Arbeidsinnvandring

Innføringen av et felles arbeidsmarked i EØS-området 1. mai neste år byr på store utfordringer og muligheter både for Norge og andre vesteuropeiske land – og for mange borgere av tidligere østblokkland som ønsker å søke jobb utenlands. Regjeringsutredningen om emnet, som lenge ble holdt hemmelig, peker på farene for misbruk av norske velferdsordninger som […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Innføringen av et felles arbeidsmarked i EØS-området 1. mai neste år byr på store utfordringer og muligheter både for Norge og andre vesteuropeiske land – og for mange borgere av tidligere østblokkland som ønsker å søke jobb utenlands.

Regjeringsutredningen om emnet, som lenge ble holdt hemmelig, peker på farene for misbruk av norske velferdsordninger som en av de store utfordringene. Vi tror dette vil bli et marginalt problem, men vi tror derimot at vi står overfor store utfordringer med tanke på faren for sosial dumping. For mange arbeidstakere fra de nye medlemslandene i EU vil selv underbetalte jobber i Norge være godt lønnet sammenliknet med lønnsnivået i hjemlandet. Det er dessuten grunn til å tro at utlendinger er mindre konkurransedyktige på arbeidsmarkedet enn nordmenn, på grunn av språkvansker, manglende organisering og arbeidsgivere som er fordomsfulle og/eller vet å utnytte deres svake stilling.

All den tid Norge er medlem av EØS kommer det felles arbeidsmarkedet til å bli en realitet. Spørsmålet politikerne nå skal ta stilling til, er hvorvidt Norge skal be om overgangsordninger for en kortere periode, for å tilpasse sitt lovverk.

Regjeringen sier nei, LO sier ja, og SV og Ap har den siste uken ikke vært i stand til å gi noe klart svar – for å si det forsiktig. Det er beklagelig, for dette kunne være en gyllen anledning for venstresiden til å heve norske arbeidsrettsstandarder. Dersom Frp går inn for overgangsordninger, for å begrense innvandringen en periode, må regjeringen vende seg mot venstre for å unngå slike ordninger. Det bør SV, Ap og LO si ja til, under forutsetning av et styrket arbeidstakervern. Det bør blant annet dreie seg om minstelønnsordninger, arbeidstidsbestemmelser og oppsigelsesvern, og om styrking av Arbeidstilsynet og andre kontrollinstanser.

NHOs utspill denne uken, om at ungdoms lønninger og oppsigelsesvern bør svekkes, demonstrerer at slike tiltak er nødvendige ikke bare for arbeidsinnvandrerne fra Øst, men også for norske arbeidstakere. Like vilkår i arbeidslivet er en forutsetning for gjensidig solidaritet. Forsøk fra arbeidsgiverne på å splitte ungdom, middelaldrende og eldre, eller nordmenn og arbeidsinnvandrere, utgjør en betydelig trussel – og er et ledd i NHOs strategi for å bekjempe kollektive rettigheter i arbeidslivet.

Vi skal ønske nye arbeidskamerater fra Øst velkommen – men en skikkelig velkomst blir det bare dersom vi solidarisk arbeider for at de nyankomne skal ha samme rettigheter som norske arbeidstakere.

---
DEL

Legg igjen et svar