– Arbeidsplasser er mer enn industripolitikk

Industriarbeidsplassene er viktige for Norge, men i dagens samfunn må vi samtidig kunne se at det er andre deler av næringslivet som også sikrer landet inntekter, sier næringspolitisk talsmann i SV, Inge Ryan.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

SV beskyldes for ikke å ha noen industripolitikk. Arbeiderpartiet har den siste tiden brukt store ressurser på å fortelle hva SV ikke har. Arbeiderpartiet ser på seg selv som det viktigste industripartiet. Partiet forsvarer de tradisjonelle tunge industriarbeidsplassene som i tusentall har blitt borte de siste tiårene. Partiet kjemper for å beholde de tunge lokomotivene som ikke har evnen til å bremse og endre retning når det først går galt.

– En framtidsretta næringspolitikk handler om noe annet enn ulønnsomme og forurensende gasskraftverk eller skandalen IT Fornebu. Ett av næringspolitikkens største feilgrep gjennom tidene har nettopp vært å sette inn millioner av kroner når en hjørnesteinsbedrift er i krise. Disse pengene blir det lite igjen av. Derfor må vi i større grad få en aktiv og forebyggende næringspolitikk, der satsing på ny teknologi og nytt maskineri, innovasjon og forskning danner bærebjelken, sier stortingsrepresentant for SV, Inge Ryan.

Han har både som lokalpolitiker og som rikspolitiker jobbet mye med næringspolitikk, og er opptatt av at vi ikke ser på industripolitikken som den eneste saliggjørende for Norges fremtid.

Se på mulighetene

Inge Ryan er oppttatt av at vi ser på flere muligheter og at vi uansett løsninger er opptatt av at det er et samspill mellom arbeidsplasser og miljø. Kritikken fra Arbeiderpartiet tar han ikke så tungt. Han vet at han har mange støttespillere også i Arbeiderpartiet.

Det pågår nemlig også en debatt i Arbeiderpartiet industriprofil. Rundt om i lokalpartiene til Ap er det mange frustrerte næringsentusiaster. Et eksempel er fra Helgeland. I forrige uke var det kuppforsøk i Vefsn Arbeiderparti på Helgeland. 25 ferske medlemmer møtte opp og ville kaste lederen av lokalpartiet de siste 20 årene, Knut Petter Torgersen. I stedet ville de ha inn Øyvind Segtnan som leder. Kuppforsøket mislyktes, men kuppgeneral Bjørn Olsen sa etter møtet at bakgrunnen for ønsket om lederbytte er at Knut Petter Torgersen er altfor sterkt forankret i gammel industripolitikk.

Bjørn Olsen sa at de ville vise at lokalpolitikken mangler profilerte næringspolitikere som tenker på annet enn Elkem og veveri.

Hånd i hånd

– Vår industripolitikk bygger på at industriarbeidsplasser og miljø skal gå hånd i hånd, sier næringspolitisk talsmann i SV, Inge Ryan.

Han sier at industripolitikk for SV er en politikk som legger til rette for modernisering av industrien gjennom mer vekt på forebygging.

– Vi må ha flere vitaminer inn i industripolitikken, og medisinbruken må kuttes, sier han, og viser til at det blir brukt for store ressurser til å redde arbeidsplasser når det har gått galt.

– Vi bør satse på industrien i gode tider slik at den tåler en støyt, sier Ryan.

Han gir noen eksempler på hva han legger i en god industripolitikk:

– Vi skal ha mer innovasjon og fornying. I budsjettet for 2004 foreslo vi bedre avskrivningsregler for maskineri og utstyr, samt mye mer til forskning og innovasjon. SV ville bruke tilsammen 4,3 mrd kroner mer enn regjeringa på slike utviklingstiltak, innenfor de samme samla rammene som regjeringen.

– Vi skal ha en bedre teknologipolitikk. Vi har blant annet foreslått et fond for innovasjon og næringsutvikling basert på miljøteknologi.

– Vi skal ha en bedre nyskapingspolitikk. Vi har fått 1,6 mrd til nyskaping og innovasjon i distriktene, sier Inge Ryan som går med planer om «nyskjerrigper-penger». Her ser Ryan for seg et stipend for grønne gründere i størrelsesklassen 100.000 kroner.

