Åndssvakt fra Stoltenberg

Det var bare de hørselshemmede som fant noe å glede seg over i statsministerens nyttårstale.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det mest slående med Stoltenbergs nyttårstale var at han snaakket veeldig tyydelig og saakte. I et intervju i etterkant kunne stabssjefen fornøyd si at det var en riktig observasjon at Stoltenberg jobber mye med å snakke tydeligere (snakke lengre fram i munnen og ikke i halsen som det står i Einar Gerhardsens Tillitsmannen) og få bedre diksjon. Vekten skal altså nå legges på form og ikke innhold. Men problemet med nyttårstalen ble desto tydeligere. Stoltenberg snakket til kameraet og det norske folk som om alle var idioter som man må snaakke veeldig tyydelig til for at noe skal trenge inn i pappen deres.

Jens Stoltenberg er et ektefødt barn av sosialdemokratiet. Beviset for det er at han bruker ordet fellesskap hver gang han ikke vet hva han skal si. I talen ble fellesskap nevnt hele 10 ganger. Men Stoltenberg tilhører også det som er blitt kalt generasjon X, 40-åringene som ble voksne når det ikke lenger var noen politiske kamper å kjempe. En gang var den viktigste politiske egenskapen «å skyte når folk måtte dø», forstått som at det var viktig for en politisk leder å skjære gjennom konflikter og få fokus tilbake på politikken. For den konfliktsky Jens Stoltenberg passer det derfor som stort hode i sykkelhjelm at trendnisser og andre medieeksperter har innevarslet drømmesamfunnet der den viktigste egenskapen er å fortelle historier. Fokuset er flyttet bort fra de gode politiske sakene over til de gode historiene der lykken har en sentral plass. Derfor nevnte Stoltenberg ulike variasjoner av drømmeordet hele 16 ganger og lykke/lykken/lykkelig 10 ganger.

Derfor er det den største selvfølgelighet at Stoltenberg kunne åpne talen sin med å sitere sin gode venn Roy Jacobsen: «»Alle barn fortjener å vinne» skriver Roy Jacobsen i en novelle». Tonen er satt. Der Einar Gerhardsen kunne slå neven i bordet og slå fast at de som satt nederst ved bordet også fortjente verdighet, ser Stoltenberg på deg gjennom skjermen med tallerkenstore øyne og sier i sakte film at alle kan vinne over seg selv og bli sett. Denne utviklingen bort fra harde realiteter og over til klisjébaserte historier kan muligens leses parallelt med Maslows behovshierarki. Nederst er det menneskets basale behov som skal dekkes. Mens øverst, når den materielle nøden er avskaffet, gjenstår selvrealisering der alle skal bli unike personer som målbevisst jakter ned sine drømmer og fantasier. Men er det så enkelt og åndssvakt – i ordets egentlige betydning – selv her, i vår oljedryppende rike periferi?

Selvfølgelig ikke. I 2005 opplevde EU sin hittil største krise da et flertall av befolkningen i Frankrike og Nederland sa nei til den nye grunnloven. Budsjettbråket under det engelske formannskapet varte helt til julens begynnelse. Hva gjør Norge med disse konkrete, håndfaste realiteter? Nada. Enda et EU uten skipper og retning rammer Norge hardt. Nesten all norsk politikkutvikling som ikke har med distriktene å gjøre kommer enten gjennom EU-direktiver eller ved at norske byråkrater snapper opp nye ideer ved sine hyppige besøk på kontinentet. Stoltenberg nevnte ikke EU med et ord i sin nyttårstale, enda Soria Moria-erklæringen varsler en aktiv Europa-politikk.

I stedet valgte Stoltenberg i talen å legge seg på Bondeviks utenrikspolitiske linje der lille Norge skal bli synlig globalt ved å etableres som en humanitær stormakt. Vi har jo økt bistandsbudsjettet de siste år fra 0,613 av BNP til hele 0,6135. I nyttårstalen var det naturligvis nok Stoltenbergs arbeid med å øke bevilgningene til den globale vaksinealliansen (GAVI) som ble trukket fram. All heder til Stoltenberg for dette arbeidet som blir fronta av Bill Gates, men hva med å få EU sterkere involvert i å bruke FN, framfor å etablere seg som en opposisjonell supermakt til USA? Det vil gi varige konsekvenser for verdens fattige land hvis hele EU valgte å posisjonere seg mot USAs dominans ved å kjøre FN-sporet.

