Åpent og kritisk om arbeidet for CIA


UNDERCOVER: CIA-agenten Amaryllis Fox utviklet algoritmer som forutser terrorhandlinger, og forteller om CIAs arbeidsmetoder i sin oppsiktsvekkende og spennende biografi.

Avatar
Litteraturkritiker i NY TID.
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 2020-03-08
       
Life Undercover – Coming of Age in the CIA
Forfatter: Amaryllis Fox
Forlag: Ebury Press, Storbritannia

«Hvis det var én ting jeg lærte i min tid som CIA-agent», uttalte Amaryllis Fox i en video på nettstedet IrishCentral, «så er det at alle tror de er ‘The good guy’.»

Under sin periode som CIA-agent opererte Fox uten diplomatisk immunitet i 16 forskjellige land i Afrika, Asia og Midtøsten. Ikke å ha diplomatisk immunitet er svært risikabelt, da det innebærer at man ikke har noen form for beskyttelse fra sitt eget hjemland. Fox forlot CIA 2010 og ble kjent da hun seks år senere begynte å fortelle offentlig om sine erfaringer. Jeg opplever hennes kritikk av amerikanske myndigheter som modig, interessant og viktig.

Noe av det mest verdifulle ved denne boken er at den forteller så åpent om hvordan CIA faktisk arbeider: «I have some sense of how the questions become answers», skriver hun: «Field operatives reach out to clandestine sources, moles within terror organizations or foreign governments, and ask them for clarifications during late-night car meetings or walks down back lanes.»

Samarbeider med juntaen i Burma

På skolen var Amaryllis Fox mye alene. Men en dag gir en lærer henne Walden av Henry David Thoreau, og boken forandrer livet hennes. Hun leser også boken Sivil ulydighet av samme forfatter og utvikler et sterkt engasjement for sosial rettferdighet.

Som 17-åring tar hun et års pause fra skolen og melder seg på en reise til Thailand for å bistå folk på flukt fra Burmas militærjunta. I flyktningleieren møter hun den burmesiske dissidenten og forfatteren Min Zin, som forteller at det trengs folk som kan avsløre det burmesiske militærregimets framgangsmåter.

Ved å samarbeide med den burmesiske juntaen, som desperat trenger inntekter, skaffer Fox seg visum. Deretter møter hun Daryl, som arbeider for et japansk firma som driver investeringer i Burma. Han foreslår at de skal late som de er et ektepar på forretningsreise for å få visum til landet, der de skal filme regimet undercover.

Via Thailand kommer hun seg til Burma og møter dissidenten Aung San Suu Kyi, som sitter i husarrest, og filmer og intervjuer henne. Både Fox og Daryl blir fratatt passet og forhørt av den burmesiske juntaen, men unngår utrolig nok å bli avslørt.

Amaryllis Fox
Amaryllis Fox

Terrorisme avsløres med algoritmer

Etter oppholdet i Burma tar Fox kontakt med BBC med tanke på publisering av intervjuet med Aung San Suu Kyi, samtidig som hun følger et internasjonalt studieprogram om terrorisme ved universitetet i Oxford. En professor spør om hun har hørt om Al Qaida.

Fox utvikler en algoritme som skal kunne brukes til å avsløre terrorister ved å forutse terroraktivitet, og tilbyr den til etterretningsbyråer.

Mens hun venter på svar fra byråene, reiser hun med Daryl til Mekong-deltaet i det sørvestlige Vietnam, hun blir venn med foreldreløse barn i Kambodsja og reiser med båt til Penang i Thailand. Derfra går ferden til Øst-Timor, på samme dag som landet blir frigjort fra Indonesia. Etter en stund drar hun tilbake til USA, til Washington (D.C.) og Georgetown universitet.

Man kan lure på hva slags stoff dette mennesket er laget av: Hvem orker å se på
hundrevis av halshuggingsvideoer?

Georgetown har en CIA-agent i aktivitet, en julenisselignende mann ved navn Dallas Jones. Fox får positivt svar fra CIA om algoritmen og blir bedt om å dele den med Jones. Hun får oppgitt en adresse til et hotell i Arlington. Der blir hun intervjuet og utsatt for polygraf-tester og psykiske tester med tanke på en mulig klarering for CIA.

Atombombe i New York

Kort tid etter får hun beskjed om at hun må gjøre seg klar for toppklarering for CIA, nå i deres hovedkvarter i Virginia. Hun forbereder seg til klareringen ved å se på hundrevis av halshuggingsvideoer. Samtidig fullfører hun masteroppgaven om terrorisme ved universitetet i Georgetown.

Etter klareringen blir Fox sendt til Karachi for å avsløre arbeidet til militante Al Qaida-medlemmer, der målet er å forhindre utviklingen av en atombombe som muligens skal brukes på amerikansk jord i nær framtid.

Informasjonen hun får tak i, er mildt sagt skremmende: Al Qaida har sannsynligvis en atombombe plassert ett eller annet sted i New York. Hun leverer rapport etter rapport som forteller om «et mulig amerikansk Hiroshima», og at terrorister har som hovedmål å drepe minst fire millioner amerikanere som hevn for drapet på muslimske sivile.

Selv om hun i boken tidvis fremstår som politisk naiv – eksempelvis mangler en oppdatert og revidert versjon av Aung San Suu Kyis politiske – er boken både spennende og innholdsrik. Alt er tydeligvis mulig bare man er intelligent, dyktig og nysgjerrig nok. Man kan saktens også lure på hva slags stoff dette mennesket er laget av: Hvem orker å se på hundrevis av halshuggingsvideoer?

Kunsten å lyve

Amaryllis Fox er ikke så lett å bli klok på, og all kjendis-støyen rundt henne gjør det litt vanskelig å bli kjent med henne. Undercover-arbeid forutsetter jo at man er dyktig til å lyve, for alt fra familien til fiendtlige regimer.

En god del av informasjonen hun framskaffer, virker baset på at hun påstår å ha informasjon i bytte som hun faktisk ikke har.

På den annen side skriver Fox godt om hvor lite det skal til for å bli arrestert og mistenkt for å planlegge terrorisme for den som har et fremmedklingende navn som ligner på litt for mange andres: Man risikerer å bli holdt fanget og torturert i månedsvis, og så, hvis man er heldig, slippes man fri uten verken unnskyldning eller forklaring.

Bokens politiske budskap er egentlig enkelt: «Vi må lære oss å forstå fienden. Der ikke vi som blir invadert, det er vi som invaderer. Det er de andre som er Luke Skywalker, og det er vi som er ‘The aliens’, ikke omvendt.»