Angrep på demokratiet

Etter fem uker med streik og lockout ble konflikten mellom transportarbeiderne og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) delvis bilagt mandag. Transportarbeiderne fikk ikke gjennomslag for sitt hovedkrav om et eget tarifftillegg, men får i stedet en ordning der bedriftene skyter penger inn i et fond som skal stimulere til økt organisasjonsgrad. Det er trolig det […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter fem uker med streik og lockout ble konflikten mellom transportarbeiderne og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) delvis bilagt mandag. Transportarbeiderne fikk ikke gjennomslag for sitt hovedkrav om et eget tarifftillegg, men får i stedet en ordning der bedriftene skyter penger inn i et fond som skal stimulere til økt organisasjonsgrad. Det er trolig det beste man kunne oppnå, all den tid HSH og NHO var så steile motstandere av tarifftillegg som de var. Nå gjenstår det å se om de fagorganiserte vil svelge løsningen, eller om uravstemningen fører til en ny streikerunde.

Allerede under streiken – og ikke minst nå i etterkant – har Venstre-leder og landbruksminister Lars Sponheim kommet på banen. Kynisk bruker han det faktum at matvarer under streiken og lockouten ble kastet, til et angrep på demokratiet. Sponheim ønsker å utvide regjeringens muligheter til å gå til tvungen lønnsnemnd, og dermed tvinge partene til en løsning. Argumentet synes – blant annet – å være at streik ikke er egnet til å løse prinsipielle konflikter. Det er vi sterkt uenig i.

Selvsagt er det slik at mange prinsipielle avklaringer bør skje gjennom samarbeid og samtaler utenom lønnsoppgjørene – gjerne med staten som tredje part. Ett eksempel på dette er pensjonsordningene, hvor det er naturlig å avvente behandlingen av pensjonskommisjonens innstilling. Viljeserklæringen fra regjeringen om tjenestepensjonsordning hindret streik blant Fellesforbundets medlemmer. I journaliststreiken var det grunnleggende kravet det samme: Mediebedriftenes Landsforening krevde retten til å endre de ansattes pensjonsordninger uten forhandlinger. De ansatte ønsket innflytelse. Resultatet ble fornuftig nok at pensjonsordningene fryses inntil pensjonsreformen er behandlet i Stortinget.

Men om mange prinsipielle spørsmål kan avklares utenfor lønnsoppgjørene, finnes det bare én anledning for de fagorganiserte til å sette makt bak sine krav – også de prinsipielt viktige. Og det er gjennom streik i forbindelse med lønnsoppgjør. Det finnes ingen grunn til å tro at HSH og transportarbeiderne lettere hadde blitt enige uten en streik. Altså måtte de fagorganiserte sette hardt mot hardt. Vi beklager at de ikke vant fram.

Nå forsøker Venstre-lederen, med god støtte fra andre ikke minst i det politiske sentrum, å gå til angrep på streikeretten. Det gjør de ved å framstille transportarbeidernes krav som et udemokratisk angrep på organisasjonsfriheten, og i Vårt Land går representanter for KrFU så langt som å omtale kravet som «et gufs fra Sovjet». Det er selvsagt tøv. Om transportarbeiderne hadde fått gjennomslag, ville ikke det på noen måte tvunget uorganiserte inn i forbundene. Derimot ville det gjøre det mindre lønnsomt å være gratispassasjer, og redusert kostnadene ved å være organisert.

Er det noe som kvalifiserer som «gufs fra Sovjet», må det være Venstre-lederens angrep på streikeretten som kampmiddel. I det norske samfunnet har fagbevegelsen akseptert et tett regelverk rundt når og i hvilke former streik kan brukes. Det har de gjort ut fra en bevissthet om sitt samfunnsansvar, og ut fra vissheten om at også de ansatte tjener på ryddige forhold. Men da er det også avgjørende at streikeretten ikke blir beskåret ytterligere.

---
DEL

Legg igjen et svar