Anarkismen i norsk partipolitikk

VALG 2017

Hvilke partier er mest opptatt av personvern, folkeavstemninger, fredsarbeid, økologi og lokalt selvstyre? Vi har gått igjennom partiprogrammene før høstens valg.

Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Norske velgere som vil trekke landet i en mer anarkistisk retning, har en liten utfordring: Det finnes ikke noe anarkistisk parti på Stortinget. Samfunnspartiet er det eneste erklærte anarkistpartiet som har hatt representanter i kommunestyrer i nyere tid. To av deres mest kjente politikere er høyesterettsadvokat Tor Erling Staff og fargerike Øystein Meier Johannessen. De fleste stortingspartiene er livredde for å bli assosiert med anarkismen, men Ny Tids gjennomgang av partiprogrammene viser at norsk politikk er mer anarkistisk enn de aller fleste politikere ønsker å vedkjenne seg.

Fem spørsmål. Anarkisme er latin for «uten hersker». Ny Tid har valgt ut fem anarkistiske kjernespørsmål og sett nærmere på partienes fokus på disse. Det første temaet er personvern og overvåkning. En aktuell skillelinje her er om partiene er for eller mot digitalt grenseforsvar (DGF), det vil si overvåkning og lagring av den jevne nordmanns nettbruk. Tema nummer to handler om internasjonal solidaritet, fredsarbeid og innstillingen til atomvåpen. Spørsmål tre gjelder lokalt selvstyre kontra sentralstyring, mens
det fjerde går på direktedemokrati og folkeavstemninger. Det femte og siste temaet dreier seg om økologi, miljøvern og klima.
Begrepet autonomi står sentralt i anarkismen, og de fem kriteriene er alle sentrale for å oppnå individuell, lokal autonomi og internasjonale fellesskap. I dag drives ingen stater med et rent anarkistisk system, men blant annet Norge og Sveits har tydelige anarkistiske trekk: Sveits med sine mange selvstyrte regioner og utstrakte bruk av folkeavstemninger lokalt, regionalt og nasjonalt; Norge med sin desentraliserte politiske struktur der offentlige oppgaver og makt er fordelt mellom kommuner, fylker og stat. Her til lands har vi også sterke lover som sikrer stor grad av offentlig innsyn, og vi har institusjoner som Datatilsynet som skal beskytte borgerne mot overvåkning utført av både private og statlige aktører. Personvernet har de siste årene vært under sterkt press grunnet både datalagringsdirektivet (DLD) og nå DGF.

Miljøpartiet De Grønne. MDGs partiprogram er i stor grad i tråd med anarkistiske prinsipper. Partiet har en solid personvernpolitikk og vil blant annet «sikre at inngrep i borgernes kommunikasjon, uten den enkeltes uttrykkelige samtykke, bare skjer under domstolkontroll og når det foreligger konkret mistanke om kriminell adferd hos den enkelte». Med denne formuleringen går MDG imot alle forslag som innebærer automatisk lagring av det vi gjør på nettet. MDG går lenger enn alle andre partier i sitt program og vil ha slutt på at den svenske staten overvåker nordmenns nettbruk. Partiet vil «kreve slutt på Sveriges overvåkning av norsk internett-trafikk gjennom FRA-loven («Lag om ändring i lagen om försvarsunderrättelseverksamhet, red.anm.), samt all annen tilsvarende masseovervåkning utført av andre stater».
Også på områdene fredsarbeid, internasjonal solidaritet og i arbeidet mot atomvåpen utmerker MDG seg: «Norge skal ta en ledende rolle mot atomvåpen, [og] ha en langt mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport for å hindre at norskproduserte våpen ender opp i land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd,» skriver de.
Partiet vil at «minst én prosent av nasjonalinntektene skal gå til bistand og internasjonal solidaritet».

Norsk politikk er mer anarkistisk enn de aller fleste politikere ønsker å vedkjenne seg.

