Ap på nye veier?

Avgangen til Arbeiderpartiets partisekretær Solveig Torsvik denne uken kom ikke fullstendig overraskende på noen som har fulgt med på det kriserammede partiet. Om ingen hadde forutsett avgangen, eller at den skulle komme nå, har det lenge vært tydelig at Torsvik har blitt tildelt en betydelig del av ansvaret for Aps misère de siste årene. Vi […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Avgangen til Arbeiderpartiets partisekretær Solveig Torsvik denne uken kom ikke fullstendig overraskende på noen som har fulgt med på det kriserammede partiet. Om ingen hadde forutsett avgangen, eller at den skulle komme nå, har det lenge vært tydelig at Torsvik har blitt tildelt en betydelig del av ansvaret for Aps misère de siste årene.

Vi har ikke videre tro på at skifte av partisekretær, hvor mektig den stillingen enn er i det kongelige norske, vil bety noe linjeskifte i Arbeiderpartiet. Spørsmålet er likevel om Ap nå gjennomgår en så grundig granskning av egen lever og nyre at det kan komme en ny kurs ut av det.

Signalene så langt har vært håpefulle. Mye tyder på at store deler av Arbeiderpartiet begynner å erkjenne at kursen har ligget for langt til høyre, og at avstanden til velgerne har blitt for stor. Det kan inspirere til en mer pragmatisk venstreorientert politikk enn hva som har preget partiet de siste årene.

Den første prøvesteinen blir egentlig ikke landsmøtet neste høst, men lokalvalgene om knappe to år. Ikke minst er det i hovedstaden man har muligheten til å gjenreise et bredt venstresidesamarbeid med konkrete mål om å gjøre hverdagen for folk flest bedre. Selv om det, tildels med god grunn, var intern misnøye både i Ap og SV med tanke på hva byrådssamarbeidet 1991-1995 leverte av resultater, var erfaringene likevel overveiende gode. Svært mye ble gjort for fattige, for minoriteter, for eldre og for unge. Forutsetningen for at det skal bli en realitet igjen om to år, er at SV opprettholder sin gode oppslutning fra stortingsvalget, samtidig som Arbeiderpartiet også klarer å levere et troverdig og relevant budskap til byens befolkning.

På riksplan er det også oppmuntrende å høre at skepsisen til privatisering av fellesskapets eiendom og av fellesskapsløsninger er økende også blant Ap-toppene. At de, etter å ha vært med på flere runder med privatisering og ASifisering (som, uansett hvordan man snur og vender på det, er en forberedelse til børsintroduksjon) nå er mer skeptiske er ikke så lett å forstå. Det kan bare skyldes at de begynner å ta til fornuft, eller at de tar velgernes signaler til etterretning. For lenge har Ap løpt etter velgere på flukt mot høyre. Nå er det på tide at de markerer klart ståsted til venstre i politikken, og inviterer velgerne til en solidarisk politikk – i allianse med SV, Senterpartiet og andre som vil annet enn høyredreining.

---
DEL

Legg igjen et svar