– Vi skal også ha en bedre energipolitikk. Innføring av grønne sertifikater gjør nye fornybare energikilder mer lønnsomme, sier Inge Ryan som har en rekke forslag på gang, blant annet et om økt bruk av bioenergi og et om ENØK-tiltak

– Bare bioenergiforslaget kan gi 4.000 nye arbeidsplasser i distriktene, understreker Inge Ryan.

Aktiv politikk

Han sier at for SV dreier industripolitikk seg om en aktiv politikk for å utvikle industrien slik at miljø og arbeidsplasser ses på som en helhet, og peker på Hydro Årdal som et godt eksempel. Norsk Hydro ville ikke investere i mer moderne teknologi. De ønsket ikke å gå fra den gamle og forurensende Söderberg-teknologi til moderne, mer effektive og mer energisparende ovner. En teknologi so vil gi mer miljøvennlige og mer lønnsomme arbeidsplasser.

– Hydro hadde lønnsomhetsplaner, men nektet å investere. SV var det partiet som stod hardest på kravene. Partileder Kristin Halvorsen var i møte med Hydro-sjef Eivind Reiten og deltok på folkemøte i Årdal i høst. På samme måte har SVs kamp for strenge utslippsregler fra sokkelen ført til at norsk leverandørindustri nå er i verdensklasse på reinjisering av gass i feltene. Og teknologien har også vist seg å gi større utvinningsgrad fra det enkelte felt, sier Inge Ryan. Han understreker at en aktiv og framtidsretta næringspolitikk er på mange måter det samme som en aktiv teknologipolitikk.

– Hovedgrunnen til at antall industriarbeidsplasser synker er ikke knytta til «strenge krav» eller «dårlig politikk», men i første rekke mer effektiv produksjon nye måter å gjøre ting på, sier Inge Ryan, og viser til at mer automatisering har redusert behovet for folk på store arbeidsplasser som bryggeriene.

– På Ringnes var det faktisk klubben som tok initiativet til å automatisere produksjonen, for de så at dette var eneste overlevelsesstrategi. Alternativet hadde vært ingen – eller langt færre – industriarbeidsplasser. Vi ser det samme skje blant andre yrkesgrupper som sveisere der bedre sveisemetoder har redusert behovet for sveisere.

Inge Ryan reagerer sterkt på at Ringnes nå skal selges til danske Carlsberg.

– Det er svært viktig for oss at de store norske selskapene forblir på norske hender. Det er veldig synd at Ringnes nå selges. Det er trist å se på at store selskaper forsvinner ut av landet. Eierskapet er viktig, og kan være det som sikrer at vi fortsatt vil ha disse arbeidsplassene på norsk jord.

Næringspolitikken er viktig

Antall industriarbeidsplasser har gått jevnt ned de siste 30 årene. Fra 1975 og fram til i dag er antall industriarbeidsplasser gått ned fra en topp på nesten 400.000 ansatte, til rundt 275.000 i dag. Ser vi isolert på de årene Arbeiderpartiet har sittet med regjeringsmakt, så har det siden 1975 forsvunnet ca 80.000 industriarbeidsplasser – i gjennomsnitt over 5.000 i året under Ap-regjeringer.

Industriarbeidsplassene forsvinner. Er det riktig å skille mellom industripolitikk og bred næringspolitikk?

– Her ligger industriens schizofreni. Kun med bedre konkurranseevne, det vil si økt produktivitet, kan industriens opprettholdes. 1,3 millioner jobber i privat tjenesteyting, langt under 300.000 jobber i industri, og mange tjenestenæringer skaffer kapital til landet. Derfor er «industripolitikk» som begrep for snevert utgangspunkt for en helhetlig eksport- og næringspolitikk, sier Inge Ryan.

– Det finnes ingen «viktige» deler av industripolitikken på den måten at noen næringer er viktigere enn andre – spørsmålet er hva de gjør og hvordan de kan bli bedre til det. Industripolitikk er utviklingspolitikk – ikke børsliknende gjetninger om hva «som blir lønnsomt» i framtida. SVs industripolitikk er å finne løsninger/teknologiske løsninger som kombinerer miljø og lønnsomhet.

---
DEL

Legg igjen et svar