Anonymitetens snarlige død

Aksjonsgruppen «Freiheit Statt Angst» protesterer mot økende overvåkingstiltak i Berlin. Men mye tyder på at folk ønsker overvåkingen.

Hans Georg Kohler
Fast frilansjournalist for Ny Tid. Kunstner, bosatt i Berlin.

Fremtiden kommer stadig nærmere. Kunstig intelligens sniker seg sakte men sikkert innpå vår samtid. 1. august startet et kontroversielt pilot-overvåkingsprosjekt med biometrisk ansiktsgjenkjenning som ny overvåkingsmetode ved T- og jernbanestasjonen Südkreuz i Berlin. Det første prosjektet av denne typen ble gjennomført i byen Mainz’ jernbanestasjon for noen år tilbake. Det er det tyske innenriksdepartementets minister Thomas de Maizière som sammen med Deutsche Bahn og Bundespolizei står bak tiltaket.

300 frivillige meldte seg som forsøkspersoner i den nevnte overvåkingsforskningen. Disse ble lokket med gavekort på 25 euro fra netthandelgiganten Amazon. Ved hjelp av transpondere [elektroniske enheter med sin egen frekvens, red.anm.] og iBeacons (bluetooth-sensorer) som testpersonene bærer på kroppen, sendes det informasjon i 10 meters radius der data som hastighet, temperatur og helling i forhold til bakken blir målt.

Være i forkant. Den seks måneder lange testen skal undersøke om det er mulig å automatisk gjenkjenne folk fra en menneskemengde der deltakernes ansikter på forhånd er blitt digitalt lagret. Målet er å oppdage mennesker som per i dag eller i fremtiden kan utgjøre en potensiell fare for samfunnet. Med denne teknikken vil det være mulig å avsløre forbrytelser eller faresituasjoner før de finner sted, ifølge Bundespolizei, som lover at informasjonen fra undersøkelsen vil bli slettet etter ett år. Tre spesialkameraer har blitt installert. De dekker to soner i inn- og utgangsområdet til T-banestasjonen samt en rulletrapp som fører ned til bygningens inngangshall. For at personer som ikke ønsker å bli filmet skal kunne unngå kameraene er området som overvåkes markert med blå og hvite striper på bakken. Flere politimenn deltar i aksjonen for å prøve ut ulike adferds- og bevegelsesmønstre.

Motstandere av prosjektet har gått på barrikadene: Aksjonsgruppen «Freiheit Statt Angst» (Frihet istedenfor angst) protesterte mot overvåkingstiltaket med en appell i slutten av november. Aksjonistene peker på at prosjektet kan føre til at ikke bare terrorister blir scannet, men at metoden nødvendigvis vil føre til at mange andre personer kommer i uønsket søkelys: T-banesnikere, graffiti-taggere, uteliggere, tiggere og vanlige folk som befinner seg i ulike (nøds)situasjoner. Eller folk som bare tar seg en runde på byen.

Grunnrettigheter i fare. Etter at ansiktsgjenkjennelsestesten er avsluttet vil det ikke lenger være mulig å unnslippe overvåkingen med mindre de som ønsker det frasier seg sin bevegelsesfrihet, hevder kritikerne. I tillegg mangler testen konkrete årsaks- og formålstilknytninger med tanke på de innsamlede dataene, mener de. Fra myndighetenes side planlegges det at videoteknikken i neste omgang, ved hjelp av softwareprogrammer, skal kunne oppdage og melde fra om potensielle faresituasjoner så vel som mistenkelige objekter – for eksempel etterlatte vesker/kofferter eller lommetyver med sine typiske bevegelsesmønstre. Borgerrettighetsforkjempere og flere representanter for person- og datavern tar nå til motmæle: Ansvarlig talskvinne for personvern i Berlin Maja Smoltczyk uttaler til Berlin-kringkastingen RBB at biometrisk overvåking ikke bare observerer personer, men også konkret kan identifisere personer. Dette representerer et ekstremt stort inngrep i menneskers grunnrettigheter. Det er først og fremst snakk om retten (ifølge den tyske grunnloven) til informasjonsselvbestemmelse, som blant annet går ut på at man skal kunne bevege seg fritt og anonymt i offentligheten uten å bli observert. I tillegg er det betenkelig at det ved hjelp av overvåkingsteknikken vil være mulig å utøve en skjellsettende sosial kontroll over mennesker.

