Arbeidsgivere mot NHO

NHO er ikke bekymret over at norske tariffordninger kan bryte sammen. Men det er mange arbeidsgivere.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det er bare sunt for norsk næringsliv om tariffordningene bryter sammen. Det er den beroligende meldinga fra NHO til håndverksbedrifter som taper i kampen om kontrakter fordi de gjerne vil følge norsk tariff og trygge framtida for faget sitt ved å ta inn lærlinger.

I debatten om arbeidsinnvandringen må det skilles skarpt mellom dem som kommer til Norge for å søke arbeid i firma registrert i Norge – og de som kommer hit fordi de jobber for et utenlandsk selskap som har fått et oppdrag i Norge.

Den første gruppa er sikra norske lønns- og arbeidsvilkår fordi de omfattes av en overgangsordning som Norge innførte da EU ble utvida med ti nye medlemsland 1. mai 2004. Den andre gruppa oppfattes ikke som lønnstakere av EU, men som «utstasjonerte arbeidstakere» som yter en tjeneste i Norge. De omfattes ikke av den overgangsordningen som gjelder dem som søker vanlig lønnsarbeid i Norge.

Når media oversvømmes av eksempler på grov lønnsdumping, er det slike utstasjonerte arbeidstakere, eller «tjenesteytere», det dreier seg om.

Ett av tretti firma følger tariff

Fellesforbundet meldte i februar at en visste om 22 bedrifter der lønna var fra 40 til 60 kroner i timen med arbeidstid ti timer om dagen seks dager i uka – uten at det ble regna overtid. En arbeidskontrakt med lønn på 10 kroner timen ble vist fram i lørdagsrevyen til NRK1.

I følge Kjell Skjervø, som har som jobb å kartlegge situasjonen for Fellesforbundet, var det i Oslo-området vinteren 2005 mellom 80 og 100 firmaer som drev med polsk og baltisk arbeidskraft. Av de 30 som han kjente til, var det bare ett firma som fulgte bestemmelsene i tariffavtalene: «Dessverre har nettopp dette firmaet problemer med å få seg oppdrag.»

I byggenæringa er det de store entreprenørene som åpner for billigarbeidere i kampen om å underby hverandre. Da kommer de små håndverksbedriftene i skvis: De må velge mellom å leie inn billigarbeidere eller å miste oppdrag for de store. Ett problem kan snart bli akutt. Det er ikke mange håndverksbedrifter som våger å ta inn nye lærlinger når framtida er så utrygg.

«Det er ikke synd på meg. Jeg kan alltids hyre inn polakker, men hva skal de norske håndverkerne gjøre? Og hvem skal ta ansvar for utviklingen av faget her hjemme?» Det spørsmålet stilte malermester Cato Oddset i Oslo-firmaet Mal-Consult da han i februar permitterte 20 av de 30 malerne sine på grunn av konkurransen fra billigere polske malere. (Dagens Næringsliv 7.2.05).

Når håndverksdirektørene protesterer

De administrerende direktørene for tre landsforeninger, for maler- og byggtapetsermestrene, rørleggerbedriftene og murmestrene, brukte overskriften «Ønsker vi en norsk byggenæring?» i en brannfakkel av en artikkel i Dagens Næringsliv:

«Problemet er ikke importen av utenlandsk arbeidskraft i seg selv. Tvert om: Norsk byggenæring vil antakelig trenge mer arbeidskraft enn det som kan rekrutteres her hjemme i årene fremover. Problemet er heller ikke at arbeidskraften utenfra mangler faglig kompetanse. Problemet dreier seg om et lønnsnivå som ligger langt under det som er nødvendig for å være bosatt i Norge.» (11.2.05)

De fortvilte arbeidsgiverne innen bransjer som bygg og renhold har ingen støtte fra NHO. Budskapet fra NHO har vært klart og entydig: Det er bare sunt for norsk næringsliv om tariffordningene bryter sammen.

---
DEL

Legg igjen et svar