Når det kommer til mer lokalt selvstyre og en begrenset sentralmyndighet, vil partiet «plassere flere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo for å bidra til mer regional utvikling i hele landet» og «sette i gang en større offentlig utredning om en demokratireform som skal gi økt maktspredning og ruste demokratiet for det 21. århundre». MDG tenker også nytt når det kommer til mer demokrati og folkeavstemninger. Partiet vil «innføre en nasjonal forslagsrett der borgerne kan få en sak behandlet på Stortinget med et tilstrekkelig antall underskrifter». MDG har også spor av økoanarkistisk tenkning i formuleringen: «Veien mot et samfunn i økologisk balanse går gjennom dyp solidaritet og ansvar på tvers av landegrenser og generasjoner. De Grønne er overbevist om at den beste grobunnen for dette er økt deltakelse, mer medvirkning, involvering og ansvarliggjøring.» At MDG har en klar og tydelig profil på økologi, miljø og klima er rimelig godt kjent fra før, noe som gjør det lite overraskende partiet er dét som har størst fokus på disse temaene i programmet. Tydeligst kommer deres politiske fanesak frem idet de vil «fase ut, på en ansvarlig måte over en 15-årsperiode, den norske olje- og gassproduksjonen». Partiet vil også verne Lofoten, Vesterålen og Senja.

Sosialistisk Venstreparti. SV får også uttelling på fem av de fem punktene. Partiet vil blant annet nedsette en ny overvåkningskommisjon: «SV vil ha ei kartlegging av summen av overvåkning som nordmenn utsettes for, og utarbeide effektive tiltak mot overvåkning og krenkelser mot personvernet.» Videre skriver partiet at de vil «gå mot innføring av et såkalt digitalt grenseforsvar og alle andre tiltak som fører til masseovervåkning av norske borgere. SV ønsker å utrede og iverksette tiltak som styrker vårt digitale grenseforsvar uten masseovervåkning».
Partiet er også klart og tydelig omkring fredsarbeid, internasjonal solidaritet og kamp mot atomvåpen: «Norge må ta lederrollen i kampen for å forby atomvåpen. Som en av verdens ledende eksportører av våpenteknologi og ammunisjon har Norge et særlig ansvar for å forbedre nasjonal kontroll av våpeneksport.»
På området lokalt selvstyre/liten sentralstat vil SV «styrke det regionale folkevalgte nivået ved å flytte makt fra statlig nivå». Programmet har gjennomgående formuleringer om å styrke innbyggernes innflytelse i lokalsamfunnet. SV er også det eneste partiet som vil at borgerne aktivt skal kunne stemme direkte over hvordan kommunene bruker pengene sine: Partiet vil «innføre mulighet for deltakende budsjettering i kommuner og bydeler. Med deltakende budsjettering får alle innbyggerne muligheten til å delta aktivt i utformingen av sitt lokalsamfunn».
I det fjerde temaet, mer direktedemokrati og folkeavstemninger, åpner SV for å «utvide bruken av folkeavstemninger i viktige spørsmål for Norge. I dag tas for mange viktige beslutninger uten at befolkningen er spurt til råds», står det å lese i programmet.
På miljøområdet vil SV ha varige petroleumsfrie områder rundt Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, Skagerrak, iskanten, polarfronten og Jan Mayen. SV har også, i likhet med MDG, en rekke andre troverdige konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp og bedre økologien.

Venstre. Mens SV og MDG deler førsteplassen, ender Norges eldste parti på tredjeplass med sin vektlegging av fire av de fem områdene. Venstre er det partiet som har flest håndfaste forslag til tiltak for personvern. De er mot digitalt grenseforsvar, vil beholde kontanter som betalingsmiddel og styrke Datatilsynet. Partiet vil også sette ned en ny personvernkommisjon som ser på ulike problemstillinger knyttet til overvåkning. Partiet krever at data som blir samlet inn fra åpne kilder som Facebook og Twitter skal anonymiseres. Venstre vil «fjerne de utvidede fullmaktene til dataavlesing som politiet fikk i 2016. [Vi] vil hindre at politiet blir et tankepoliti».
Når det kommer til fredsarbeid, internasjonal solidaritet og atomvåpen vil Venstre «arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen» og at «Norge må være en pådriver for å få alle atommakter til å underskrive og iverksette prøvestansavtalen for atomvåpen». Partiet er, i likhet med SV og MDG, tydelige på at norske våpen og militært utstyr ikke skal komme i hendene på diktatorer: «Venstre vil ha forbud mot salg av militært materiell til autoritære regimer,» skriver de. Programmet vektlegger også at bistanden i økt grad skal fremme demokrati og menneskerettigheter. Mens SV og MDG har programfestet at de vil bruke minst én prosent av BNP på bistand, har Venstre ikke noe konkret tall.
På området lokalt selvstyre/begrenset sentralstat markerer Venstre seg: «For mange oppgaver og beslutninger er i dag både byråkratisert og sentralisert. Venstre vil derfor redusere byråkratiet og flytte mer makt og myndighet nærmere folk.» De vil spre statlige arbeidsplasser ut av Oslo, gi kommunestyrene adgang til å vedta mistillit mot ordføreren og gi velgerne mulighet til å stryke kandidater ved lokalvalg. Mer demokrati og folkeavstemninger er saker Venstre har frontet tidligere. Programmet av i dag inneholder en god del om overføring av makt fra staten til regionene og kommunene, men ingenting om økt bruk av folkeavstemninger eller mer direktedemokrati.
Venstre markerer seg derimot på miljøområdet og vier hele 35 sider av programmet sitt til denne saken: De vil ha et økologisk grunnkart over Norge, og varig vern av Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten, kystnære områder av Finnmark, ved iskanten og polarfronten. De vil også totalforby sjødeponering fra gruver, og forby plastposer. Målet er at Norge skal bli et nullutslippssamfunn innen 2050.