Ekstrem presisjon. Digitalcourage, en organisasjonen for datavern, påpeker at transponderne som er festet til testpersonenes kropp samler inn langt mer informasjon enn politi og myndigheter er villige til å innrømme. Departementet tilbakeviser påstanden. Presidenten for den tyske advokatforeningen Ulrich Schellenberg advarer mot at en altomfattende ansiktsgjenkjennelse på offentlige steder ville bety et enormt inngrep i folks grunnleggende rettigheter – ifølge ham finnes det heller ikke hjemmel for overvåkingen i loven. Schellenberg oppfordrer til en bred og grundig samfunnsdebatt om sikkerhetsteknikkens grenser. Heller enn stadig å utvide og forbedre de tekniske overvåkingsmulighetene vil det være mer effektivt å optimere de praktiske arbeidsforholdene for politiet, mener han.

Metoden vil nødvendigvis føre til at T-banesnikere, graffiti-taggere, uteliggere, tiggere og vanlige folk som befinner seg i ulike (nøds)situasjoner kommer i myndighetenes søkelys. 

Digitalcourage har gjennomført undersøkelser som har vist at video-/digitalovervåkingen ikke nødvendigvis fører til mindre kriminalitet. Selvfølgelig er ikke alle aspekter ved slik forskning negativ, men når det gjelder sikkerhetsforskning er det tydelig at økonomiske interesser står i fokus, mener Baum som Ny Tid møtern i Berlin. Gjennom å kombinere kameraopptak fra ulike vinkler er politiet nå i stand til å lage en tredimensjonal digitalisert ansiktsgjenkjennelsesprofil av mennesker, der det digitale hodet kan dreies 360 grader. Dette gjør at en identifisering med høy presisjon kan finne sted. Målet er å kunne identifisere folk gjennom å benytte Youtube- eller andre videoer som sirkulerer på nettet.

Orwell hilser. Ifølge Baum har myndighetenes prosjekt hittil vært vellykket. I en spørreundersøkelse om videoovervåking som en tysk avis utførte nå nylig viste det seg at 35 prosent i befolkningen var mot overvåking, mens 65 prosent var for. Etter at avisartikkelen ble offentliggjort, viste nye resultater respektive 10 mot 90 prosent. Baum mener imidlertid at det her er snakk om holdningsmanipulering fra avisenes/medienes side. Undersøkelsesmetodene er mangelfulle og gjør bruk av et altfor begrenset publikum med tanke på alder, kjønn og sosial tilhørighet.

En annen omstridt forskning som pågår er EUs INDECT-prosjekt som startet i 2009. Prosjektets hovedmål er å utvikle et sentralt infoknutepunkt der overvåkingsdata fra en rekke ulike kilder ved hjelp av automatiserte datamaskiner knyttes sammen og kan spane på mulige «farer» og «avvikende oppførsel» blant mennesker. En karakteristisk del av forskningsteknikken består i videoovervåking av offentlige rom. Datamaskiner skal ved hjelp av bilder fra kameraer og flyvende droner automatisk gjenkjenne menneskers «uvanlige adferd» og slik bidra til kriminalitetsbekjempelse. Innsamlede data skal direkte kunne knyttes opp til data fra sosiale nettverk/medier og chattefora. I tillegg skal personinformasjon fra sosiale nettverk og mobiltelefondata kobles til knutepunktet.

Det endelige målet med prosjektet er å skape et vanntett nettverk av overvåking der EUs yttergrenser blir uovervinnelige. Skip, fly, droner og landfartøy kobles sammen ved hjelp av digital videoovervåking og blir i stand til å gjenkjenne mennesker i løpet av sekunder. Informasjonen deles med andre lands myndigheter på et blunk. Alle flyktninger som ankommer Europa skal lagres digitalt med biometriske data. I 2010 vedtok det tyske parlamentet at alle pass skal merkes med biometriske mål som innebærer ansiktsgjenkjennelse. Mitt gamle tyske reisepass utløper i 2020. På tide å se seg i speilet.

Neste protestaksjon fra Frihet istedenfor Angst vil finne sted i forbindelse med sikkerhetskonferansen i München i 2018.

Dersom du har lyst til å støtte protesten mot total digitalovervåking, er det mulig å gjøre det her: https://www.aktion-freiheitstattangst.org/cgi-bin/forms/spenden.

---
DEL