Amnesti. Nå.

Over 30.000 mennesker bor såkalt illegalt her i landet. Det er på tide at Stoltenberg-regjeringen ikke viser seg verre enn Berlusconi og Sarkozy: Tilby amnesti. Alle bør med.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

LEDER I NY TID 01.10.2010: Endring. «Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres.

Jeg vil at du etter å ha lest denne boken skal løfte blikket og se verden annerledes. Jeg vil at du skal se perspektiver, ikke detaljer. Jeg vil at du skal se solnedgangen i horisonten og ikke skjermen på datamaskinen din. Jeg vil at du skal tenke på hva som er viktig, tenke på hva du har, før du tenker på hva du mangler. Jeg vil at du skal kjenne livet ditt så sterkt – at du blir svimmel av det. Av det livet du har. Og hvor takknemlig du bør være for at du er heldig. Jeg vil at du skal kjenne på følelsene i hjertet ditt, jeg vil at du skal være ærlig med deg selv.

Jeg vil så gjerne at du ser.»

Slik lyder prologen i det som er en av høstens viktigste og mest perspektiverende bøker i Norge: Ulovlig norsk (Pax).

Boka er skrevet av 25 år gamle Maria Amelie fra «Kaukasus», hun ønsker ikke presisere detaljen om hun er fra nord, sør, øst eller vest i denne regionen – det som alle andre er så opptatt av. Hun har øyensynlig sett nok detaljer til å kunne verdsette de allmennmenneskelige perspektivene.

Skatteønske

Og derav denne bestselgende boka. Ulovlig norsk er revet ut av bokhandlerhyllene i tusenvis – etter en massiv mediedekning 10. september, dagen etter at Ny Tids nettsider avslørte den inntil da anonyme forfatterens identitet.

For første gang har en papirløs flyktning stått fram med navn og bilde på denne måten i Norge. Og den tidligere NTNU-studenten har vist seg å være en helt annen enn en typisk «ulovlig papirløs», slik politikere på velgerjakt har yndet å framstille dem. Maria Amelies største ønske, etter åtte år i Norge, er å få betale skatt til statskassa – i motsetning til det en rekke Frp-politikere har sagt de ønsker å bruke pengene sine på.

Men ett perspektiv har tydeligvis blitt borte i den massive omtalen av boka og skjebnen til den unge kvinnen: Hva hennes beretning har å si for norsk politikk som sådan, altså overfor de 32.000 andre papirløse her til lands. De som lever evig frykt for å bli kastet ut av landet og til en verre tilværelse, muligens død.

Bortsett fra Studentersamfundet i Trondheim, som sist uke krevde at regjeringen utreder amnestiordninger, kan vi ikke se at noen instanser eller politikere har tatt opp bokas underliggende politiske budskap. Det vil være på tide å gjøre. For mens Norge i praksis avviser enhver pragmatisk løsning, er normen i Europa at man gir også tidligere ulovlige opphold.

Sveriges forbilde

1,7 millioner papirløse i resten av Europa har fått lovlig opphold mellom 2003 og 2008, etter 22 ulike programmer for å inkludere såkalte «illegale personer». En rapport fra Centre for Migration Policy Development påpeker at både Spania, Sverige, Hellas, Italia, Frankrike og Nederland har innlemmet papirløse som Maria Amelie i sitt land.

I 2002-2003 ga selv Silvio Berlusconi opphold til 600.000 papirløse innvandrere, har Dag og Tid minnet om. I Nederland ga de amnesti til 30.000 i 2006. I Sverige fikk 17.000 det samme i 2005.

Men i Norge? Ingen. Her er det knapt mulig å nevne saken politisk. I kontrast har både George W. Bush og Barack Obama frontet muligheten for å innlemme 12 millioner «illegale innvandrere» til USA.

Gi amnesti

Konsekvensen av den modige boka Ulovlig norsk burde bli den samme her. Istedenfor regjeringens kostbare mål om å uttransportere 6000 «illegale innvandrere» i 2010, ofte på chartrede fly, burde regjeringen heller bruke skattepengene «våre» på en inkludering som er billigere.

Det ville antagelig bli langt flere penger å rutte med for oss alle dersom regjeringen heller prioriterte å gi amnesti til de fleste av landets 32.000 papirløse. Kan vi håpe på et utspill før jul? Før neste valg?

Da kan vi kanskje også en gang gjøre Maria Amelies epilogfilosofi til vår egen:

«Mens jeg skrev denne boken, forsto jeg at denne historien ikke bare handler om meg, en asylsøkerjente som kom til Norge, ble en illegal innvandrer og hadde mye flaks. Det ble en historie om perspektiver som utvidet horisonter slik at man kom til nye land.»

---
DEL