Senterpartiet. Senterpartiet skårer på tre av de fem punktene. På overvåkning og personvern skriver de at de «skal ivareta personvernet i en tid der de tekniske mulighetene til overvåkning og kontroll øker kraftig». Men: «Når det gjelder ekstremisme, terror og overgrep mot barn er Senterpartiet villige til å tillate nødvendig overvåkning og omfattende samarbeid mellom land for å hindre slik alvorlig kriminalitet.» Det finnes imidlertid ingen konkrete forslag i Sps program som tyder på at partiet vil kjempe for økt personvern .
Sp uttrykker tydelig at de vil at Norge skal jobbe for en internasjonal bindende avtale som forbyr atomvåpen. Norge skal «gå foran som et rikt land i kampen mot fattigdom» og «fortsatt ha en ambisiøs politikk for utviklings- og nødhjelp». Partiet vil at Norge skal bruke minst én prosent av nasjonalinntektene på u-hjelp.
Styrking av det lokale selvstyret og en mindre sentralstat er Sps fanesaker, og programmet handler derfor mye om dette. «En mindre statsadministrasjon og flere ressurser til tjenesteproduksjon vil øke både kvalitet og omfang på alt fra politi til helsetjenester. I tillegg må hver enkelt få større ansvar og makt over eget liv og eiendom. Å slippe å søke eller melde fra til staten eller kommunen er desentralisering i praksis,» hevder programmet.

Det er verdt å merke seg at Frp har et punkt om å slette illegitim gjeld som tynger mange utviklingsland, som eneste parti.

Sp vil kreve en folkeavstemning om EØS-avtalen, men skriver ingenting om økt bruk av folkeavstemninger og direktedemokrati. På miljøområdet vil partiet blant annet at all offentlig transport skal være fossilfri og at Norge tar et lederansvar for å nå målene i Paris-avtalen. Sp krever blant annet at alle bæreposer skal være biologisk nedbrytbare.

Kristelig folkeparti. Krf får uttelling på to og et halvt av Ny Tids fem anarkistiske parametere; det halve poenget får de for sitt engasjement på personvern- og overvåkningsområdet. Partiet var imot datalagringsdirektivet, men i dette partiprogrammet skriver Krf at de vil «sette ned et offentlig utvalg som skal utrede personvernets stilling i Norge».
Krf markerer seg sterkt på områdene fredsarbeid og internasjonal solidaritet samt i atomvåpenkampen: «Krf vil arbeide for et humanitært løft for et forbud mot atomvåpen og ønsker at Norge skal være en sentral aktør i dette arbeidet,» skriver de. Partiet vil også stanse all eksport av norske våpen og militært materiell til autoritære diktaturer som bryter grunnleggende menneskerettigheter. Én prosent av Oljefondet skal investeres i utviklingsland, én prosent av BNP skal gå til utvikling, og bistanden skal vris inn mot land som jobber for demokrati og menneskerettigheter.

Norge og Sveits har begge tydelige anarkistiske trekk.

Krf er også opptatt av mer lokalt selvstyre og mindre stat. Partiet vil overføre flere oppgaver fra stat til kommune, og understreker viktigheten av lokaldemokratiet. Krf ønsker en ny folkeavstemning om EU, dersom dette blir aktuelt.
Partiet vil også ha varig vern mot oljevirksomhet i sårbare soner, i likhet med SV, MDG og Venstre, og partiet vil at Norge skal redusere klimautslippene med 40 prosent innen 2030 og bli karbonnøytralt innen 2050.

