En apolitisk ungpikes bekjennelser

Goebbels’ selverklært apolitiske sekretær forteller sin versjon av historiske hendelser. Resultatet er et viktig dokument for ettertiden, men er dette alt vi trenger?

Hans-Georg Kohler
Kohler er fast anmelder for Ny Tid.

Den østerrikske dokumentarfilmen A German Life består hovedsakelig av intervjuopptak med den da 104 år gamle berlinfødte Brunhilde Pomsel. Pomsel var én av få som var med i Hitlers bunker de siste, skjebnesvangre dagene i Berlin. Det intime intervjuet brytes opp i kapitler av til dels sjokkerende arkivopptak, blant annet fra gettoen i Warszawa. Opptakene, filmet av tyskere, viser utmagrede skjeletter, nakne jødiske lik, kvinner, barn og menn som sklir ned i en massegrav på en tresklie. I bunnen av den enorme grøften blir de stablet som vedkubber slik at flest mulig får plass. En kvinne som slippes ned har et forferdelig smertefullt ansiktsuttrykk som virker skremmende forpint og samtidig levende – selv om hun tydelig er død. Torturert i hjel av sult i den hermetisk lukkede gettoen i Polens hovedstad.
Pomsel var ansatt de siste tre krigsårene som sekretær for Josef Goebbels i propagandadepartementet i Berlin, etter å ha jobbet en periode i den nasjonalsosialistiske rikskringkastingen. Før dette arbeidet hun for en jødisk advokat (dr. Hugo Goldberg) som med antisemittismens aggressive fremmarsj på 30-tallet fikk færre og færre oppdrag. Pomsel sukker tungt når hun forteller om livet i det tredje riket. Hun åpner intervjuet med et spørsmål til kameraet: «Er det dårlig om menneskene forsøker å gjøre noe for seg selv som er godt for dem, på den plassen de har fått tildelt – men samtidig er klar over at de skader andre mennesker? Men man tenker jo ikke så langt, vi tenkte kortsiktig og var likegyldige.»

«Den strenge prøyssiske, pliktoppfyllende lydigheten ble innprentet i oss fra barnsben av. Med forståelse og kjærlighet kom du ikke langt.»

Første verdenskrig. Brunhilde Pomsel ble født i 1911 og vokste opp i Berlin i 1920-årene, hvor hun utdannet seg som stenograf. Hun husker farens mobilisering som soldat til første verdenskrig og hans hjemkomst etter fire år. «Verden var annerledes den gang – vi var ikke noe særlig åpne mot hverandre, men vi levde tett sammen med en spesiell nærhet mellom familiemedlemmene. Var vi uoppdragne, fikk vi juling – med forståelse og kjærlighet kom du ikke langt. Den strenge prøyssiske, pliktoppfyllende lydigheten ble innprentet i oss fra barnsben av,» sier Brunhilde. Datidens verden er umulig å forstå for dagens mennesker, slår hun fast, og spør: «Skulle jeg bebreide meg selv for ikke å ha vært politisk? Nei, tvert imot. Dersom jeg hadde vært politisk bevisst, kunne det fort ha ført til at jeg hadde blitt tatt rotta på.» Hun innrømmer at hun som ung var feig, naiv og dum, ikke interessert i politikk, men heller opptatt av overfladiskheter, fine klær og god lønn. Sjefen Goebbels fremstiller hun som elegant, fornem, velkledd, kortvokst og haltende. En briljant skuespiller. En rasende «dverg» som opptrådte som politisk demagog, men var høflig på kontoret. Slik fortsetter det. Vi får høre om et hverdagsliv i Nazi-Tyskland, der folk flest var opptatt av familie og venner, trygge omgivelser og en godt betalt jobb som ga dem muligheten til å nyte dagliglivet. En nær jødisk venninne av Brunhilde Pomsel følger henne til og med til innmelding i det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet for ti riksmark et stykke sør i Berlin. Innmeldelsen er en betingelse for at hun kan få jobben i rikskringkastingen. Når hun senere får jobb hos selveste herr Goebbels, får ikke venninnen Eva Löwenthal lov til å besøke henne mer på grunn av den allmenne situasjonen, slik Pomsel beskriver det 70 år senere. Eva hadde nydelige øyne, rødlig hår og var vittig. Etter hvert mister de to kontakten, noe Pomsel selv finner naturlig med hensyn til forholdene i Tyskland. Hun tror lenge at venninnen har flyttet fra landet sammen med familien, til tross for at hun hele tiden i intervjuet har påpekt at Eva og hennes familie var lutfattige.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.