Arbeidslivslovsutvalgets innstilling

Arbeidslivslovsutvalget (ALLU) nedsatt av Stoltenberg-regjeringen i august 2001, har lagt frem forslag til ny arbeidslivslov som skal erstatte eksisterende arbeidsmiljølov av februar 1977. Arbeidsvernlovene har opp gjennom tidene vært revidert flere ganger siden den første arbeidsvernloven kom i 1892, i en tid da borgerskapet var temmelig enerådende i den offentlige debatt. Den foreløpige siste store […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arbeidslivslovsutvalget (ALLU) nedsatt av Stoltenberg-regjeringen i august 2001, har lagt frem forslag til ny arbeidslivslov som skal erstatte eksisterende arbeidsmiljølov av februar 1977. Arbeidsvernlovene har opp gjennom tidene vært revidert flere ganger siden den første arbeidsvernloven kom i 1892, i en tid da borgerskapet var temmelig enerådende i den offentlige debatt. Den foreløpige siste store lovrevisjon kom i februar 1977 under navnet «Lov om arbeidsmiljø og arbeidervern» (arbeidsmiljøloven). Alle de tidligere revisjonene hadde som formål å verne omkring arbeidstakerens helse og velferd.

Allerede forslaget til endring av navnet til «Arbeidslivslov» bør gi grunn til bekymring. Det nye navnet passer godt til de nyliberale visjonene om å gjøre den om til en lov der arbeidervernet ofres for kapitalens behov for fleksibel arbeidskraft. ALLUs innstilling er en oppfølging av Colbjørnens-utvalgets innstilling av 1999 med tittelen «Nytt millenium – nytt arbeidsliv». Colbjørnsens-utvalgets innstilling er siden brukt som argument for en helt ny arbeidslivslov under dekke av behovet for fleksible løsninger for den enkelte arbeidstaker og grupper av arbeidstakere som befinner seg i ulike livsfaser.

ALLUs forslag tar utgangspunkt i EUs minimumsdirektiv på 48 timer pr. uke inkludert overtid, med mulighet til gjennomsnittsberegning inntil fire måneder, og med mulighet til å utvide til seks måneder. Forslaget innebærer at de ansatte blir presset til å arbeide intensivt i en periode med fast månedslønn med opptil 78 timer i uka i ti uker for så å tvangsavspasere arbeidstakeren med fortsatt fast månedslønn. Dermed sparer arbeidsgiver overtidsbetaling, og myndighetene sparer utgifter til permitteringer.

Tidspunktet for natt flyttes fra nåværende kl. 21.00 til kl. 22.00-06.00. Arbeidsgiverne får i tillegg økt fullmakt til å bruke nattarbeid. Arbeidstiden jule-, påske- og pinseaften skyves fra kl. 1500 til kl. 1600. Arbeidsgiverens begrunnelse er forenkling. EUs minimumsdirektiv om seks dagers uke uten at det behøver å være søndagsarbeid gjøres gjeldende. Med andre ord åpnes det for økt søndagsarbeid.

I tillegg foreslår utvalget at arbeidstakerens rett til å stå i stilling kun skal gjelde til behandling i første rettsinstans. Videre foreslår utvalget økt bruk av midlertidige ansettelser for inntil seks måneder med mulighet opptil tolv måneder til sammen over tre år, eller fire år sammenhengende uten normal stillingsvern. Dessuten foreslår utvalget en ytterligere liberalisering av inn-/utleiereglene av arbeidstakerne, hvor arbeidsgiver i prinsippet kan leie ut ubegrenset innenfor to år.

I tillegg må et også tas hensyn til at overtidsreglene i dagens lov allerede er blitt liberalisert ved at bl.a. begrensningene pr. uke og måned er fjernet. Forslagene er helt i tråd med den markedsliberalistiske politikk ulike politiske regimer har ført siden EØS-avtalen ble innført.

De foreslåtte endringene viser med all tydelighet at det ikke er arbeidstakerens helse og velferd som er bakgrunnen, men at det er markedet som skal tilfredsstilles fremfor vern av arbeidstakerens helse og velferd i arbeidslivet og er helt i tråd med den markedsliberalistiske politikk ulike regimer har ført siden EØS-avtalen ble vedtatt. Hvis noen tror at et nytt storting/regjering etter valget ikke vil vedta forslagene, er man blåøyd. I så fall må storting/regjering nedlegge veto mot EUs minimumsdirektiv. Og det kommer aldri til å skje.

Odd Oskarsen er medlem i Arbeiderpartiet.

---
DEL

Legg igjen et svar