Arbeiderpartiet. Norges største parti får to av fem poeng. Ap vil ha en gjennomgang av hvordan personvernet kan sikres i justissektoren, men har ingen forslag hverken for å forhindre utidig overvåkning eller for å styrke personvernet generelt. Derimot har partiet mange forslag på områdene fredsarbeid, internasjonal solidaritet og atomvåpen. De vil gi minst én prosent av BNP til bistand, og ønsker å jobbe for en balansert og gjensidig atomnedrustning som skal ende i et internasjonalt forbud mot kjernevåpen. Ap vil ha sluttbrukererklæring for norske våpen som blir solgt til NATO, men at dette skal komme først når det blir innført av samtlige land.
Aps program har ingen punkter nedfelt om områdene lokalt selvstyre og nedtoning av sentralstaten. Partiet skriver at de ønsker sterkere regioner, men ingenting håndfast om hva slags overføringer staten skal bidra med. Aps program inneholder ingenting om direktedemokrati og folkeavstemninger.
På økologi-, miljøvern- og klimaområdet vil Ap blant annet at Norge skal være karbonnøytralt og redusere utslippene med 40 prosent innen 2030.

Fremskrittspartiet. Frp får to og et halvt av fem poeng. Liberalistene har tradisjonelt vært mot overvåkning og kjempet mot datalagringsdirektivet, men Frp ser nå ut til å ha snudd, i og med at de åpner for masselagring av datatrafikkinfo og DGF: «Ved opprettelsen av et digitalt grenseforsvar skal personvernet ivaretas og ha høy prioritet,» skriver de.
På punktet fredsarbeid, internasjonal solidaritet og kamp mot atomvåpen får Frp null poeng: De har ingen tallfesting av hvor mye som skal gå til bistand, og ingenting om kampen mot atomvåpen. Men partiet er tydelig på at Norge bare må yte bistand til land som respekterer menneskerettighetene.
Det er verdt å merke seg at Frp har et punkt om å slette illegitim gjeld som tynger mange utviklingsland, som eneste parti. Gjeldslette er en solidarisk handling som vil ha stor betydning for land som strever med nedbetaling av gjeld tatt opp av diktatorer.
Frp vil overføre en rekke oppgaver fra staten til fylkene og kommunene, men legge ned fylkeskommunen. De vil ha mer demokrati og folkeavstemninger: «at folket gjennom folkeavstemninger skal gis adgang til å avgjøre viktige politiske saker». Partiet vil ha folkeavstemninger der det er samlet inn signaturer fra over ti prosent av de stemmeberettigede.
På miljø- og klimafronten har Frp ingen politikk som vil bedre økologien, og partiet åpner for mer oljevirksomhet.

Høyre. Liberalkonservative Høyre kommer nederst på Ny Tids rangering, og får uttelling på bare ett av de fem punktene. Partiet ønsker digitalt grenseforsvar, og gikk imot forslaget i FN om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Høyre skriver i sitt program at de vil jobbe for å forhindre at flere skal få atomvåpen, men har ikke noe om forbud og avskaffing.
Høyre får derimot uttelling for at partiet ønsker desentralisering av makt. De vil «overføre flere oppgaver fra staten til kommunene og regionene på bekostning av staten». Høyre vil, i likhet med Frp, legge ned fylkeskommunene, men har ingenting nedfelt om folkeavstemninger/lokaldemokrati.
Programmet inneholder minimalt på områdene økologi, miljøvern og klima. Partiet åpner for konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Høyre vil også fjerne målet om at 15 prosent av norsk matproduksjon skal være økologisk.

Anarkistisk inspirert. Konklusjonen etter vår gjennomgang av alle partiprogrammene, er at samtlige norske partier omtaler anarkistiske grunnverdier og delvis omfavner disse. Vi finner en gjennomgående opptatthet av folkestyre og desentralisering; spesielt SV og MDG, etterfulgt av Venstre, har tydelige trekk som sammenfaller med anarkistisk tenkning. Da Ny Tid kontaktet samtlige stortingspartier, var det ingen som så på seg selv som anarkistisk inspirerte. Partiprogrammene viser imidlertid noe litt annet.

Les også sidesaken om Anarkismen i Norge

Les også i forbindelse med valget om Cannabiskulturbyen

 

---
DEL