– Ap holder Bondevik ved makten

Arbeiderpartiet har alt å vinne ved å la Bondevik-regjeringen bli sittende. For KrF er best å bli der de er og håpe på bedre tider.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kristelig Folkeparti har i lang tid sett meningsmålinger som viser tilbakegang. Kommune- og fylkestingsvalget bekreftet det meningsmålingene hadde vist. Folk flest har ikke tillit til partiet, og ikke minst har store deler av de velgerne som bare for et par år siden stemte på partiet valgt å forlate dem til fordel for andre partier. Oppslutningen er mer enn halvert siden det historiske valget for seks år siden da Kjell Magne Bondevik førstegang ble statsminister.

Redningsaksjonen som KrF måtte ha satt i gang på vårparten var til ingen nytte. Partiet mistet velgere i alle retninger. Det har ikke vært noe entydig tap av velgere til bestemte partier. Alle partiene har forsynt seg av KrF.

Men hva kan KrF gjøre i etterkant av lokalvalgene som tydelig viser at partiet som skulle bli et stort kristelig demokratisk parti nå nærmer seg sperregrensen og ser ut til også å miste av sitt grunnfjell?

Uansett strategi fremover, så må KrF for alvor vurdere sin plass i regjeringen.

Må bli i regjering

Valgforsker Anders Todal Jensen tror ikke at Kristelig Folkeparti har noe valg. De må bli i regjering for i det hele tatt å ha noen mulighet til å bygge opp partiet igjen.

– Det er ikke noen formelle hindringer mot å forlate regjeringen, men partiet har valgt å satse på regjeringen ut denne stortingsperioden. Et brudd vil få alvorlig politiske kostnader og konsekvenser for partiet. Partiet vil komme til at regjeringssamarbeidet må fortsette.

Erling Rimehaug, samfunnsredaktør i avisen Vårt Land, viser til at hvis problemene for partiet lå i regjeringssamarbeidet med Høyre, så var løsningen enkel. Da kunne de sagt opp samarbeidet. Han påpeker i en av sine analyser at det KrF opplever er en dobbelt skuffelsesreaksjon.

«De som hadde store forhåpninger om at trenden i retning av et mer sekularisert og materialistisk samfunn skulle snus med en KrF-ledet regjering, er blitt skuffet. Samtidig er ikke KrF blitt så modernisert at nye velgergrupper har strømmet til. Det finnes ikke noe enkelt grep – eller noen enkelt sak – som kan snu trenden., skriver Erling Rimehaug.

Anders Todal Jensen mener at Kristelig Folkeparti verken kan skylde på Medhaug-saken eller en dårlig valgkamp for at de er i den situasjonen de er i.

– Tilbakegangen startet lenge før Medhaug-saken dukket opp og valgkampen ble satt i gang. KrF har tydelige tegn på slitasje gjennom den regjeringen de er en del av. De får ikke fram sin politikk. Av større saker er distriktspolitikken den som rammer KrF hardest. Her er det ikke KrF som bestemmer, og det får partiet føle tydelig fra misfornøyde velgere, sier Todal Jensen.

Erling Rimehaug påpeker at KrF må jobbe langsiktig med profilen, samtidig som to år til i dagens regjering kan komme til å koste dyrt.

«Mens Bondeviks første regjering gjorde KrF til et tydeligere parti, har den andre regjeringen visket ut profilen, og gjort velgerne i villrede om dette er deres parti. Det er vanskelig å se at KrF kan tåle to år til av dette», mener Rimehaug.

På Frps nåde

Anders Todal Jensen peker på at KrF føler et betydelig ubehag ved at Fremskrittspartiet har så stor innflytelse på det som blir regjeringens politikk.

– Uansett hva KrF måtte hevde så er denne regjeringen oppnevnt med støtte fra Fremskrittspartiet, og det er også med Fremskrittspartiets stemmer at regjeringen tidvis får igjennom sin politikk. Og denne politikken får et Frp stempel om en vil eller ikke, sier Anders Todal Jensen.

KrF ønsker i dag å fremstå som et borgerlig parti, samtidig som de på flere områder har langt mer til felles med Ap enn med Høyre og Frp. Dette gjelder blant annet i fordelingspolitikken og i distriktspolitikken.

