Arbeid for flyktninger hele året

FNs flyktningekonvensjon har 50-årsjubileum i år og i den anledning har FNs generalforsamling vedtatt at 20. juni skal markeres som Verdens flyktningedag. I den anledning markerte Flyktningerådet seg i flere store aviser med annonser under overskriften «Fjern verdens flyktningedag!». Den ironiske tonen i annonsen er ikke til å misforstå; vel og bra at flyktningene har […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

FNs flyktningekonvensjon har 50-årsjubileum i år og i den anledning har FNs generalforsamling vedtatt at 20. juni skal markeres som Verdens flyktningedag. I den anledning markerte Flyktningerådet seg i flere store aviser med annonser under overskriften «Fjern verdens flyktningedag!». Den ironiske tonen i annonsen er ikke til å misforstå; vel og bra at flyktningene har fått én dag i året hvor oppmerksomheten rettes mot alle hjemløse i verden, men det holder ikke: Fokus må rettes mot flyktningenes problem hver dag i året!.

Mellom 35 og 40 millioner mennesker i verden, regner Flyktningerådet med, er i dag i en flukt-situasjon. De enorme tallene er nesten ikke til å fatte, men vi skjønner tragedien bedre når vi ser lastebiler og lastebåter fullastet med levende eller døde mennesker som har blitt avslørt i sitt forsøk på å bli smuglet over grenser. Så lenge de overrike nasjonene i verden ikke gjør noe for å forbedre situasjonen radikalt for disse menneskene der de bor eller der de hører hjemme, men derimot øker ressursene på å fange dem, vil menneskemengdene bare øke i omfang. Menneskesmugling er god butikk og flyktningene er desperate. Desperasjonen øker mens EU gjennom Schengen-samarbeidet intensiverer sitt forsøk på å holde grensene lukket. Dette samarbeidet er Norge med i, og det stiller seg pent inn i rekker av bilder vi har av Norge som et ugjestmildt land. Siden 1989 har over 83.000 mennesker søkt asyl i Norge. Kun 2000 har fått søknaden innvilget. Innvilgelsesprosenten i asylsaker lå ifjor på én prosent. Gladnyheten er at Norge nå trolig ikke kan føre en strengere asyl-og flyktningepolitikk. FNs høykomissær for flyktninger støtter oss her i sin kritikk av norsk rigiditet: Reglene må liberaliseres!

Norge har dessuten på verdensbasis en rekke posisjoner som gjør regjeringen i stand til å jobbe for flyktningenes sak – hvis den ønsker. Ved siden av Sikkerhetsrådet, er den strategiske posisjonen i Midtøsten-forhandlingene trolig den viktigste.

Det skal ikke mye fantasi til for å se at det bare er et tidsspørsmål før de rikes mur begynner å skjelve – hvis ikke bevegelsene allerede har startet. Da kan de velstående regjeringene være så morske de bare vil.

---
DEL

Legg igjen et svar