Stoltenberg nevnte heller ikke nordområdene i sin tale, enda den nordligste landsdelen står foran et bonanza de færreste forstår rekkevidden av. Russland har innevarslet en storstilt utbygging i Barentshavet der både Statoil og Hydro konkurrerer om oppdrag. Snøhvitutbyggingen på norsk sokkel har allerede skapt gullrushstemning i det vestre Finnmark. Akkurat slik som hele Rogaland etter at de ble oljehovedstad gikk fra å være en tilbakestående bedehusby tidlig på 70-tallet til å bli det eneste fylket utenfor Osloregionen som virkelig agerer på kontinentet med den største selvfølgelighet.

De aller fleste er vel av den oppfatning av at det endelig er Nord-Norges tur nå etter massiv utbygging av hovedflyplass, OL, motorveier, doble jernbanespor på hele Østlandet osvosv. Det er nå engang slik sosialdemokratiet har modernisert Norge. Er det motkonjunktur bygger man seg ut av den ved å gå i klinsj med naturen; enten det er demninger som bygges, firefeltere som legges eller oljefelt som skal temmes. Hvorfor skaper ikke den massive utbyggingen av Nord-Norge større begeistring i regjeringen når den gjør det nordpå? Skal vi ikke unne dem den gleden, men heller svartmale og varsle miljøkatastrofer? Hvorfor skal urbane søringer verne Nord-Norge for utvikling når hele kysten sørpå er bygget ut?

Fattigdom i Norge er utryddet som et strukturelt problem. Men fremdeles er det grupper som faller utenfor den alminnelige velstandsøkningen. I sin tale trakk Stoltenberg frem to eksempler på at minoritetene i det moderne Norge erobrer stadig viktigere posisjoner: Farianne Rochan og Zaheer Ahmad gikk ut av Lørenskog videregående skole i fjor med drøssevis av seksere, og studerer nå medisin ved UiO. Eksempelet kan møtes med to forskjellige reaksjoner, begge like vantro. Er det slik i Norge at 35 år med integrasjon kun har frambrakt to minoriteter som har gjort det bra på skolen? Det vil i så tilfelle bety at integrasjonen i Norge har spilt fallitt. Da er det umulig for innvandrere å komme hit og bli akseptert av det hvite homogene Norge. Eller er det slik at Stoltenberg lever i en hvit beskyttet middelklasse på Oslos nordvestkant og fremdeles tror at alle minoriteter i Norge er taxisjåfører eller eier en kebabsjappe? Antageligvis ligger virkeligheten et sted midt i mellom, men Stoltenbergs eksempel må møtes med et hjertesukk: Når skal minoriteter som er oppvokst i Norge slutte å bli definert som innvandrere eller som Stoltenberg kaller dem «annen generasjon av nordmenn med utenlandsk opprinnelse» og «innvandrerbakgrunn»? Det endelige tegnet på integrasjon er jo at skillet mellom oss og dem opphører. Når mennesker er oppvokst i Norge er de nordmenn. Ikke «våre nye landsmenn». Ikke «annengenerasjons innvandrere». Kun nordmenn. Neste gang en statsminister trekker fram etniske minoriteter i en nyttårstale må det være som nordmenn, ikke innvandrere.

En ung Rune Gerhardsen skrev i tidsskriftet Syn & Segn på slutten av sekstitallet at sosialdemokratiet hadde fullendt sin historiske rolle. Velferden var spredd seg til det brede lag av folket. Middelklassen hadde vokst seg stor og fet og arbeideren hadde hoppet ut av den blå kjeledressen og inn i grilldressen. Stoltenbergs nyttårstale avslørte at sosialdemokratiet fremdeles leter etter et nytt fundament for sin politikk. Statsministeren brukte to strofer fra et dikt av Jan Magnus Bruheim: «Den mannen ber tyngste børi/Som ingenting har å bera». Overført til Stoltenberg og Arbeiderpartiet: «Det partiet ber tyngste børi/Som ikke har noe prosjekt.» Politikerne i det engang så mektige statsbærende partiet er redusert til dårlige historiefortellere som prøver å skape engasjement ved å fortelle oss at det er blitt kaldere i skyggen og at det er varmere i solen. Hvorfor overlater ikke Stoltenberg historiene og klisjéene til sin gode reklamevenn Kjetil Try og konsentrerer seg om å skape begeistring hos det norske folk for de gode sakene? De finnes – selv om Stoltenberg må lete utenfor kretsen av dårlige taleskrivere på sitt kontor.

Erling Fossen er leder av Oslo Byaksjon.

---
DEL

Legg igjen et svar