmøte ble det flertall for å gjenoppta tiggerforbudet. Kampen mot kriminalitet, kriminelle «bakmenn» og menneskehandel/trafficking var begrunnelsen for å gjeninnføre forbudet.

«I dag vet vi at omreisende tiggere kan være et resultat av trafficking. Både barn, kvinner og menn er utsatt. Svake grupper utnyttes bevisst til tigging. Ikke alle omreisende gatetiggere er ofre for trafficking, men erfaringer gjort i Sverige, tyder på at antallet er betydelig,» skrev fire Høyre-politikere i en pressemelding, før et forbud ble nedstemt i Stortinget mot Høyre og Frps stemmer.

Ikke «bakmenn»

Men den nye rapporten «Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere» forteller om en annen virkelighet enn den mediene vanligvis har skildret.

Forskningsleder Ada Ingrid Engebrigtsen i NOVA forteller har gjennom en femårsperiode bodd sammen med, observert og forsket på romfolk. I rapporten avdekker Engebrigtsen at forestillingen om «bakmannen» nærmest utelukkende er en myte:

«Under mitt besøk hos rom i 2009, i landsbyen der jeg gjorde feltarbeid i 1996/97, fikk jeg anledning til å observere hvilke familier som reiste for å tigge, hvordan de gjorde dette, og hva de mente om det. Det kom helt klart frem at ingen andre enn dem selv, de som fraktet dem (minibusseiere og Ryan Air) og eventuelle utleiere i Skottland, tjente på deres reiser. Ingen av forskerne som har studert gatetigging mer systematisk har heller funnet noe som tyder på kriminelle nettverk eller bakmenn,» skriver Engebrigtsen i rapporten.

Hun forteller at arbeidsledighet og fattige kår er den mest alminnelige grunnen til at mennesker med rombakgrunn velger en tilværelse som tigger. Ifølge Engebrigtsen er de fleste tiggere som kommer til Norge fra Øst-Europa, romfolk fra Romania:

«På landsbygda har de aller fleste landsbyer en befolkning av rom eller andre sigøynergrupper som har bosatt seg i utkanten. Her bor de stort sett i hus uten innlagt vann og med jordgulv, barna går sjelden på skole, og de voksne er stort sett arbeidsløse og overlever på en blanding av dagsarbeid, småsalg, av å utføre tjenester for lokalbefolkningen, av å ale opp griser og hester, av byttetransaksjoner og tigging.»

UDI har ingen oversikt over hvor mange romfolk som oppholder seg i Norge, men Amnesty International anslår bare en brøkdel av de mellom ti og tolv millioner i Europa har vært i Norge. Romfolket er en av Europas største minoritetsgrupper. Størst er befolkningen i Romania, der romfolket teller 1,9 millioner av landets 19 millioner innbyggere. Her, som i resten av Europa, utgjør romfolket en marginalisert gruppe som lever under svært dårlige forhold og som utsettes for overgrep både fra privatpersoner og myndigheter. I Tsjekkia ble en kvinne med rom-bakgrunn drept av høyreekstremister i våres. I begynnelsen av juni ble flere hundre romfolk tvangsflyttet fra den rumenske byen Baia Mare til en tidligere kjemisk fabrikk utenfor byen. Menneskerettsgrupper mener barna er blitt syke som en følge av flyttingen.

Jobb nummer 1

Evenrud i Folk er Folk mener myten om at romfolk «ikke liker» å jobbe, er en av de mest ødeleggende fordommene mot folkegruppen i Norge. Etter opphevingen av overgangsregelen håper han at norske arbeidsgivere vil skjønne bakgrunnen:

«Det er ironisk at et folk som var eksperter på all slags håndverk fra gammelt av, som har lidd som slaver i over 600 år og vært fullt sysselsatt i jordbruk og industri fram til 1990, har blitt stemplet med et så ondsinnet rykte,» skriver Evenrud i første utgave av gatemagasinet Folk er Folk.

VASKER: Viviana Mihai (25) var blant de romkvinnene som i samlet tropp dro til Fetsund for å vaske hytta. FOTO: FOLK ER FOLK

Han påpeker mange av de som tvinges til å tigge først ble arbeidsledige, eller er etterkommere av mennesker som ble arbeidsledige først ved Berlinermurens fall, og oppløsningen av kommunismen i Romania. Fram til da jobbet romfolk i både jordbruk og industri.

Organisasjonen Folk er Folk startet opp i månedsskiftet februar-mars, og den har siden den gang vært aktive i kampen mot diskrimineringen av romfolk. Gatemagasinet Folk er Folk planglegges nå snart også solgt i Bergen.

Evenrud forteller at neste steg for organisasjonen blir kartlegging av utdanningskompetanse, språkkunnskaper og praktisk arbeidskompetanse, slik at arbeidsformidlingen skal gå lettere.

– Det er jobb som er løsningen. Nå håper jeg at fordommene vil sprekke i takt med at sola skinner på dem, for det er virkelig en fordom at romfolk ikke vil jobbe, sier Evenrud.

Mihai håper pengene hun tjener i Norge skal kunne skape en ny og bedre tilværelse for den lille familien

– Jeg savner sønnen min, men vi trenger pengene. I Romania finnes det ingen penger å hente, verken til skolegang, mat eller bo. Nå kan jeg kanskje legge grunnlaget for at sønnen min slipper like mange komplikasjoner i livet som jeg har hatt, avslutter Mihai.

Så går hun ut i de norske gater. For å tjene til livets opphold, med Skatteetatens velsignelse. En arbeider blant arbeidere. ■

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 24. 22.06.2012. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL