Andres forbrytelser


Bare to prosent av Zambias befolkning snakker engelsk, men det er likevel det offisielle opplæringsspråket i skolen. Colours of the Alphabet utforsker hvordan denne praksisen gjør folk tause.

Trige Andersen er frilansjournalist og historiker.
Email: nina.trige.andersen@gmail.com
Publisert: 2018-05-02
Colours of the Alphabet

Alastair Cole (Zambia/Storbritannia/New Zealand)

Dokumentaren følger «den beskjedne gutten» (som faren kaller ham) Steward, den hjelpsomme M’Barak, som «virkelig elsker gårdsarbeid» (ifølge moren hans), og Elizabeth, som alltid får karakterene «godt» eller «utmerket» på skolen (sier de stolte foreldrene). De tre barna bor alle i Lwimba, et landbruksområde i Zambia, men snakker forskjellige lokale språk hjemme. Når de begynner i første klasse på skolen, må de forholde seg til enda et språk – engelsk.

Koloniherrenes språk. Mens skolens rektor hevder at engelsk har vært til hjelp for Zambia fordi det har gjort det mulig for ulike stammer å forstå hverandre, er dokumentaren åpenbart kritisk til et undervisningssystem som ikke primært underviser på morsmålet.

«Må fremtiden være på engelsk?» er filmens uttrykte ledemotiv. Dette er virkelig et relevant spørsmål i en global situasjon der nesten 40 prosent av verdens befolkning ikke har tilgang til undervisning på sitt eget språk. I løpet av filmen fremstår det kritiske perspektivet som nokså selvbekreftende.

Barna i filmen er bemerkelsesverdig tause – det er de voksne som sørger for snakkingen.

Filmen hevder å fortelle historien «utelukkende fra perspektivet til tre uskyldige barn». Ordet «uskyldig» synes å antyde at barna straffes for en forbrytelse de ikke har begått. Grensene til Zambia er naturligvis et resultat av grensetrekningen kolonimaktene en gang foretok, uten hensyn til annet enn sine egne interesser. Det er hovedårsaken til at stammer uten felles språk nå må få et samfunn til å fungere, og på den måten er avhengige av et felles språk – som i mange afrikanske land er det som snakkes av de tidligere kolonistene. I den forstand er det sant at Steward, M’barak og Elizabeth – som på skolen kjemper med flere lokale språk så vel som engelsk – blir «straffet» for noe de ikke har hatt det minste med å gjøre.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

Læreren berører også spesifikt kolonihistorien i timene på en blanding av engelsk og det lokale språket nyanja. Det var en tid da «hvite mennesker fra et annet sted» hersket over Zambia, og friheten og uavhengigheten landet nyter nå, er et resultat av kamp, forklarer hun førsteklassingene. «Skjønner dere?» spør hun elevene, slik hun gjør hver gang hun forklarer noe – enten det er om de ulike typene …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)