Bestill sommerutgaven her

Anarkist, filmskaper, forfatter og poet

KRONIKK / Litauen er på mange måter dokumentar-nasjonen blant de baltiske landene. Et fokus på Cinemateket i Oslo er denne helgen Jonas Mekas, med utstilling og filmer.

Jonas Mekas ble født i 1922 i Seminiškiai i Litauen og døde i 2019 i New York City – 97 år gammel. Han var litauisk-amerikansk filmskaper, kunstner, dikter, grunnlegger av Anthology Film Archives i New York, og en forgrunnsskikkelse innen amerikansk avantgardefilm. Jeg ble først oppmerksom på ham via Oslo filmklubb, som viste hans gripende og skjellsettende film The Brig på slutten av 1960-tallet. Flere av hans filmer ble senere importert til Norge av filmklubbens ildsjeler Tore Erlandsen og Kjell Billing. Et utvalg fotografier fra hans langvarige og unike arbeid samt hans film Minner fra en reise (1972) vises på Cinemateket denne helgen under Baltiske filmdager.

Mot slutten av den annen verdenskrig ble Jonas og broren Adolfas arrestert og plassert i en tysk fangeleir i Elmshorn vest for Hamburg. Etter krigen studerte han filosofi ved universitetet i Mainz i Tyskland, men i 1949 flyttet brødrene til New York City. Der ble han fra 1950-tallet en forgrunnsfigur innen eksperimentfilmen, både som filmskaper, organisator og talsmann.

Mekas i New York

Han ble mest kjent for sine dagboksfilmer som bygget på en improvisert estetikk, der han fokuserte på dagliglivet i det lille perspektiv. Han filmet mer eller mindre konstant og valgte ut enkelte klipp som han satte sammen senere. Man kan ofte se bilder av en ung og smilende Mekas med sitt 16mm Bolex opptrekks-kamera fra denne tiden. Hans stil ble lekende, humanistisk og portretterende.

Flere kjente ansikter fra New York#s kunstnermiljø sees i filmene; Andy Warhol (som han også har samarbeidet med), Yoko OnoJohn LennonAllen GinsbergNorman MailerGeorge MaciunasSalvador Dali og Nam June Paik.

Utsnitt fra utstillingen i Oslo på Cinemateket.

I 1955 grunnla han tidsskriftet Film Culture, som eksisterte i over 40 år. Mellom 1958 og 1975 skrev han om film i New York-avisen The Village Voice. Han grunnla distribusjonsagenturet Film Makers’ Cooperative i 1961. I 1970 opprettet han Anthology Film Archives i New York som har over 120.000 filmtitler i sitt arkiv. Hilde Heier er en av de få norske filmskapere som har fått vist sine filmer i dette filmkunstens mekka.

Tidlig på våren 1964 filmet han The Brig, opprinnelig en teaterforestilling skrevet av Kenneth H. Brown og iscenesatt av Judith Malina og Julian Beck for The Living Theatre i New York. The Brig ble den siste store forestillingen som teateret satte opp i New York på 1960-tallet. Jonas Mekas filmet hele forestillingen med et håndholdt kamera i løpet av en natt. Senere klippet Adolfas det til et helhetlig verk på bare 68 minutter, ettersom filmen nærmest var uutholdelig å se. Filmen og forestillingen utspiller seg i et marinekorpsfengsel der vaktene med vold og skrikende ordre bryter ned fangene. Denne svart-hvite filmen, med sin suggestive lydbearbeiding, skildrer først og fremst hvordan en fange, som spilles av Warren Finnerty, brytes ned nærmest til et dyr. Filmen vant pris for beste dokumentar på festivalen i Venezia i 1964.

Mekas i Oslo

I 2005 representerte Mekas Litauen på Veneziabiennalen. I 2009 besøkte han Oslo, invitert av Office for Contemporary Art, med en filmserie viet temaet Whatever happend to Sex in Scandinavia? I den forbindelse ble han intervjuet av filmforskeren Jon Inge Faldalen for rushprint.no. Der uttalte han bl.a.: «’Andy Warhols kunst tok utgangspunkt i ikoniske bilder som alle kunne kjenne igjen, som Mao eller Marilyn Monroe, og malte eller filmet dem. Jeg foreslo at vi skulle filme Empire State Building, og han likte ideen. I dag ville dette vært lett, men intet kamera kunne ta opp mer enn 30 minutter på den tiden. Kameraet var låst fast på en tripod i samme innstilling, slik at det ikke er noen forandringer i utsnittet. Dog var det et vindu mellom Rockefeller og Empire, hvor du innimellom kan se meg reflektert’, lo han.»

Empires statiske stil skiller seg fra Mekas’ tidligere, dokumentarer med rastløst flyktige ansikter, gester og lyder. «Mange av filmene mine er én lang tagning, og noen ganger beveger jeg ikke kameraet i det hele tatt. Det essensielle er det som skjer, og jeg tillater kameraet å bare se», sier han.

Mekas har hatt to perioder i sitt kunstneriske arbeid: Med Bolex-kameraet kunne han manipulere virkelighetens rytme med skifte av hastighet og lys – lik jazzimprovisasjon. Med videokameraet forandrer han verken hastighet eller lys.

Mekas’ seneste produksjon, Lithuania and the Collapse of the USSR (2008), illustrerer overgangen mellom disse periodene.

The Jump

I Mekas’ fotspor

Litauen er på mange måter dokumentar-nasjonen blant de baltiske landene. Regissør Giedrė Žickytė, kjent for en filmatisering av Mesteren og Tatyana – vist på Baltiske filmdager for noen år siden – arbeider i Mekas’ ånd, med menneskelige, pågående og intense bilder. Filmdagene viser bl.a. hans The Jump, som beskriver en hendelse fra 1970, hvor den litauiske sjømannen Simas Kudirka, hopper om bord på et amerikansk kystvakt-skip fra sitt eget, og ber om asyl. Dette ble en meget omtalt og delikat sak under den kalde krigen.

Cinemateket viser Tod Haynes Cannes-dokumentar Velvet underground
i tiden 15 – 21 oktober – tilegnet Jonas Mekas!
Se også Baltiskefilmdager.com og cinemateket.no

Avatar photo
Jan Erik Holst
Holst er utdannet ved Filmvetenskapliga Institusjonen og senere ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Han har vært filmklubb-leder, kinosjef, filmkritiker, filmprodusent og universitets- og høgskolelærer i film og direktør i Norsk filminstitutt fra 1988 - 2014.

Du vil kanskje også like