Apokalypse og fremtidshåp

Utstillingen The Alphabet i Wien viser Keith Harings kunstnerskap, som er sterkt preget av den voldelige samtiden hans, der babyen representerer det eneste, skinnende håpet.

Pinar Ciftci
Ciftci er skribent og skuespiller.

Keith Haring
UTSTILLING: The Alphabet
Albertina-museet i Wien, Østerrike
16. mars – 24. juni 2018

Med utstillingen The Alphabet på Albertina-museet i Wien, presenteres amerikanske Keith Harings (1958-1990) svært omfattende og politiske kunstnerskap, der sex, vold, rasisme, diskriminering og populærkultur er sentrale temaer. Utstillingen gjenspeiler tiden Haring levde i og fungerer som en tidslinje fra hans fødsel til død.

Undergrunnsbanen

Harings kunstnerskap startet for alvor på undergrunnsbanene i New York. Han tegnet med hvitt kritt oppå de blanke, ubrukte, svarte papirene for reklame og kommuniserte på denne måten med newyorkerne Undergrunnsbanene ble som et slags laboratorium, som Haring selv uttrykte det, der han fikk eksperimentere og utvikle sine kunstneriske ideer.

Haring fikk aldri barn, men radiant baby ble det viktigste og mest kjente elementet i hans visuelle alfabet.

Utstillingen befinner seg under bakkeplan, i underetasjen på Albertina-museet, akkurat som undergrunnsbanen. Jeg tar rulletrappen ned, og langs veggene henger det fotografier, akkurat som reklameplakater, fra ulike politiske hendelser i samtiden hans: Vietnamkrigen, Attentatet på Martin Luther King, atomkraftverkulykken på Three Mile Island, Jonestown-massakren, gasstragedien i Bhopal, finanskrisen i New York, attentatet på John F. Kennedy, kampen mot dopavhengighet, spredningen av aids, Berlinmurens fall, Nelson Mandelas løslatelse fra fengslet og rasismen i USA.

Rulletrappen fungerer som en mellomstasjon som introduserer kunstnerskapet hans. Så fort jeg går av rulletrappen, lander jeg i Harings neo-ekspresjonistiske univers.

Sinte hvite menn

Det første rommet er preget av den amerikanske populærkulturen, med ikoniske figurer som Mikke Mus og Frihetsgudinnen skamløst transformert til verk som kritiserer kapitalismen og forbrukersamfunnet. Han «uhelliggjør» Frihetsgudinnen – det amerikanske symbolet for frihet og uavhengighet – ved å dekke henne med grelle farger, graffiti og sin karakteristiske signatur.

Haring bruker gjennomgående dollartegnet, for å kritisere forbruker­samfunnet.

Verket Andy Mouse er en hyllest til hans nære venn og forbilde Andy Warhol. Her presenterer han kunstneren Warhol som en businessmann. Verket reflekterer Harings ambivalente forhold til penger – han har tjent mye som suksessfull kunstner. «Penger i seg selv er ikke ondskapsfullt, de kan faktisk være veldig effektive hvis de blir ordentlig brukt. Du må være objektiv til penger for å bruke de fornuftig. De gjør deg ikke bedre enn andre mennesker. Selv om du bruker penger til å hjelpe folk.» Han bruker gjennomgående dollartegnet, for å kritisere forbrukersamfunnet.

Utstillingen blir mer og mer voldelig for hvert nye rom jeg entrer. Hans avsky mot rasismen og volden i samtiden hans kommer tydelig frem i sterke, svarte skikkelser som tråkker på «the angry white male». Det berømte verket Free South Africa (1985) presenterer dette godt: En stor og svart skikkelse tråkker på en liten hvit mann som retter en pistol mot ham. Med den store og svarte og den lille og hvite skikkelsen synliggjør han styrken til den undertrykte.

Fremtidens eneste håp

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.