I dag sliter partiet med å finne sin plass mellom Ap og Frp.

Anders Todal Jensen påpeker at KrF ikke vil ha noe imot et tettere samarbeid med Arbeiderpartiet, men at de ønsker å unngå å bli avhengige av SV. Med dagens Storting vil et sentrum-venstre samarbeid bety at SV må tas med.

– Det vil KrF ikke, og derfor kommer de til å gjøre det de kan for å bli i regjering med Høyre og Venstre. Det de kan håpe på er at Arbeiderpartiet blir en viktigere samarbeidspartner de to siste årene av perioden, understreker Todal Jensen.

KrF håper på Ap

Det har blitt varslet store problemer for regjeringen under høstens behandling av neste års statsbudsjett. Regjeringen legger frem sitt forslag i neste uke, og med det starter også kampen for å sikre et flertall for budsjettet.

Anders Todal Jensen velger å tro at vi ikke får noe regjeringsskifte i løpet av høsten.

– Hvis Frp velger å trekke sin støtte til Regjeringen under høstens budsjettforhandlinger så vil Ap tre støttende til, ser Todal Jensens spådom.

Han begrunner dette med at Arbeiderpartiet har lært av feilene de begikk da Sentrumsregjeringen gikk av og overlot regjeringskontorene til Arbeiderpartiet. Det finnes i dag ikke andre alternativer til Bondevik-regjeringen enn en regjering med Arbeiderpartiet, og det vil Ap unngå så langt det er mulig.

– Ap fikk store problemer etter forrige regjeringsskiftet, og de ønsker ikke å komme i samme situasjon en gang til. De vil derfor velge å redde Bondevik II i tolvte time, tror Anders Todal Jensen.

– Ap trenger tid til å bygge opp nye og yngre politikere. De ser derfor frem mot valget i 2005, og har alt å vinne ved å la dagens regjering bli sittende.

Anders Todal Jensen tror også at Bondevik-regjeringen forbereder seg på at Fremskrittspartiet velger å trekke sin støtte til regjeringen.

– Det er derfor svært sannsynlig at Bondevik allerede har bestemt seg for hvor de vil gi seg for å få Aps støtte.

Sentrums fremtid

KrF kan komme til å søke tilbake mot et sentrumssamarbeid, men dette avhenger av hvilke saker som kommer til å prege politikken fremover, tror Anders Todal Jensen.

– Hvis sentrumspartiene ønsker et tettere samarbeid med Ap, bør Ap ikke gjøre stortingsvalget i 2005 til et EU-valg. Det vil gjøre nei-partiene betydelig større, og en EU-konflikt er ikke noe å ta med seg inn i et regjeringssamarbeid, sier Todal Jensen.

– Hvis Ap vil ha 2005-valget som et EU-valg, så vil sentrumsalternativet vokse igjen, og rollen til sentrumspartiene avhenger av om SV igjen ønsker å spille andrefiolin – slik de gjorde i 1994. Da overlot de til Senterpartiet å fronte kampen mot medlemskap. Hvis SV velger samme strategi igjen, så er det duket for et nytt sentrumsalternativ. SV fikk ikke det utbytte av EU-kampen i 1994 som de hadde håpet på, mye på grunn av at de overlot ledelsen av Nei-kampen til Senterpartiet.

Anders Todal Jensen advarer mot å tro at Kristelig Folkeparti har kommet langt i prosessen mot et tettere samarbeid mot venstre i norsk politikk.

– Sannsynligvis har KrF ikke kommet så langt i sin prosess på å nærme seg Ap igjen som både Ap og SV håper at de skal komme – og kanskje tror at de har kommet. Jeg tror ikke at KrF er i nærheten av å nærme seg et tettere samarbeid med Ap. Et slikt samarbeid kommer i beste fall etter neste stortingsvalg.

Han tror at det er feil å tenke seg at KrF vil velge å bytte side når partiet står svakt.

– De har lært av Venstre som under Odd Einar Dørum valgte å bytte side mens de var svake. Resultatet var katastrofalt for Venstre. Det vil KrF unngå. Venstres strategi er ikke noen resept for KrF, derfor blir de der de er ut denne stortingsperioden, sier Anders Todal Jensen.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here