Åndelige reiser og politiske kraftnett

De religiøse pilegrimsreisene i og utenfor Iran kan aldri kobles fra det politiske. 

AFP PHOTO / KHALED DESOUKI

 

Pilegrimsreiser er et viktig trekk ved mange religioner. Det dreier seg om en symbolsk handling som også er en reise til et eller annet hellig sted – en helgengrav, et relikvieskrin eller kanskje en religiøs autoritet. Reisen er et uttrykk for religiøs hengivenhet, og er ment å styrke den religiøse identiteten. Ritualet er symbolsk, men har også økonomiske og politiske konsekvenser i alle religiøse sammenhenger. Ifølge Verdens turismeorganisasjon er 38 prosent av alle turister religiøse sådan – og årlig foretas det seks hundre millioner religiøse reiser. Pilegrimsreiser og annen religiøs turisme er én av de fem viktigste turismetypene i verden, og spiller i dag en fremtredende rolle for utvikling og kulturell utveksling. De oppfattes med rette som en mulighet for dialog mellom kulturer og religioner.

I Iran, som er et utpreget religiøst samfunn, har dette fenomenet en tydelig og sentral posisjon i kulturelle, sosiale, økonomiske og fremfor alt politiske sammenhenger. Iran har 95 prosent sjiamuslimer og 5 prosent sunnier, og betraktes som det viktigste landet med sjiamajoritet – ikke bare i Midtøsten, men i hele den muslimske verden. I sjiadoktrinen er pilegrimsreiser høyt verdsatt og sterkt tilrådd. I tillegg til Haj-valfarten, som verdens muslimer uavhengig av gren sverger til, er pilegrimsreiser til imamers og deres etterkommeres gravsteder av stor betydning for sjiamuslimer. I Iran finnes det 33 gravsteder for profeter, og i alt 10 615 gravsteder for imamer og deres barnebarn. På dette området har iranerne en dermed utpreget mulighet til å styre religiøs turisme – både internt og internasjonalt.

Økonomi, kultur, politikk. Mashhad ligger i den nordøstre delen av Iran, og er landets nest største by. Her ligger gravstedet til Imam Reza, sjiaenes åttende imam. Gravstedet har trukket til seg et stort antall religiøse turister, fra både fra andre deler av Iran og fra andre land.

Imam Rezas grav er Mashhads viktigste inntektskilde. Gravstedet dekker 598 657 kvadratmeter, og på området står dessuten verdens største moské med til 500 000 mennesker. Et selvstendig veldedighetsfond ved navn Aste-e Qods-e Razavi administrerer hele gravplassen, som ble grunnlagt i 1795 av den iranske kongen Agha Mohamad Khan Qajar. Attraksjonen hadde en inntekt på 210 milliarder dollar i 2014. Det store komplekset rommer også Razavi-universitetet for islamsk vitenskap med 210 000 ansatte,18 økonomiske institutter og flere andre institutter som forsker på helserelaterte spørsmål, og som utgir flere faste publikasjoner.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.