Amnesty: – Norge bryter FN-rettighet

Stortingspolitikere er uvitende om at adgangen til militærnekting faller bort i krig. – Dette må diskuteres, sier Odd Roger Enoksen i Sp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er allment kjent at enhver av samvittighetsgrunner kan nekte militærtjeneste i Norge. Men etter norsk lov gjelder dette bare så lenge myndighetene ikke definerer at vi ligger i konflikt med andre land.

Den norske militærnekterloven er klar på dette punktet. I paragraf 9 står det følgende svart på hvitt: «Ved mobilisering eller annen innkalling til krigstjeneste eller til ekstraordinær tjeneste i fred har søknad om fritaking etter denne lov eller sak for domstolene ingen innvirkning på den vernepliktiges tjenesteforhold.»

Sagt på en mer folkelig måte: I krig og ekstraordinære situasjoner, kan du ikke nekte militæret. Og sagt i en mer aktuell kontekst: Hvis Norge per definisjon i dag er i krig på grunn av hendelsene under og etter den 11. september, kan din rett til å søke siviltjeneste bli tatt fra deg.

– Dette er brudd

– Det kan jeg si med en gang; dette er brudd på menneskerettighetene. Og det bør vi i Amnesty jobbe med og ta opp, sier Jon Peder Egenes i Amnesty International Norge.

Verken han eller mange andre menneskerettighetseksperter Ny Tid har snakket med var klar over denne siden ved militærnekterloven.

– Nei, jeg kjenner ikke bakgrunnen for dette, så det vil jeg ikke uttale meg om. Men det spørs om ikke nekting under krig og krise kan sees på som situasjonsbestemt nekting, noe FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ikke åpner for, sier Asbjørn Eide ved Institutt for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo.

– Konvensjonen sier ikke spesifikt at man har rett til å nekte militæret, men internasjonalt er det en klar bevegelse i den retning, legger Eide til, som har vært medlem av FNs menneskerettighetskomité som overvåker at medlemslandene handler i samsvar med konvensjonen for sivile og politiske.

– Vil ikke nå fram

Heller ikke Gro Hillestad Thune, tidligere medlem av Europarådets Menneskerettighetskommisjon, kjenner denne siden av norsk militærnekterlov særlig godt.

Men hun tviler på at en norsk militærnekter vil nå fram med en slik sak i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Artikkel 4 slår riktignok fast at man ikke kan tvinge noen til slaveri eller tvangsarbeid. Men punkt 3 i artikkelen gir unntak for blant annet militærtjeneste.

– Sett at Norge på grunn av krigen i Afghanistan hadde flyttet deg over i de militære rullene, og du gikk til Strasbourg og anla sak fordi du mente dine rettigheter var krenket. Da ville nok myndighetene sannsynligvis vise til artikkel 4, punkt 3 og hevde at de var i sin fulle rett, mener hun, og legger til:

– Man kan henvise til menneskerettighetenes ånd, man kan si at retten til å nekte militæret samsvarer med humanitære prinsipper; men sånn på sparket tviler jeg på om man vil nå fram juridisk.

– Samme overbevisning i krig

Jon Peder Egenes mener imidlertid at retten til samvittighetsfritak er en klar del av menneskerettighetene. Amnesty International har ved flere anledninger tatt opp saker til soldater som har nektet krigstjeneste av samvittighetsgrunner.

– Under Golfkrigen var det for eksempel en britisk soldat som nektet å delta da han skulle sendes i krigen mot Irak, og vi har hatt tilsvarende saker med russiske soldater som ikke ville delta i krigen i Tsjetsjenia, forteller han.

– Menneskerettighetskommisjonen har slått fast at det er en menneskerett å nekte militæret. At norsk lov ikke gir adgang til siviltjeneste i krig og krigslignende situasjoner mener vi bryter med den retten. Det har vi ikke fulgt opp godt nok, slår Egenes fast.

Hovedtillitsmann for sivile vernepliktige Terje Karlsen er glad for at Amnesty vil ta tak i en sak som de mange ganger tidligere har påpekt.

– – Vi har jo samme overbevisning selv om det er krig. En kritisk holdning til vold som konfliktløsning er ikke noe som bare gjelder i

fredstid. Sivilarbeidere har i alle år kritisert denne lovparagrafen, sier Karlsen.

– Meget betenkelig

Leder for Norges Fredsråd, Fredrik Heffermehl, stiller seg helt og fullt bak Amnestys beskrivelse.

