Ap foran stupet?

Jens Stoltenberg sitt siste uspill – om at et landsmøtevedtak for å sende en ny EU-søknad vil binde EU-motstanderne blant partiets stortingsrepresentanter til å stemme for søknaden – kan fort sende partiet i fritt fall ved stortingsvalget til høsten. Den uttalelsen innebærer at de i partiet som er EU-motstandere – og som har satt seg […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Jens Stoltenberg sitt siste uspill – om at et landsmøtevedtak for å sende en ny EU-søknad vil binde EU-motstanderne blant partiets stortingsrepresentanter til å stemme for søknaden – kan fort sende partiet i fritt fall ved stortingsvalget til høsten.

Den uttalelsen innebærer at de i partiet som er EU-motstandere – og som har satt seg grundig inn i hva et medlemskap vil bety for den vanlige mann og kvinne her i landet – vil måtte vurdere å stemme på et annet parti ved stortingsvalget. Alle ønsker selvfølgelig et regjeringsskifte, men mange kommer sikkert til å stemme SV eller Sp, fremfor å støtte en partiledelse som er mer opptatt av å føre høyrepolitikk, en å ta hensyn til hva som tjener medlemmenes beste interesser. Mange kommer til å sette landets interesser foran partiledelsens personlige ambisjoner.

Høyre kan neppe beskyldes for å føre en sosialdemokratisk politikk, og når partiledelsen i Ap har samme målsettingen som Høyre, så burde det skurre i ørene på de aller fleste. EUs nye grunnlov forbyr rett og slett medlemslandene å føre en sosialdemokratisk politikk – og dette skal Arbeiderpartiet gå inn for?

Og et EU-medlemskap fremstår nå stadig mer ødeleggende for norsk økonomi, næringsliv og arbeidsplasser. Partiledelsens argumenter for et medlemskap blir mer og mer usakelig, og dreier seg nå stort sett bare om at vi må være med der vedtakene fattes. De negative konsekvensene nevnes ikke med et ord.

Å «være med», betyr ikke at du og jeg skal få være med å bestemme, eller de fra partiledelsen som kanskje ser for seg en kremjobb i Brussel – får noe å si. De får bare ca 1% «medbestemmelse» – mens EU får 99% medbestemmelse i Norge! Egentlig betyr det bare at de i partiledelsen som eventuelt får jobbene i Brussel kan få oppfylt sine ambisjoner om å gni albuer med «de store folkene», og føle at de er med i det «viktige» selskapet. – Dette vil ikke vi være med på! Partiledelsen må nå tenke seg om, og finne ut hva som tjener oss i partiet, og i samfunnet ellers, best. – Og det er ikke å binde Norge inn i en ny union hvor vi gir fra oss all styringsrett!

EØS-avtalen som partiet (Gro-regjeringen) sørget for å få innført i 1992, uten støtte fra befolkningen, er blitt en stadig dårligere avtale for Norge, Men, et EU-medlemskap vil bli enda mye mer EØS! Vi på nei-siden i partiet har hele tiden advart mot blant annet EØS-avtalens fri flyt av arbeidskraft. Nå ser alle hvordan arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene sender stadig flere ut i arbeidsledighet.

EU ønsket utvidelsen østover ikke bare for å få et større marked for sine produkter, men også for å få tilgang til billig arbeidskraft. At den billige arbeidskraften fra disse landene nødvendigvis måtte presse EUs egne arbeidstakere ut i ledighet, var selvfølgelig alle klar over. Men – i EU er det høyrepolitikken og pengene som rår!

Resultatet ser vi i Tyskland, hvor de nå har 5,2 millioner arbeidsledige! Så mange ledige har ikke Tyskland hatt siden Hitler kom til makten i begynnelsen av 30-åra! Samtidig har EU slått sammen arbeidsledighetstrygden og sosialhjelpen. Ytelsen til arbeidsledige er skåret drastisk ned. Langtidsledige på trygd får ikke lov å beholde boligen sin dersom den er over 45 kvadrat. De må også greie seg med mindre enn kr. 3000,- (345 euro) i måneden. Antall fattige i Tyskland øker nå mer enn i noe annet industriland, mens de rike blir stadig rikere.

Ved et EU-medlemskap vil vi også få de samme trygdebestemmelsene som tyskerne opplever – med de følgene det vil få for de som må ut i arbeidsledighet. Med vårt kostnadsnivå, og etter hvert betydelige boliglån, vil økonomisk katastrofe bli virkelighet for flere og flere av oss vanlige nordmenn også her i landet.

Dersom Jens Stoltenberg ønsker å beholde Arbeiderpartiet som det er i dag, bør han trekke tilbake utsagnet om binding av stortingsrepresentanter som er mot at vi skal inn i en ny union. Han burde også helt legge bort planene om å søke EU-medlemskap. Skulle partiledelsen allikevel vurdere å sende en ny EU-søknad, så skal de vite at vi som frontet Sosialdemokrater Mot EU (SME) i 1994 – allerede er klare til å ta opp kampen på nytt. Flere og flere partimedlemmer som er mot å gå inn i en ny union, sier nå at de er klar for en ny kamp. Meningen er den samme over alt – Arbeiderpartiet er like mye vårt parti, som partiledelsens. Vi er derfor villig til å kjempe for de sosialdemokratiske verdiene som grunnfjellet i partiet tross alt står for.

Ole Ø. Kvalheim er medlem av Arbeiderpartiet.

---
DEL

Legg igjen et svar