Ap og SV nærmere en kystpolitisk allianse

Etter en historisk snuoperasjon i Ap kan SV og Sp se frem til et spennende kystpolitisk samarbeid i årene fremover.

Ny Tid

– Ved å åpne for regional forvaltning av fiskeressursene foretar Arbeiderpartiet en gigantisk snuoperasjon. Dette er det motsatte av hva de tidligere har ment, sier Åsa Elvik, fiskeripolitisk talskvinne i SV.

– Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet til å se nærmere på helhetspolitikken knyttet til kysten. Det nytter ikke å stirre seg blinde på tonn og volum når det er betydelig viktigere å se på helhet. Det største problemet med kystpolitikken de siste par tiårene er manglende helhetstenkning.

– Fisk handler om samfunnsnytte. Det er ikke først og fremst kapasitet og kapital som skal styre. Det viktigste er at vi gir kystflåten bedre betingelser, i stedet for å kreve at opp imot et par tusen sjarker skal tas ut av fiske. Vi trenger en politikk som bygger opp under et mer kystnært fiske, og vi må fase ut de store fabrikktrålerne. Kystpolitikken må ta hensyn til at folk bor spredd, og det skal de fortsatt kunne gjøre, sier Åsa Elvik.

Viktig debatt i Ap

Åsa Elvik mener at Ap gjør helt riktig i å ta en grundig debatt om partiets fiskeripolitikk og kystpolitikk generelt.

– Det er bra at Arbeiderpartiet tenker nytt i fiskeripolitikken, men de kunne godt vært mer rause og innrømmet at den politikken de har stått for er feilslått. Men jeg registrerer at de nå ser ut til å nærme seg SV i viktige deler av fiskeripolitikken. Det gjenstår å se om dette følges opp når partiet igjen kommer i regjeringsposisjon.

Arbeiderpartiet har satt ned det de kaller en gruppe som skal ha «rådslag om en ny fiskeripolitikk». Med det varsler de at den politikken partiet har flagget hittil ikke er god nok.

Leder for rådslaget, stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, sier til Ny Tid at de ønsker å tenke så bredt som mulig. Derfor ser gruppen ikke kun på fiskeripolitikken, men også andre næringer langs kysten.

– Vi ønsker å legge til rette for en helhetlig kystpolitikk, der fiskeripolitikken er svært viktig, men vi vil også se nærmere på rollene til petroleums-, reiselivs- og den maritime virksomheten, sier Schjøtt-Pedersen.

Åsa Elvik synes at det er et veldig interessant prosjekt Arbeiderpartiet har startet.

– Det er spennende å se hva som skjer i denne kystgruppa i Ap. Samtidig er det viktig å holde øye med hva de ikke sier noe om. Arbeiderpartiet har hatt fiskeriministeren i store deler av de siste 15-20 årene, og må ta sin del av skylden for de problemene som særlig Finnmark opplever nå, sier Åsa Elvik.

Ikke mye politikk

Kystgruppa i Ap er ikke ferdig med jobben sin, men foreløpig har de satt opp fem punkter som de mest aktuelle å jobbe med. Partiet vil satse på økt forskning på nye fiskeprodukter; foredling av fersk fisk fremfor frossen fisk; økt satsing på oppdrett av torsk og andre marine arter, strengere håndheving av trålernes plikt til å levere fisk til lokal industri og sikre kapital til fiskeindustrien gjennom økte rammer til SND.

– De mest aktuelle problemene å gjøre noe med er håndhevingen av leveringsplikten og sikring av kapital til fiskeindustrien. De andre punktene må vi også komme i gang med ganske raskt, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Disse punktene er det ikke noe problem å diskutere med Ap. Men det er ikke mye politikk i dette. Mesteparten av dette er det først og fremst aktørene i næringen som kan gjøre noe med. Det er også litt rart at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen krever at trålernes leveringsforpliktelser skal håndheves strengere når en samtidig vet at han ikke gjorde det minste for å håndheve disse reglene da han selv satt som fiskeriminister. Dessuten er brudd på leveringsplikten ikke et politisk spørsmål, men et juridisk, siden det er brudd på et vedtatt regelverk. , sier Åsa Elvik.