– Dette er ganske påfallende. Jeg er enig i Amnesty; denne formen for bortfall av samvittighetsfrihet i gitte situasjoner, er meget betenkelig, og et brudd på menneskerettighetene, sier Heffermehl.

På spørsmål hvorvidt han ser muligheten for at myndighetene i dagens situasjon kan komme til å sette til side retten til å søke siviltjeneste, svarer han følgende:

– Det er egentlig ikke noe grunnlag for å snakke om at Norge er i krig. Men vi har gått inn i en tilstand med veldig grove brudd på folkeretten og alarmerende signaler på tilsidesettelse av ordninger i FN og Nato. Man kan derfor ikke utelukke noe. Med dagens høyteknologiske militærvesen, skal det imidlertid mye til for at behovet for mannskap blir så stort at dette får praktisk betydning for militærnektere, mener Heffermehl.

Militærnektere i kakebua

En vernepliktig som har møtt til militærtjeneste, blir ikke lenger dimittert i det øyeblikket vedkommende søker seg over til siviltjeneste. I stedet holdes militærnekteren tilbake i militær stilling inntil 4 uker, før dimittering.

Det vedtok Stortinget i den nye militærnekterloven, som trådte i kraft 1. januar 2000.

Tidligere hadde enhver vernepliktig som var innkalt eller møtt til militærtjeneste, rett til å forlate militærkasernene umiddelbart etter søknad om siviltjeneste.

– Dette er ille, og jeg mener at også dette kan sees på som brudd på menneskerettighetene, sier hovedtillitsmann for sivile vernepliktige i Norge, Terje Karlsen.

Karlsen forteller at det i det siste har kommet mange rapporter på hvordan denne lovendringen har utartet seg for de som søker siviltjeneste etter innkalling til militærtjeneste.

– På Setermoen blir de som nekter militæret innlosjert i kakebua. Riktignok blir de ikke låst inne, men dette oppleves selvfølgelig som en straff. I tillegg blir de beordret til lange arbeidsdager på 14-15 timer, for eksempel på kjøkkenet. Ikke det at det er noe galt i å skrelle poteter. Men ved å holde militærnekterne tilbake i fire uker, innlosjere dem i kakebu og gi dem drittjobber, forsøker de tydeligvis å skremme dem fra å søke siviltjeneste, sier Karlsen.

Lederen for Norges Fredsråd, Fredrik Heffermehl, er ikke mindre krass og nådeløs i sin karakteristikk:

– Dette er fullstendig uakseptabelt, maktmisbruk og mobbing av folk. Lovendringen og eksemplene på hvordan 4-ukers-regelen praktiseres er jo å stille folk under utrolig og umennesklig press.

Politikere kritiske til loven

Ny Tids ringerunde til stortingspolitikere i forsvarskomiteen avslører en stor mangel på kunnskap om militærnekterloven. Ingen av representantene Ny Tid snakket med visste at militærnekting i krig og ekstraordinære situasjoner er ulovlig.

Også kunnskapen om lovendringen fra i fjor som gir forsvaret anledning til å holde militærnektere tilbake i militær stilling inntil fire uker, er mager.

Ny Tid spurte politikerne følgende spørsmål:

1. Kjenner du til at militærnekterloven ikke gir adgang til militærnekting dersom det foreligger en innkalling til krigstjeneste eller til ekstraordinær tjeneste?

2. Hva er kommentaren din til at Amnesty International mener at Norge med dette bryter menneskerettighetene?

3. Er Norge i krig eller i en ekstraordinær situasjon på grunn av at vi gjennom Natos paragraf 5 har stilt oss bak USAs krigføring i Afghanistan?

4. Hva mener du om at vernepliktige som nekter militæret etter at de er innkalt eller har møtt til tjeneste, kan holdes tilbake i militær stilling inntil fire uker?

Odd Roger Enoksen (Sp)

1. Jeg må nok innrømme at dette er en ny problemstilling for meg. Men heldigvis har ikke dette vært en aktuell problemstilling det siste tiåret. For dette går jeg ut fra handler om krigstjeneste hjemme i Norge, ikke tjeneste i utlandet, som for eksempel i Kosovo eller Afghanistan. Utenlandstjenester for menige er jo basert på frivillighet. Sp var for øvrig mot beordring av offiserer til utenlandsoperasjoner, men ble nedstemt.

