Matthew Avery Sutton: American Apocalypse. A History of Modern Evangelicalism

Milleniumalistenes og andre radikale grupperingers viktigste oppgave var å forandre samfunnet etter nye, religiøse doktriner.

Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 11.11.2015

Apokalypse nå eller aldri

Det nasjonale mottoet til USAs forente stater er: «In God we trust.» I dette merkelige landet er politikk og religion blandet sammen på en helt annen måte enn i Europa. American Apocalypse. A History of Modern Evangelicalism handler blant annet om radikal evangelisk apokalypse, og er dessverre nedslående lesning for alle som forsvarer fornuft og opplysningsfilosofi. Det eneste oppmuntrende med boken er at enkelte av de omtalte grupperingene har gått i forsvar for jødene. Opplysningstiden, som hadde en så viktig innflytelse på dannelsen av USAs selvstendighet, koker fremdeles i samme suppegryte som forskjellige ekstremreligiøse tankeretninger. Den radikale evangelismen vokste frem på det sene 1800-tallet, og slo sterke røtter ved begynnelsen av 1900-tallet. Prester, evangelister, forretningsmenn, fjernsyns- og radiofolk, bibeltilhengere, professorer og boktrykkere prekte den unngåelige apokalypsen. Forestillingen om apokalypsen kunne, ifølge denne boken, ikke knyttes verken til en spesiell økonomisk klasse eller til et spesifikt utdanningsnivå. Apokalyptikerne kunne identifiseres på alle nivåer av samfunnet, i form av for eksempel baptister, metodister, presbyterianere, episkopale, kongresjonalister, pinsevenner og millieniumalister. Man skulle kanskje tro at overbevisningen om at Gud har bestemt alt på forhånd, altså predestinasjonslæren, som i aller høyeste grad tilhører den radikale evangelismen, ville føre til passivitet. Nøyaktig det motsatte er tilfelle: Bevegelsen viste, og viser, en helt utrolig grad av aktivitet. Evig liv. Evangelisering er kort og godt en form for kristen forkynnelse, både gjennom ord og gjerning, som består i at man skal spre det kristne budskapet i samme form som det ble skrevet ned i de fire evangeliene, og det skal forkynnes til verdens ende. Den kristne frelsesbudskapet kan oppsummere slik, med sitat fra Johannesevangeliet: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Troen på det evige liv, hvis det skal tas helt bokstavelig, må jo nødvendigvis også fortsette etter verdens ende. Den radikale evangelismen forkynte og forkynner en evig endetidstro. Apokalypsen er alltid nært forestående, og forsterkes naturligvis i tider med krig, nød, sult og elendighet. Som kjent var den amerikanske revolusjonen begynnelsen på en omfattende demokratiseringsprosess, som også skulle få stor betydning for blant annet Norges selvstendighet. Men det fantes, og finnes fremdeles, krefter i USA som bestandig har stått i opposisjon til sekularisering og opplysningstradisjon. Den radikale evangeliske troen innebærer at Jesus ikke skal komme tilbake en gang i en fjern fremtid; hans andre tilbakekomst er alltid nært forestående. Endetiden er en konstant trussel for dem som venter på apokalypsen. Så ekstrem ble bevegelsen, at den så på atombomben som et tegn på Guds rettferdige straffedom. Sterk påvirkning. American Apocalypse tar på en glimrende måte for seg evangelismens historie i det amerikanske samfunnet. Først og fremst dreier den moderne evangelismen seg om å spre frykt for og motstand mot det moderne samfunnet. Samtidig tok evangelistene i bruk moderne kommunikasjonsmidler som radio og fjernsyn for å spre budskapet sitt mer effektivt. Den var ikke tilbakeskuende – den var virkelig radikal. I 1878 publiserte William E. Blackstone boken Jesus Is Coming, for å advare så mange som mulig mot den kommende endetiden. Han skrev: «Vi tror, at gudløsheten er på fremmarsj, i form av trioen kommunisme, sosialisme og nihilisme.» Boken ble til i skyggen av den amerikanske borgerkrigen, og fikk enorm utbredelse. Krigen krevde 600 000 liv, og USA gjennomgikk store forandringer etter at den var slutt, ikke minst fordi slaveriet ble opphevet. Millioner av emigranter, deriblant katolikker og jøder, strømmet inn over landet og skapte fremmedfrykt hos de hvite protestantene. Den raske veksten storbyene gjennomgikk førte til helt nye demografiske inndelinger, i et land som verken hadde eller har noe offisielt språk eller noen offisiell religion. I denne smeltedigelen utviklet den teologiske modernismen seg, og kom til uttrykk blant annet i den moderne gospelevangelismen, som spredte budskapet om Jesu tilbakekomst via sang og forkynnelse. Evangelistene prekte ikke bare evangelisme og endetidens unngåelige komme – de drev regelrett politisk aktivisme, og infiltrerte de politiske korridorene i Kongressen og Senatet. De påvirket utdannelsesinstitusjoner, formet politiske grupperinger, tok politiske bestemmelser – kort sagt forandret de samfunnets grunnstrukturer i stort omfang.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer