Arbeidsnarkoman

Du kan kalle ham rappesmurf, jazzkvintett, studionisse, marihuana-hue, arbeidsnarkoman eller eksentrisk geni. Hiphop-produsenten Otis «Madlib» Jackson jr. fra småbyen Oxnard utenfor California har uansett opparbeidet seg en imponerende og utfordrende katalog av plateutgivelser under bøttevis av aliaser. Her er en liten guide til de viktigste utgivelsene i Madlib-jungelen. Madlibs to største gleder i livet er […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Du kan kalle ham rappesmurf, jazzkvintett, studionisse, marihuana-hue, arbeidsnarkoman eller eksentrisk geni. Hiphop-produsenten Otis «Madlib» Jackson jr. fra småbyen Oxnard utenfor California har uansett opparbeidet seg en imponerende og utfordrende katalog av plateutgivelser under bøttevis av aliaser. Her er en liten guide til de viktigste utgivelsene i Madlib-jungelen.

Madlibs to største gleder i livet er musikk og marihuana, og i hjemmestudioet Bomb Shelter nyter han begge deler i store mengder. Han er en ekte arbeidsnarkoman, som på tross av et stadig bedre rykte fortsatt stort sett jobber alene eller med sine kontakter i Californias hiphop-undergrunn. Han har trassig holdt seg på siden av musikkindustrien, og isteden startet sin egen fabrikk med obskur jazz, gammel reggae, seig funk, søt soul og klassisk hiphop som råvarer.

Helium-alias

Madlib skapte seg et navn som medlem i trioen Lootpack, en av flere som revitaliserte hiphop-undergrunnen på 90-tallet ved å adoptere verdier og musikalsk innstilling fra 80-tallet. Gruppa ble dannet i 1990, og rakk i 1999 akkurat å slippe debutalbumet Soundpieces: Da Antidote! (Stones Throw/Playground) før undergrunnen stagnerte i et retrovennlig og nærmest fundamentalistisk hiphop-syn. Heldigvis valgte Madlib å ta en kraftig sving til venstre, før han tråkka inn gasspedalen.

Madlib-aliaset Quasimoto dukket opp på album med Lootpack og Peanut Butter Wolf, og slapp løs på albumet The Unseen (Stones Throw/Playground) i 2000. Nå begynte det å bli virkelig interessant. Ikke bare blomstret produsenten Madlib med stødige beats, obskure samples, effektiv scratching og lag på lag med fiffige effekter. The Unseen var også et flott eksempel på hiphop-psykedelia, der Madlib manipulerte sin egen stemme for å gi liv og heliumstemme til Quasimoto. Med den smurfeaktige figuren sprøytet Madlib en sunn dose fantasi inn i et musikalsk landskap der «keep it real» var viktigste leveregel, og i år er Quasimoto her igjen med The Further Adventurs of Lord Quas (Stones Throw/Playground). Denne er enda noen hakk mer ute enn forgjengeren, både i forhold til tekst, låter, konsepter og musikk. En leken Madlib lager for eksempel duetter mellom sin egen fantasifigur og linjer samplet fra blaxploitation-skuespilleren Melvin Van Peebles. Det er vel bare Madlib som er klar over alt som skjer her, og dette er blitt en langt mer krevende plate enn The Unseen.

Rollespill

Henger du med? Madlib gir ikke ved dørene når han lager musikk, og nybegynnere bør begynne med Lootpacks første album, The Unseen av Quasimoto eller Madvillain-prosjektet hans. Madlib har siden 2000 sluppet en stri strøm av forskjellige plater under ymse navn, og den klart beste laget han sammen med den like produktive rapperen MF Doom (begge spiller musikalsk rollespill på høyt nivå, og sjonglerer en rekke aliaser). Under artistnavnet Madvillain slapp de i fjor Madvillainy (Stones Throw/Playground). Madlib har en stø hånd på den jazza produksjonen, men som rapper kan han bli for tilbakelent og fragmentarisk i lengden. Dermed kommer de komplekse og morsomme rimene til MF Doom inn som manna fra himmelen, og fungerer som den beste oppstrammeren av Madlibs mange og sprikende ideer siden han selv slapp løs Quasimoto.

Er du fortsatt sulten på mer fra Madlib-universet, kan du gå løs på følgende:

  • Yesterday’s New Quintet: Angles Without Edges (Stones Throw/Playground 2001). Madlibs egen jazzkvintett, der han spiller alle instrumentene selv (og inntar fem nye musiker-alias). Dette er det første av flere YNQ-album.
  • Madlib: Blunted in the Bomb Shelter Mix (Sanctuary/VME 2002). Reggae-selskapet Trojan slapp Madlib løs i arkivet, og fikk et seigt og basstungt miksalbum med 45 manipulerte reggaelåter i retur.
  • Madlib: Shades of Blue (Blue Note/EMI 2003). Madlib er glad i jazz-samples, og her er det Blue Note som slipper han løs i arkivet med en ny, skeiv miksplate som resultat.
  • Wildchild: Secondary Protocol (Stones Throw/Playground 2003). Madlib har produsert seks låter på solodebuten til Lootpack-makker Wildchild, som er langt mer tradisjonelt resultat enn Madlibs solosprell.
  • Jaylib: Champion Sound (Stones Throw/Playground 2003). Enda et samarbeidsprosjekt, denne gang med Detroit-produsenten Jay Dee (Slum Village). Rappingen er ikke helt på topp her.
  • Oh No: The Disrupt (Stones Throw/Playground 2004). Solodebuten til Madlibs lillebror, med fem låter produsert av storebror. Typisk hiphop fra «the left coast» (California-undergrunnen).
---
DEL

Legg igjen et svar