2. Javel, ja, mener Amnesty det. Hvis det er korrekt at Norge med dette bryter menneskerettighetene, kreves debatt om spørsmålet. Norge kan ikke ha lover som bryter med menneskerettighetene.

3. Vel, med utgangspunktet i artikkel 5 i Nato-traktaten så kan man vel si… Er dette noen diskusjon da?

Åse Wisløff Nilsen (KrF)

1. Nei, det visste jeg ikke. Jeg synes det høres rart ut at det skal være forskjeller på lover i krig og i fred. Lovverket har jo nylig tillatt endring av synspunkt i motsatt retning. Dersom du vil søke deg tilbake til militærtjeneste i krig, så aksepteres det. Vi har imidlertid fått vite fra Justisdepartementet at det ikke stemmer at man ikke kan søke siviltjeneste i krigssituasjoner, så dette må jeg ta forbehold om.

2. Hvis det er riktig det Amnesty sier, så må vi se nærmere på dette.

3. Vi er i krig mot terrorisme, og dette har ført til høyere beredskap i Norge. Men dette har ingen innvirkning på folks rett til å nekte militæret i dag.

4. Det kan være belastende for en søker å måtte utføre militærtjeneste inntil søknaden om overføring til siviltjeneste er avgjort, selv med en fire ukers frist. Under justiskomiteens arbeid med denne endringen i militærnekterloven, forutsatte derfor flertallet – bestående av KrF, Ap og Sp – at dette er vurdert i forhold til menneskerettighetene, og at ordningen ikke vil stride mot disse. Flertallet understrekte også behovet for å få en avgjørelse tidligere enn fire uker. Men hvis det er så at praksisen om rask saksbehandling ikke følges, og militærnektere føler ordningen utilfredsstillende, vil vi se nærmere på saken.

Bjørn Hernes (H)

1. Ja vel… Militærnekterne er nok ikke enige, men jeg synes det er logisk og riktig. Det er noe annet når huset brenner, enn når det er brannøvelse.

2. Dette er et gammelt stridsspørsmål med Amnesty, akkurat som spørsmålet om dødsstraff skal tillates i krig, hvor jeg tilhører dem som er tilhenger av det.

3. I denne konteksten er vi ikke i krig. Når det gjelder utenlandsoppdrag, så er den basert på frivillighet for menige. Når det gjelder befalet, så kan de av dem som har blitt offiserer etter at den nye loven trådte i kraft bli beordret til utenlandstjeneste, noe jeg er tilhenger av.

4. Det synes jeg er aldeles utmerket. De har hatt all verdens tid til å bestemme seg før de blir innkalt til militæret. Forskriftene sier dessuten så vidt jeg husker at de skal settes til sivilt arbeid mens de holdes tilbake, som for eksempel kjøkkentjeneste. Dette er helt greit.

Kjetil Bjørklund (SV)

1. Nei, det var jeg ikke klar over. Dette er en interessant problemstilling, og jeg forutsetter at militærnektere ikke innkalles til militærtjeneste, og at nektingsmuligheten opprettholdes også i krig. Vi vil se nærmere på saken dersom lovverket praktiseres annerledes.

2. Hvis Amnesty sier det, så bekrefter det mitt poeng: Militærnektere skal ikke sendes i krig. Dersom norsk lov ligger i konflikt med menneskerettighetene, må vi se nærmere på dette lovverket.

3. Vi er ikke i en krigssituasjon som tilsier at vi kan tvangsmobilisere militærnektere. Det er derfor det prinsipielle i saken som er interessant.

4. Vi er helt klart uenig i denne lovendringen. SV mener at man automatisk skal dimitteres når man nekter militæret og søker om siviltjeneste.

Ingen kommentar

Ny Tid gjorde gjentatte forsøk på å få synspunkter fra komitéleder Marit Nybakk (Ap) og Per Roar Bredvold (Frp), for å få med alle partiene representert i forsvarskomiteen.

Bredvold ga aldri noen tilbakemelding på henvendelsene, mens Marit Nybakk, etter først å ha bedt om å få oversendt spørsmålene, rett før avisa gikk i trykken ga beskjed til Ny Tid via sentralbordet på Stortinget om heller å snakke med justiskomiteens leder Trond Helleland.

Helleland er imidlertid Stortingsrepresentant for Høyre, og kan følgelig naturligvis ikke si noe om Aps synspunkter i denne sammenheng.

---
DEL

Legg igjen et svar