Wall-E er animasjon for voksne. (c) Disney/Pixar.

Animasjon for voksne

Animasjonsfilm er ikke bare barnestreker - og har heller aldri vært det.

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 15.08.2008

Star Wars-sagaen ser aldri ut til å ta slutt. Nå er det duket for Star Wars: The Clone Wars. Filmen er ment som en lanseringsfanfare for en egen TV-serie om klonekrigen, den myteomspunnede perioden i tidsrommet mellom de to siste filmene i seriens siste trilogi.Denne gangen har imidlertid George Lucas latt Hayden Christensen og de andre skuespillerne få fri, og produsert en animasjonsfilm.Med dette grepet signaliserer Lucas at serien primært er rettet mot de yngre aldersgruppene. Animasjonsfilm gir gjerne den signaleffekten. Og selv om Star Wars-filmene har hatt et godt grep om voksne, er det tvilsomt om de vil legge seg i kø for å kjøpe billetter denne gangen.

Bare sex og vold?

Animasjon med voksenappell blir ofte definert på grunnlag av hvor mye sex og vold de inneholder. Dette blir imidlertid for enkelt. The Clone Wars byr på rause doser slåssing, men dersom voksne kinogjengere faktisk legger seg i kø for å se en animasjonsfilm de neste ukene, vil de trolig velge Pixars nyeste opus WALL-E, som har premiere den 29. august. Denne filmen om en ensom rydderobot byr på langt mindre vold, og er fortalt i et poetisk og til tider ordløst filmspråk som gir et mer voksent uttrykk.Animasjon for voksne er altså mangefasettert. Subsjangeren har dessuten en bredere forhistorie enn mange kjenner til. Filmhistorisk sett befinner vi oss i en gullalder for voksen animasjon. Men fenomenet er ikke nytt. At animasjonsfilm i en lang periode har vært synonymt med underholdning for barn, skyldtes spesielle forhold i filmindustrien fra slutten av 50-tallet og mer enn 20 år framover.

Den lange dvalen

Opprinnelig var animasjonsfilm noe barn og voksne helt naturlig så sammen. På kino, selvfølgelig, ettersom det ikke fantes andre muligheter. Selv om kinosjefene oppfattet ungene som primærpublikummet, var filmene populære blant voksne også. Både dersom de var laget med cross over-appell, som Looney Tunes, eller var av den mer vågale typen.Kroneksemplet på sistnevnte, Tex Averys Red Hot Riding Hood (1943), oppdaterte eventyret om Rødhette til en urban samtidssetting og behandlet eksplisitt seksuelle temaer. Dette var definitivt animasjon for voksne, noe sensuren understreket. Filmen ble nemlig klippet.
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.