Arbeidere i alle land forenes ikke

Regjeringen sier nei til et ombud for næringslivets samfunnsansvar. Dermed får NHO og to departementer selv avgjøre om norske bedrifter gjør noe galt.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

 Den 24. juli, midt i sommerferien, publiserte Utenriksdepartementet (UD) et notat som er avgjørende for norske bedrifters forhold til verden. 

De store avisene prioriterte da å skrive om at det ikke skjer noe viktig i det de kaller agurktiden. Men regjeringsnotatet «Oppfølging av stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» er viktig for tusenvis av arbeidere over hele verden som arbeider for norske selskaper.

Det finnes ingen global domstol som ivaretar arbeiderrettigheter og miljø. Produksjonen av forbruksvarene du og jeg bruker hver dag er de siste åra flyttet til lavkostland, der den nasjonale lovgivningen er svak, eller ikke håndheves. Årsaken er at fattige land konkurrerer med hverandre om å tiltrekke seg kontrakter fra multinasjonale selskaper.

CSR-krav

Dermed er det bedriftenes samfunnsansvar (på engelsk «corporate social responsibility, CSR) som avgjør om menneskerettighetene blir brutt under produksjonen. Men hvilke organer er det da som sjekker om bedriftene faktisk overholder det samfunnsansvaret de påstår at de tar?

Svaret: Ingen institusjoner sjekker dette systematisk eller på eget initiativ, men det finnes et organ i Norge som behandler klager fra andre, oftest fra frivillige organisasjoner. Organet har det klingende navnet Kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Tre av de fire medlemmene, NHO og to departementer, har selv tilknytning til Kontaktpunktet har ingen straffemekanismer, utover å komme med uttalelser. Derfor har blant andre Fellesforbundet, Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø hevdet at dette organet er for svakt, og at det i dag ikke fungerer. Kontaktpunktet «mangler faglig tyngde, bruker vilkårlig argumentasjon, mangler uavhengighet og utgjør dermed en røre av motstridende oppgaver», skrev de tre organisasjonene i en kronikk i forrige utgave av Ny Tid, 24. juli. De mener derfor det bør opprettes et nytt organ, et eget CSR-ombud.

Debatten om et slikt ombud har lenge rast fram og tilbake. Frivillige organisasjoner har presset på, men da regjeringen i vinter la fram den lenge bebudede samfunnsansvarsmeldinga, gikk den ikke inn for et ombud. Siden regjeringen har flertall i Stortinget, kunne man forvente at denne avgjørelsen ville gli smertefritt gjennom, men den gang ei.

Stortingsflertallet gikk mot sin egen regjering, og mente at regjering burde starte arbeidet med å opprette et CSR-ombud. Men Stortinget sa «bør», ikke «må». Da regjeringen 24. juli kom med notat om oppfølging av stortingsmeldingen, ignorerte Regjeringen Stortingets ønske. Notatet sier nei til en ny ombudsordning.

Kvinner i Kongo taper

– Ved å si nei til en ombudsordning, sier regjeringen nei til et offentlig og uavhengig kontrollorgan som kan ta ansvaret for å avdekke grove brudd på menneskerettighetene, sier Kjetil Abildsnes, utviklingspolitisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Han påpeker at avgjørelsen blant annet får konsekvenser for kvinner i Kongo.

– Når regjeringen aviser forslaget om et ombud, er det ofre for voldtekt i Kongo som taper. Man må begynne et sted, og et norsk CSR-ombud ville vært en god start, som en byggekloss for å få på plass globale ordninger. Det er et paradoks at ikke Norge, der Arbeiderpartiet er det ledende partiet i regjeringen, går foran på dette området, sier Abildsnes.

Trenger kompetanse og uavhengighet

Regjeringen bruker derimot oppfølgingsnotatet til å skrive om Kontaktpunktet, og lanserer flere alternative modeller til hvordan dette kan omorganiseres. Gunhild Ørstavik i Forum for utvikling og miljø mener ikke at notatet løser problemene som hun tok opp i kronikken i Ny Tid 24. juli, samme dag som notatet ble lansert.

– Det er mange gode forslag og gode intensjoner i notatet, blant annet står det at kontaktpunktet bør få styrket sin kompetanse, og det trengs. Men notatet sier ingen ting om ansvarliggjøring av morselskapet, som er et hovedpoeng i vår kritikk av kontaktpunktet. Jeg reagerer også kraftig på at regjeringen ikke nevner ombudsordningen i det hele tatt, sier hun.

– Regjeringen skriver at kontaktpunktet «bør kunne innhente informasjon på fritt grunnlag». Fjerner dette behovet for et eget ombud med innsynshjemmel?

– Nei, innhenting av tilgjengelig informasjon og rett til å kreve innsyn er ikke det samme. Kontaktpunktet verken kan eller bør ha innsynsrett. I kontaktpunktet er aktører på begge sider i klagebehandlingen representert, og innsynsrett er uforenlig med en rolle som politiske påvirkere, sier Ørstavik.

– En formell innsynshjemmel bør ligge hos et nøytralt ombud, som er underlagt offentlig regulering for å ha den nødvendige tillit og distanse til alle interessenter, mener Ørstavik.

Krompen på tur

Nesten alle norske bedrifter får støtte fra det offentlige i form av rådgivning, kreditter, garantier, ambassaders tilrettelegging og diplomatisk arbeid, næringslivsdelegasjoner på promoteringsreise med kronprinsparet.

– Dersom norske myndigheter ønsker å støtte de mest samfunnsansvarlige bedriftene, bør disse prioriteres i slike sammenhenger, mens verstingene ikke får ta del i tiltak for offentlig næringsfremme, avslutter Ørstavik.

Ingen i politisk ledelse i UD hadde anledning til å svare på Ny Tids spørsmål i saken, men kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen opplyser at Regjeringen mener et styrket kontaktpunkt kan dekke behovet for klageordning.

– Regjeringen har, slik Stortinget oppfordret til, gjort nye vurderinger av om det er hensiktsmessig å opprette et ombud. Vi mener de forventninger til et ombud som er realistiske og gode blir ivaretatt gjennom et mer uavhengig kontaktpunkt, forteller han.

Svenungsen sier videre at CSR og næringsfremme ikke er å betrakte som motpoler. Han avviser kritikken om at dagens kontaktpunkt mangler nødvendig uavhengighet til aktørene som innklages.

– Vi har ingen grunn til å tro at medlemmene av kontaktpunktet ikke opptrer ryddig og profesjonelt, avslutter Svenungsen.

---
DEL