Anthrax i Alta

Etter 11. september har Norge brukt 500 millioner kroner på terrorbekjempelse. Den norske anti-terrorinnsatsen bygger på myten om at angrepet på WTC var et «angrep på oss alle».

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Slutten av november 2001: Noen ansatte oppdager et hvitt pulver på samlebåndet ved postterminalen i Alta. Mens politiet utstyrte seg med vernedrakter, stengte postterminalen og innkalte Kripos og Folkehelsa, gikk den 36 år gamle transportlederen Ben Lindbæk inn og tok en smaksprøve. Mistanken ble bekreftet: En forsendelse farin hadde sprukket, og nå lå sukkeret igjen på samlebåndet.

Man skal selvsagt ikke harselere over ledelsen ved postterminalen, som syntes det var grunn til å ringe politiet når det hvite pulveret dukket opp. Hvis det – mot formodning – hadde vært miltbrannbærende pulver på båndet ville arbeidsgiverne møtt kritikk i ettertid for å ikke beskytte de ansatte. Og politiet? Vel, de har kanskje også sin jobb å gjøre.

Men noe av det som forundret mest i dagene og ukene etter 11. september i fjor, var den ukuelige troen i norske medier på at Norge og nordmenn var et like sannsynlig terrormål som amerikanske institusjoner og enkeltpersoner. Det var selvsagt feil. Riktignok er Norge en av USAs allierte, og dermed «medansvarlig» for USAs herjinger i andre deler av verden. Men at Al-Qaida-nettverket – hvis det i det hele tatt var dem som sendte miltbrannbrevene – skulle angripe Norge var mer enn usannsynlig.

Raskt etter 11. september slo imidlertid både norske og andre europeiske politikere og medier fast at angrepet på USA var «et angrep på oss alle». Natos generalsekretær George Robertson brukte frasen, det samme gjorde Danmarks daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen, Norges FN-ambassadør Ole Peter Kolby og Dagbladets lederskribent. Blant andre.

Frasen kan tolkes på minst tre måter. Bare en av tolkningene er forståelig, nemlig (1): «Vi føler med ofrene for terrorangrepene. Dette er et angrep på oss alle.» Men frasen kan også leses som (2): «De islamske fundamentalistene hater alt vi står for; frihet, demokrati, menneskerettigheter osv.» og (3): «Når islamistene angriper ett land i den frie verden, kan vi regne med at de har innledet en krig mot alle land i den frie verden, også Norge».

Så langt er det lite som tyder på at den tredje betydningen stemmer, til tross for at Norge og andre land i «den frie verden» deltar som aktive allierte både i kampene i Afghanistan og i den generelle kampen mot terrorismen. Og til tross for at Norge som aktiv USA-alliert bære et delansvar for USAs undertrykkende handlinger i verden forøvrig. Men alt tyder på at terrormål i Norge og andre Nato-land, USA og kanskje Storbritannia unntatt, begrenser seg til amerikanske ambassader og militærbaser eller -installasjoner. Trolig kan både Statsministerens kontor, gjestene på Oslo Plaza og postmottakere i Alta føle seg trygge.

Og den andre betydningen? Jo: Det er neppe tvil om at det er en utbredt oppfatning i mange muslimske land at Vesten er en syndens pøl, korrumpert og ukontrollert, flytende over av sex, dop og rock’n’roll. Slik republikanske første-, andre- og tredjedamer har tradisjon for å ta opp kampen mot stygt språk og sex- og dop-prat i musikk, filmer og media. I front i dag står den amerikanske visepresidentens kone Lynn Cheney.

Det er heller ingen hemmelighet at demokrati og individuell frihet ikke er kjerneverdiene til fundamentalistene. At det var disse verdiene al-Qaida-nettverket angrep 11. september i fjor, er ikke dermed nødvendigvis riktig. Bildet av USA og Vesten som frihetens forsvarere, og av den muslimske verdens forakt for disse verdiene, er en yndet forestilling hos amerikanerne selv. Da USA ble kastet ut av FNs menneskerettighetskommisjon i mai 2001, hevdet amerikanerne nettopp at det var USAs liberale verdier som kostet dem plassen. Ikke bruddene på menneskerettigheter internasjonalt eller i eget rettssystem. Ikke manglende vilje til å styrke FNs internasjonale rolle som forsvarer av menneskerettighetene. Ikke det faktum at Sverige, Frankrike og Østerrike nok er bedre vestlige representanter for frihetslige verdier enn USA – om enn flere av 3. verden-representantene i komiteen overgår USA i manglende respekt for menneskerettigheter.

Poenget her er at amerikanerne selv, og de politikerne og kommentatorene som ropte ut om «et angrep på oss alle», maler bildet av et angrep på våre kjæreste verdier. Og dermed tilslører at det var et angrep ene og alene på USA. Og på USAs rolle og stilling i verden.

Det burde være slik at man måtte være amerikaner for å tro at saudiarabiske rikmannssønner ville ofre livet for å innføre «family values» i USA, eller for den saks skyld hemme næringsliv i fri utfoldelse. Man burde være amerikaner for å tro at det var amerikanske verdier og det amerikanske samfunnet som ble angrepet 11. september. Da kan man også tro at neste mål for eksempel er Frihetsstatuen i Ny York. Men da ville al-Qaida bommet stygt.

For vi andre burde – tross alt – klare å forestille oss at terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon rammet uendelig presis, sett fra terroristenes ståsted: De rammet USAs økonomiske og militære maktsentra. Det var ikke symbolene terroristene var ute etter 11. september i fjor – det var makten.

Og dermed skulle også postmottakere i Alta kunne føle seg rimelig trygge – for den saks skyld også de postansatte i Sandnes, som sist onsdag stengte kontoret da de fant en pakke maismel fra Mexico. Kanskje bare hvis pakken var adressert til ett av Statoils anlegg i området burde de bekymre seg. For dem kan både angolanere og aserbajdsjanere med god grunn være forbannet på.

---
DEL

Legg igjen et svar