– Leveringsplikten kan jeg være enig med Schjøtt-Pedersen i at vi skal overholde og straffe de som bryter denne. Men Schjøtt-Pedersen og Ap må også være villige til å diskutere andre sider ved fiskeripolitikken. Partiet bærer en god del av ansvaret for den fiskeripolitikken som har blitt gjennomført de siste 12-15 årene, siden de har sittet og styrt mesteparten perioden. Blant annet er de ansvarlige for den utglidningen som har skjedd med salg og kjøp av kvoter.

Åsa Elvik mener at de siste signalene fra Arbeiderpartiet kan bli vanskelige å løpe fra senere.

– Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har kommet med en rekke uttalelser i det siste som blir vanskelige å komme utenom ved neste korssvei. Her tenker jeg kanskje først og fremst på de fem punktene og ikke minst at de åpner for regional kvoteforvaltning. Det er en gledelig snuoperasjon.

I det foreløpige utkastet fra gruppa til Schjøtt-Pedersen mener Åsa Elvik at de kunne trengt å hatt en mer helhetlig tenkning. Hun etterlyser blant annet tydeligere grep knyttet til landbruk og prosessindustrien i kystsamfunnene.

– Landbruk har alltid vært en viktig del av fiskerisamfunnene. De var både fiskere og bønder, og det finnes fremdeles landbruk i Nord-Norge som kjemper for å ha en plass i dagens samfunn.

Ikke tøffe nok

– Det som er et stort problem for norsk fiskeripolitikk er at det gjennom så mange år har vært sett igjennom fingrene med salg og kjøp av kvoterettigheter. Dette har pågått alt for lenge mer og mindre åpent. Alle vet at det skjer, men fiskeriministrene har ikke vært tøffe nok til å gjøre noe med det.

– Kjøperne av kvoter oppfatter disse som sin egen private eiendom. Det er stikk i strid med det som er offisiell politikk. Det står tydelig at fiskeressursene er felleskapets, og at de ikke kan gis bort til noen enkeltperson. Konsesjonsvilkårene må følges. Hittil har det ikke vært politisk vilje til å følge opp det som ikke fungerer. De som bryter disse vilkårene, uansett om det gjelder leveringsforpliktelser eller annet, bør vite at dette lønner seg ikke. Statsråden kan gi dem en saftig bot eller annet som de forstår. Men dette er ikke noe politikerne trenger å bruke mye tid på. Loven er soleklar, det er opp til statsråden og han juridiske stab å få ryddet opp i disse bruddene.

– Leveringsplikten er viktig, fordi det er et styringsredskap som skal sikre bosetting og arbeidsplasser langs kysten. Det er en måte å styre markedskreftene, og denne muligheten er et bra verktøyi kampen for å opprettholde bosetting og arbeidsplasser.

Felles treffpunkter

Mens SV og Senterpartiet i mange år har stått for en politikk der de minste båtene skal være den kanskje viktigste bærebjelken i kystpolitikken, så har Arbeiderpartiet åpnet for flere store trålere og flere gigantfabrikker langs kysten.

– Det kan se ut til at Ap nå får en rekke felles treffpunkter i fiskeripolitikken med SV og Sp. Da kan vi få en vesentlig og viktig fiskeripolitisk allianse i norsk politikk. Men det er selvfølgelig mest interessant å se på hva Arbeiderpartiet ikke sier noe om, sier Åsa Elvik.

Hun er opptatt av at det blir sett nærmere på beskatningsmønsteret – blant annet hvem som fisker hva og hvilke metoder de bruker.

– Uansett hvordan vi snur og vender det, så blir det det kystnære fiskeriene som er det beste, både for bestandene, bosettingen og lokalsamfunnene langs kysten. Vi vil ha bort de store fabrikktrålerne. Her har både Ap og Sp vært for vage. De har ikke ønsket å støtte en utfasing av de største fabrikktrålerne. Sp har snakket om dette, men har ikke turt å stå sammen med SV i Stortinget i spørsmålet om fabrikktrålerne.

Åsa Elvik etterlyser en større vilje til politisk styring av fiskeripolitikken og kvotepolitikken.

– I dag overlater politikerne alt for mye av denne politikken til Norges Fiskarlag. Det er feigt å overlate til en enkelt organisasjon å stå for kvotefordelingen.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.